Like før jul kom boken «Lokalsamfunn» ut. Redaktørene og flere av bidragsyterne er tilknyttet Norsk senter for bygdeforskning. Her formidler en rekke samfunnsforskere forskningsbasert kunnskap om lokalsamfunn, presentert gjennom ulike innfallsvinkler. Sentrale spørsmål i boken handler om hva et lokalsamfunn er, og hvilken rolle fellesskap, identitet, kultur og lokal utvikling spiller i dag.

Hvilke betydning har organisasjoner og institusjoner når det kommer til å skape og reprodusere lokalsamfunn, og hvordan påvirkes lokalsamfunn av fenomener som globalisering og mobilitet?
Det er altså store spørsmål som tas opp. Boken hevder ikke at den sitter på alle svarene, men har som mål å kunne tilby oppdatert kunnskap og innsikt på feltet.
– Vi har bevisst unngått å gi en bestemt definisjon på det som i mange tiår har vært et faglig og teoretisk diskusjonstema: Hvordan kan vi definere et lokalsamfunn? Vi lar det være opp til de enkelte bidragene å belyse hva et lokalsamfunn kan være, og hvordan det kan forstås, sier Mariann Villa, som sammen med Marit S. Haugen er redaktør for boka.
Evig aktuelt tema
Teorier om lokalsamfunn har røtter i de tidligste sosiologiske klassikerne fra 1800-tallet. Man fryktet at moderniseringsprosesser ville føre til at lokalsamfunn forsvant eller endret seg i negativ retning. Oppfatningen var at det ideelle lokalsamfunnet var kjennetegnet av samhold, sosial omsorg, og trygghet, kvaliteter som ble utvisket i overgangen til det moderne, som representerte utrygghet og mobilitet.
Også i dag byr moderniseringsprosesser, nå i form av blant annet globalisering og sentralisering, på utfordringer for lokalsamfunn. Nyere forskning på lokalsamfunn har i tillegg rettet fokus mot ulike former for tilknytning, ulike tilhørigheter, og lokalsamfunnenes betydning for ulike personer til ulike tider. Det har åpnet for en forståelse av at steder og lokalsamfunn er fleksible, flytende og komplekse. Videre at mobilitet, som fraflytting og innvandring, i tillegg til nye former for kommunikasjonsteknologi, gir lokalsamfunnet nye utfordringer og muligheter, og nytt innhold. Lokalsamfunn er altså et evig aktuelt forskningstema, sier redaktørene.
– Store globale trender påvirker i hverdagen, men lokalsamfunnet utgjør fortsatt en viktig del av folks hverdagsliv. Nære relasjoner i lokalsamfunnet er viktig for mange, påpeker Haugen.
– Lokalsamfunnet er vårt første og nærmeste møte med samfunnet, det er der vi tråkker først og det er de lokale omgivelsene som omgir oss i det daglige, legger Villa til.
Mangfold og variasjon
Boken, som er publisert på Cappelen Damm Akademisk, har 21 kapitler skrevet av 26 forskere fra ulike fag, blant annet sosiologi, geografi, antropologi og samfunnsplanlegging.
Forskere tilknyttet Bygdeforskning har bidratt med seks av kapitlene. Øvrige bidrag kommer fra forskere tilknyttet universiteter, høgskoler og forskningsinstitutt fra hele landet.
Boken springer ut fra Lokalsamfunnsundersøkelsen, et Strategisk instituttprogram ved Bygdeforskning fra 2012 til 2015. Formålet med programmet var blant annet å styrke og videreutvikle den bygdesosiologiske og samfunnsvitenskapelige kompetansen på bygde- og lokalsamfunnsutvikling, samt å bidra til kunnskapen om den sosiokulturelle utviklingen i bygder og lokalsamfunn.
I likhet med lokalsamfunnene den beskriver, representerer boken mangfold og variasjon, både i metode, teori og tematikk. De ulike bidragene illustrerer noe av kompleksiteten i utviklingstrekk og analytisk nivå i studier av lokalsamfunn, og boken retter seg mot studenter og forskere innenfor samfunnsvitenskapelige fag, politikere og samfunnsplanleggere, og til personer som har interesse for tematikken omkring lokalsamfunn i bygd og by.
Les mer, bestill et eksemplar eller bla i boken på Cappelens hjemmesider.
Referanse: Mariann Villa og Marit S. Haugen (2016) (red.). Lokalsamfunn. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.