Et funn i forskningsprosjektet «Ulykker i landbruket» er at oppmerksomhet om ulykker i seg selv er forebyggende. For å bidra til økt oppmerksomhet har forskerne i prosjektet valgt å oppsummere resultatene og tiltaksforslagene sine i en rapport med mange foto og lett forståelig norsk. Forskernes budskap er: Spre rapporten!

Landbruket er den næringen i fastlands-Norge som har mest ulykker. Å få fullstendig oversikt over antall ulykker i landbruket er nærmest umulig, men basert på prosjektets egen spørreundersøkelse kan vi anslå at nær 2 900 bønder hadde en ulykke med personskade i 2015. Det tilsvarer nesten åtte bønder hver dag. Ved arbeidsulykke med dødelig utgang kobles Arbeidstilsynet inn, og Arbeidstilsynet har registrert at syv bønder døde under arbeid i 2014. Imidlertid kan andre dø etter ulykke på gårder ettersom gårder gjerne også er familie-bosted, eller bonden kan dø etter ulykke der i sin fritid eller andre steder når hun/han leier ut sin tjeneste til noen utenfor gården. Gitt en slik forståelse viser tall fra Norges Bondelag at det i 2014 var 14 ulykker med døden til følge i tilknytning til landbruksvirksomhet.
De mange ulykkene og nesten-ulykkene (noe som kunne ha blitt en ulykke, men som avverges) skyldes de mange, forskjellige og sammensatte arbeidsoppgavene og arbeidssituasjonene bønder inngår i. Videre viser forskningsprosjektet at bønder generelt ikke er risikotakere, og at bønder jevnt over forholder seg til ulykkesrisikoen og forsøker å begrense den så langt de opplever at det lar seg gjøre. Det er forskernes vurdering basert på flere ulike data-sett, og etter å ha studert landbruket og dets ulykker i fem år (2011-2015).
Tiltaksplan utarbeidet for å redusere ulykkesrisikoen
Forskerne presenterer 20 tiltak for å redusere ulykkesrisikoen i norsk landbruk (se side 45 i rapporten). Tiltak kan settes inn på den enkelte gård, eller tiltak kan iverksettes på et overordnet nivå som inkluderer gårdsbruk generelt. På hvert enkelt gårdsbruk kan man gjerne øke antall tiltak, og i rapporten «Ikke en bonde å miste – om ulykker og arbeidsevne i landbruket» er det mye som bonden kan reflektere over for å redusere ulykkesrisikoen på egen gård. Mange av forslagene til tiltak retter seg imidlertid inn mot det overordnede nivået: systemer, organisasjoner, lovverk og andre reguleringer. Det som skjer eller ikke skjer på overordnet nivå, vil nemlig ha stor betydning fordi landbruk som bransje er kompleks med små bedriftsenheter og mangfoldig lederansvar. Da blir programmer, felles aktiviteter og felles mål vesentlige elementer for å oppnå økt sikkerhet.
Smakebiter fra funnene
Rapporten beskriver ulykker og arbeidsevne i landbruket fra mange vinkler, og de presenteres i korte kapitler. Her er noen smakebiter fra innholdet:
I en undersøkelse fra 1982 sa 7% av bøndene at de ofte måtte arbeide selv om de var syke, i 2012 er det 21% som sier det samme.
Ulykker med personskade øker med antall arbeidstimer på gården, og 44% av bøndene arbeider på gården mer enn 1700 timer (et norsk industriårsverk), mens 16% arbeider mer enn halvannet årsverk.
Bønder med lønnet inntekt utenom gården, kan kalles deltidsbønder. Deltidsbønder med mye arbeid utenom gården arbeider mye også på gården, og de har høy andel skader per arbeidstime på gården.
Både bekymringer for gårdsøkonomien, selvopplevd stress og mentale plager øker sannsynligheten for en ulykke eller nesten-ulykke.
Bønder må håndtere det uventede og de lever med konstant uforutsigbarhet – det er et vesentlig aspekt ved deres levde liv.
28% av bøndenes ulykker (med og uten personskade) har sammenheng med arbeid med dyr.
Det snakkes lite om helse, miljø og sikkerhet (HMS) i hverdagssamtaler bønder imellom.
Finansering og gjennomføring
Forskningsprosjektet «Ulykker i landbruket» var finansiert av Norges Forskningsråd og Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri. Prosjektets formelle navn lød: «Sikkerhetskultur, arbeidshelse og ulykker i norsk landbruk – situasjonsbeskrivelse og framtidige utfordringer».
De norske forskerne som har deltatt i prosjektet kom fra Bygdeforskning (med Gro Follo som prosjektleder), International Research Institute of Stavanger (IRIS) og Arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs Hospital.
Prosjektet har vært gjennomført i tett samarbeid med næringen gjennom prosjektets referansegruppe (med Inger Johanne Sikkeland, Bondelaget, som leder).
Prosjektet har samlet inn og brukt følgende data: Registerdata (to datasett), spørreundersøkelsen «Landbruk og arbeidshelse 2012», dybdeintervju med bønder og gjentakende intervju med deltakere og kursdeltakere på HMS-kurs.