Norsk landbruk har behov for arbeidskraft fra utlandet. Tidligere var dette først og fremst aktuelt innenfor frukt- og grøntsektoren. I økende grad har vi sett at utenlandsk arbeidskraft også benyttes i andre produksjoner og har blitt en naturlig del av landbruket.

Omfang i bruken av utenlandsk arbeidskraft
Med utgangspunkt i en nasjonal spørre-undersøkelse som har gått ut til et representativt utvalg norske bønder annet-hvert år siden 2002, ser vi at det etter en jevn vekst i bruken av utenlandsk arbeidskraft fram til 2008 nå ser ut til å ha stabilisert seg. I 2004 rapporterte rundt 9 % av brukene at de brukte utenlandsk arbeidskraft. I årene etter 2008 har andelen ligget rundt 16-17 %.
Figur 1. Arbeidsinnvandring i norsk landbruk

I vårt materiale varierer det gjennomsnittlige antallet arbeidsinnvandrere pr bruk mellom 2,8 og 3,9. I 2016 var gjennomsnittet 3,9 utenlandske arbeidere. Vi ser at det er en svak økning i den gjennomsnittlige lengden på oppholdstiden til arbeiderne. Dette har økt fra 3 måneder i 2008 til 3,9 måneder i 2016. Dette gjenspeiler sannsynligvis at utenlandsk arbeidskraft etter hvert også benyttes til annet enn tradisjonelt sesongarbeid.
Hvilke produksjoner?
Det er også interessant å vite litt mer om hvilke bruk som i hovedsak benytter arbeidsinnvandrere. Dette presenteres i tabell 1. Prosentene fra de enkelte produksjonene i tabell 1 må tolkes med forsiktighet pga. at antallet respondenter i noen grupper er lavt. 
Tradisjonelt er det i sesongproduksjoner som frukt, bær og grønnsaker vi ser mest bruk av utenlandsk arbeidskraft. Fortsatt er det i planteproduksjon (bær, frukt og grønnsaker) vi finner flest arbeidsinnvandrere. Litt over 30 prosent av disse brukene benyttet arbeidsinnvandrere i 2016. Samtidig ser vi at bruken av utenlandsk arbeidskraft øker jevnt i melkeproduksjonen. Mens kun i underkant av 10 prosent av brukene i 2004 benyttet utenlandsk arbeidskraft, er denne andelen i 2016 økt til i overkant av 20 prosent. 
Det er grunn til å tro at økningen av arbeidsinnvandrere i melkeproduksjonen henger sammen med økningen i relativt store produksjonsenheter, og drift i store fjøs der samdriften er avsluttet.

Holdninger til arbeidsinnvandring
Mange ulike forhold avgjør hvordan utviklingen vi bli i åra framover. Bøndenes holdninger til arbeidsinnvandring er et viktig moment i dette. For å få en pekepinn på hvordan bøndene stiller seg har vi helt generelt spurt bøndene om hvor enige/uenige de er i påstanden «Jeg er skeptisk til økt arbeidsinnvandring i landbruket». Fordelingene ses i figur 2.
Figur 2. Skepsis til økt arbeidsinnvandring.
I 2016 ser vi at det er omtrent like mange som er enige som uenige i denne påstanden. Siden 2008 har fordelingen vært stabil.