Bygdeforskning deltar i et nytt EU-prosjekt som skal studere hvordan de små brukene bidrar til verdens ernæring og matsikkerhet. Prosjektdeltagerne har nylig deltatt på kick-off i Èvora, Portugal.
Den overordnede ambisjonen til prosjektet er stor. Målet er å synliggjøre hvilket bidrag et småskala landbrukssystem har i den totale matsikkerhetssituasjonen. Et bredt empirisk grunnlag må til for å studere et slikt spørsmål. Prosjektet har valgt ut 30 referanseregioner i Europa og Afrika innenfor ulike matsystemer. Bygdeforskning skal studere småbrukene i Norge sin rolle.
? Vi gleder oss veldig til å få jobbe med et så kompetent team der vi skal utvikle kunnskapsfeltet sammen med så mange dyktige forskere. Det blir spennende å jobbe så tett med brukere både globalt og nasjonalt. Vi er veldig glade for at Utviklingsfondet og Norges bonde- og småbrukarlag er med i prosjektet, sier seniorforsker Hilde Bjørkhaug.
Prosjektet ledes av Teresa Pinto-Correia fra Universitetet i Èvora, Portugal.
Topp score
Et av målene til Horizon2020 er forskning for å løse de store samfunnsutfordringene, og dette prosjektet er en del av dette arbeidet. Prosjektet SALSA fikk tilslag i svært sterk konkurranse med andre konsortier. Prosjektet oppnådde 15 av 15 mulige poeng i evalueringen. Her er det både vitenskapelig kvalitet i prosjektet, gjennomføringsevne og betydning for samfunnet (impact) som vurderes. Prosjektet har en sterk samfunnsvitenskapelig forankring, og jobber tett med organisasjoner som har spesialområder på kunnskapsbygging og implementering. 17 partnere skal gjennomføre studiene, med tyngdepunkt i Sør- og Øst-Europa, i tillegg til Norge, Skottland, Tunisia, Kenya, Ghana og Kapp Verde.
Bygdeforskning ble invitert til å delta i kraft av sin ekspertise på feltet for å bidra med empirisk og teoretisk arbeid basert på case fra småskalaproduksjon i Norge.
Hvorfor Norge?
? Norge har bevart et relativt sett spredt, småskala bruksstruktur og selvstendige bønder som har betydning både for matsystemet, økosystemet og for sosio-kulturelle forhold på bygdene. Norge har gode forutsetninger for å levere småskala landbruk inn i et mangfoldig landbruks- og matsystem. Den norske landbruksmodellen har og har hatt høy legitimitet blant folk flest, sier Bjørkhaug.
Gårdene, systemene og rammebetingelsene
Områder i Europa hvor små bruk er størst representert er med. De ulike situasjonene de ulike landene befinner seg i, vil selvsagt bli viktig.
? Vi ønsker å få fram posisjonen til de små brukene i ernæringssammenheng og den etterspørselen som er i den regionen de små brukene er. Er de tilpasset behov og marked? Forhåpentligvis kan prosjektet bidra til å bedre konkurranseevnen og effektiviteten til de små brukene, og i enda større grad dyrke de unike kvalitetene både i produktene og produksjonsformene.
Gjennom analysene i de ulike regionene i Europa og Afrika vil man bygge et grunnlag for bedre og økt samarbeid innen forskning og utvikling i landbruk og matsektoren. De små brukene blir gjerne oversett i tradisjonell landbruksforskning, mener Bjørkhaug. Ved å få fram bidrag, variasjon, samarbeid, potensial og utfordringer skal prosjektet gi en bedre forståelse av småbønders rolle i mat- og ernæringssikkerhet.
? Dette er en del av sektoren som kanskje ikke har blitt sett på som like interessant i forskningen. Mulighetene er store i de ulike regionene, sier hun.
Kunnskapen fra prosjektet skal bli en del av en base for mer effektive og målrettede støtteordninger. Særlig skal prosjektet synliggjøre hvor i landbrukssystemet man best nyttiggjør seg ulike strukturer for landbruksproduksjon i ulike regioner.
Næringsnyttig og brukerrettet
Prosjektet har tett kontakt med brukere, og særlig relevante aktører innen politikk- og forvaltning. Målet er å skape en arena for felles erfaringsutveksling og kunnskapsbygging med småskala bønder og deres organisasjoner. Et høyt antall relevante organisasjoner er aktivt med i konsortiet, slik som FN sin landbruksorganisasjon FAO.
Bygdeforskning har gjennom flere år hatt forskningsprosjekt på temaet, som prosjektet det forskningsrådsfinansierte prosjektet AGRISPACE som ser på regionale særtrekk og potensialer med den varierte bruksstrukturen og naturen i Norge. Slik har SALSA både relevans for pågående arbeid, og vil dra nytte av dette.
Bytteøkonomi – hypermoderne tradisjonalitet
Et av områdene som skal studeres i prosjektet, er nye utviklingsmodeller i verdikjeden for mat. Systemene for foredling og distribusjon kan enten øke eller minske avstanden mellom forbrukeren og matproduksjonen. Hvordan kan små bruk bidra til å reetablere forståelsen for matproduksjonen blant forbrukeren? Prosjektet skal også undersøke eksistensen og muligheten i bytteøkonomien og andre uformelle markeder.
? Dette som man tidligere kanskje tenkte på som gammeldags eller lite utviklet, har nå økende popularitet. Det er voksende interesse for bytteøkonomi også i moderne forbrukergrupper. Alternative markeder kan kanskje gjøre det tradisjonelle landbruket til noe hypermoderne, spør Bjørkhaug.
For å møte Horizon2020 sin strategi på likestilling skal særlig kvinnenes bidrag i småskalaproduksjonen synliggjøres.
? Ulike sivilsamfunnsinitiativ og nye relasjoner mellom det urbane og det rurale kan slik bli en motvekt til det mange ser på som ubalanserte maktrelasjoner mellom forbrukere, små bruk, foredling og de store matkjedene.
Metodisk ambisiøst
I tillegg til statistikk, dokumentstudier og intervju skal prosjektet drive metodisk nybrottsarbeid ved å i inkludere satellittdata i analysene. Her skal forskere kombinere romlige analyser med kvalitative, deltagende og konsulterende metoder. Ved hjelp av tilgjengelig data om landbruksstruktur, arealbruk og satellittbilder er målet å framskaffe pålitelige estimater av tilgang til mat, diversitet og endringer som skapes av en struktur med små bruk.
Prosjektet SALSA (Small Farms, Small Food Businesses and Sustainable Food Security) fikk tilslag Horizon 2020s utlysning SFS-18-2015 Small farms but global markets: the role of small and family farms in food and nutrition security. Oppstart er andre kvartal 2016.
