Værnesregionen er i forkant på interkommunalt samarbeid om helse- og omsorgstjenester. Norsk senter for bygdeforskning leder en evaluering av dagens styringsmodell.

Værnesregionen er et kommunesamarbeid på regionnivå som består av de seks sør- og nordtrønderske kommunene Tydal, Selbu, Malvik, Frosta, Meråker og Stjørdal. Regionen utmerker seg med sitt omfattende samarbeid om tjenesteproduksjon, i tillegg til samarbeidet om administrative støttefunksjoner. Siden slutten av 2012 har Værnesregionen samarbeidet om flere helse- og omsorgstjenester under styringsløsningen vertskommune med felles folkevalgt nemnd.
To typer vertskommuneorganisering
Norske kommuner har mulighet til å velge mellom ulike former for interkommunale samarbeidsløsninger, som interkommunale foretak, vertskommune og inntil nylig også samkommune.
Vertskommuneorganisering gir deltakerkommunene anledning til å legge ansvaret for gjennomføring og utførelse av egne, lovpålagte kjerneoppgaver til en vertskommune. Et hovedformål med vertskommunemodellen, som er forholdsvis ny, er å kunne gi kommuner mulighet til å kunne samarbeide om tjenester som innebærer myndighetsutøvelse (gjøre vedtak som har innvirkning for en person). Det finnes to typer vertskommuneorganisering: Administrativt vertskommunesamarbeid og vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd. Værnesregionen er blant de første kommunesamarbeidene som tar i bruk løsningen med felles folkevalgt nemnd på mer komplekse samarbeidsområder enn samarbeid om enkeltstående tjenester.
Politisk, demokratisk og administrativt utfordrende
Bygdeforskning, sammen med Arild Gjertsen ved Nordlandsforskning, evaluerer i disse dager dagens modell for styring og ledelse i Værnesregionen. Behovet for evalueringen springer ut fra en erkjennelse av at omfattende interkommunale samarbeid med tjenesteuøving som fordrer myndighetsutøvelse kan være politisk, demokratisk og administrativt utfordrende når det når et visst omfang. Forskergruppen har bred metodisk kompetanse på forsknings-, evaluerings- og utredningsoppdrag, og har faglig bakgrunn fra samfunnsgeografi, statsvitenskap og sosiologi.
Evalueringen gjennomfører intervju med en rekke aktører i Værnesregionsamarbeidet, fra både politisk og administrativt hold i både interkommunale organ, vertskommune og samarbeidskommuner Forskergruppen skal også gjøre en dokumentgjennomgang av samarbeidets styringsverktøy og lovverk, herunder forarbeider og høringsuttalelser til ny kommunelov.
– Det som kan være en problemstilling i Værnesregionen er at denne styringsløsningen innebærer at mange aktører er involvert i lovpålagte og individrettede tjenester. Man utøver kjerneoppgaver for den enkelte kommune, og de tjenestene innebærer myndighetsutøvelse som har innvirkning på individers rettigheter, sier Svein Frisvoll ved Bygdeforskning, som er prosjektleder for utredningen.
– Disse oppgavene er regulert i særlovgivningen. Når man har valgt å legge disse ut av kommunen og inn i et interkommunalt samarbeid, innebærer det at selve saksgangen har potensiale til å bli veldig kompleks. Da er det viktig å få bragt på det rene hvem har ansvaret for hva, hvordan tjenester skal følges opp, og hvordan man gjør disse prosessene mest mulig oversiktlige.
Lite kunnskap å støtte seg på
– Det som gjør Værnesregionen unik er at dette er et av veldig få interkommunale samarbeid som har valgt å bruke vertskommuneformen felles folkevalgt nemnd. Den forrige evalueringen viste at man ikke hadde fylt nemndas rolle utfra hva som var lovgivers intensjon, sier Frisvoll.
– Det er langt vanligere å velge en administrativ vertskommuneform. Værnesregionen har dermed liten erfaringskunnskap å støtte seg på i prosessen med å finne ut av hva som skal være nemndas rolle og hvordan nemnda skal være i relasjon til den administrative og faglige styringen.
Ny modell for styring og ledelse
Evalueringen undersøker om det legges til rette for demokratiske prosesser og ivaretagelse av autonomien for alle kommuner i samarbeidet. Politiske og administrative beslutningsprosesser analyseres, sammen med hastighet og forutsigbarhet både for vertskommunen og samarbeidskommunene.
Evalueringen foreslår tydelige styringslinjer som er handlekraftige på alle nivåer: Fra administrativt nivå ned til enhetsnivå hvor det skilles mellom vertskommune og samarbeidende kommuner, og på politisk nivå opp til kommunestyrenivå.  
Fleksibilitet skal ligge til grunn i interkommunale samarbeid, og utredningen kommer med forslag til gode delegeringsrutiner som ikke hindrer denne fleksibiliteten.
I tillegg foreslår utredningen en styringsmodell som gir vertskommunen mulighet til å utøve en handlekraftig og effektiv ledelse med nødvendig påvirkningsmulighet, som gir samarbeidende kommuner tilstrekkelig innsikt og påvirkningsmulighet overfor vertskommunen, og som ivaretar demokratisk styring i tråd med kommunelovens bestemmelser.
I sluttrapporten gjør forskerne videre en konkret vurdering av om dagens ordning bør videreføres, eller om Værnesregionen bør skifte til ny styringsmodell. Til sist drøfter utredningen generelle begrensinger og muligheter relatert til de utfordringer som er funnet i Værnesregionen når det gjelder styring og ledelse.
 
Rapporten leveres oppdragsgiver i midten av mars.
Værnesregionen – Svein Frisvoll (prosjektleder), Maja Farstad & Rita Moseng Sivertsvik