6. – 9. februar 1917 ble samenes første landsmøte gjennomført i Metodistkirken i Trondheim. Dette var første gang at representanter for store deler av Sápmi møttes for å fremme felles sak som ett folk. Lihkku beivviin! Vi gratulerer med 100-årsjubileet og samefolkets dag!

I forbindelse med hundreårsjubileet skal Katrina Rønningen og Frode Flemsæter fra Norsk senter for bygdeforskning ha et innlegg på Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) og Landbruksdirektoratet sin konferanse om reindriften i de neste 100 årene.
NRL har tatt initiativet til konferansen, som er et av mange arrangementer i forbindelse med jubileumsuken. Temaene for todagerskonferansen er «Reindriftens rett til stabile og forutsigbare arealer» og «Hvordan sikre reindriften mot tap til rovdyr?». Deltakere fra både Norge, Sverige og Finland er med.
Rønningen og Flemsæter skal holde innlegget «Arealpress i reindriftsområder – ha, få og skape rett i endra landskap».
Rønningen skal også sitte i panelintervju på temaet «Konflikt mellom utbyggingsinteresser og rettigheter – forskerblikk på dilemmaer, interessemotsetninger og mulige løsninger?»
Rønningen og Flemsæter sine bidrag baseres på prosjektet «Reindrift og kommodifisering av utmarka i sørsamiske områder – hvordan etablerte rettigheter og praksiser blir utfordret». Prosjektet fikk støtte fra Norges forskningsråd og var et samarbeidsprosjekt med NILF, NINA, Universitetet i Oslo, Macaulay Institute i Scotland og University of Newcastle. Prosjektet ble avsluttet i 2013.
Hovedmålet for dette prosjektet var å analysere hvordan endret bruk av utmarka i sørsamiske områder utfordrer etablerte eiendomspraksiser blant reineiere, gårdbrukere/grunneiere og myndigheter, og hvordan disse utfordringene påvirker videre arealbruk og arealbrukskonflikter.
Et hovedfunn fra prosjektet var at det presset som sørsamisk reindrift opplever har svært mange generelle fellestrekk som utmark og allmenninger gjennomgår, og kan knyttes til en nasjonal og internasjonal utvikling med økende grad av kommersialisering, og dermed også tildels en privatisering i det som er eller har vært brukt og opplevd som allmenninger av rettighetshavere, grunneiere og andre brukere. Det skjer dermed en svekkelse av bruksretter generelt. Samtidig er det positive muligheter om næringsutvikling knyttes opp mot en langsiktig verne- og arealforvaltning som sikrer sammenhengende og relativt inngrepsfrie areal.
En rekke publikasjoner og aktiviteter har sprunget ut fra dette prosjektet.
Konferansen «Arealpress i utmark» ble avholdt i Stjørdal 6. mars 2012.
I Routledge International Handbook of Rural Studies har Rønningen og Flemsæter bidratt med kapitlet «Multifunctionality, Rural Diversification and the Unsettlement of Rural Land Systems».
Forskningsglimt nummer 2/2013, «Arealpress i utmarka», er publisert på Bygdeforskning og konkluderer blant annet med at god planlegging, forvaltning, samarbeid og dialog bør kunne gi næringsutvikling gode kår i norske bygder, i samspill med ei levende reindriftsnæring.
Flemsæters artikkel «Moralske landskap i utmarka», publisert i Utmark nummer 1&2&S/2014, omhandler hvordan aktørers oppfatninger av rett og galt i utmarka påvirker og påvirkes av landskapet. Flemsæter og Rønningen var også gjesteredaktører for denne utgaven.
Artikkelen «Utmarkskonflikt i sørsamisk område: Etnisitet, identitet og rettigheter» fra Plan nummer 3/2013 tar utgangspunkt i konflikt over bruk av utmark i sørsamisk område, og belyser særlig rollen som ulike spørsmål om identitet spiller i strid rundt ressurser og rettigheter der reindrift er involvert.
Konferansen foregår på Hotell Scandic Lerkendal 7. og 8. februar.
Gratulerer med dagen!