Var du ute midtsommeraften og plukket sju ulike markblomster i blomsterenga som du la under puta for å drømme om din tilkommende? Eller fant du ingen blomstereng?

Gamle slåttemarker er blant våre mest artsrike naturtyper. De er svært viktige for Norges biologiske mangfold, som levested for humler og andre insekter og dermed for pollinering og vår mulighet til å produsere mat.
De er også definert som truet. Slåttemarkene huser mange dyr og planter som står på den nasjonale rødlista over utrydningstruende arter. Manglende slått, bruk av kunstgjødsel og færre beitedyr er blant årsakene.
Handlingsplan for slåttemark
I 2009 kom den nasjonale Handlingsplan for slåttemark. Handlingsplanen har som mål å få de gjenværende slåttemarkene inn i en aktiv skjøtsel. Blant tiltakene i planen er kunnskapsoverføring og videre kunnskapsbygging om biologiske verdier og skjøtsel, kontinuerlig kartlegging og kvalitetssikring av data, samt tilskudd til brukere og eiere for å skjøtte og bevare verdifull slåttemark.
Nå har en tverrvitenskapelig gruppe undersøkt resultater og erfaringer fra handlingsplanen. Prosjektet «Tilpasset skjøtsel av verdifulle slåttemarker basert på brukererfaringer og tradisjonell og forskningsbasert kunnskap – ENGKALL» har støtte fra Forskningsrådet og er et samarbeidsprosjekt mellom forskere fra NIBIO, Bygdeforskning, Sveriges lantbruksuniversitet og University of Liverpool.  Prosjektleder er Sølvi Wehn (NIBIO).
Forskerne, både biologer og samfunnsgeografer, har sett på utvalgte områder i Møre og Romsdal for å få innsikt i hva som er avgjørende faktorer for vellykket skjøtsel, og hvordan man best kan bevare mangfoldet i slåttemarkene.
Artsmangfold og slåttetidspunkt
Gjennom undersøkelser av de botaniske forholdene i 29 slåtteenger fant forskerne stor variasjon i artsmangfoldet. Av de totalt 178 observerte karplantene ble 45 klassifisert som kjennetegnende arter, altså arter man spesielt ønsker å bevare gjennom handlingsplanen, hvorav to på rødlista. Antall plantearter i hver eng varierte fra 35 til 76, mens antall kjennetegnende arter varierte fra 6 til 23.
Foto: Sølvi Wehn
Analyser viste at homogene landskap med mye skog hindrer genflyt mellom de åpne habitatene, og kan motvirke effekten av arbeidet gjennomført gjennom handlingsplanen.
I tillegg fant man at blomstring og frøsetning varierer fra år til år og fra art til art, og at i kalde og fuktige år vil nesten ingen kjennetegnende arter produsere frø om man slår på fastsatt dato.
Fra tidligere vet man at å slå til ulike tider gir biologisk mangfold hos både planter og pollinatorer, og at enkelte kjennetegnende arter kan blomstre to ganger ved tidlig slått. Det vil si at om været tillater det kan tidlig høsting gjøres, med forbehold om at det kun er enkelte år og i landskap bestående av andre enger som slås senere. Variasjon i høstingstidspunkt kan altså være like viktig som et fast slåttetidspunkt.
Positivt, men symbolsk
I intervjuer fortalte et mindretall av brukerne og eierne at de ikke ville slått uten tilskuddene fra handlingsplanen. Blant de som ville slått uansett ville et mindretall drevet i tråd med handlingsplanen. Flertallet ville avveket fra handlingsplanen ved å slå tidligere, eller benytte kunstgjødsel eller motorgressklipper. Dette ville vært ødeleggende for engene.
Tilskuddene ble oppfattet som et positivt, om enn symbolsk virkemiddel, mens handlingsplanen ble oppfattet som fornuftig jevnt over. De to viktigste innvendingene mot tiltakene i handlingsplanen gikk på gjødsling og slåttetidspunkt. Ingen tilførsel av gjødsel vil utarme engene, og slåttetidspunktet ble ansett som for sent på grunn av at sommeren var usedvanlig varm.
Fortsatt grunn til bekymring
Forskerne konkluderer med at handlingsplanen er en suksess. Tilskuddene har sikret fortsatt skjøtsel av mange enger. Den har vært en viktig oppmuntring for enkelte som ellers ville sluttet å slå, og gjort mange mer bevisste på og stolte av arbeidet de gjør og de sjeldne artene de er med på å bevare. I tillegg er både eierne og lokalsamfunnet glade for at landskapet holdes åpent så det ikke gror igjen.
Suksessen har imidlertid en best før-dato. Lav rekruttering til landbruket og eiendommene, høy gjennomsnittsalder blant eierne og en rovdyrsituasjon som gjør at færre vil drive med dyr er blant utfordringene.
Det er dermed fortsatt grunn til bekymring for blomsterengas fremtid. For å bevare mangfoldet i karplantene må tiltakene foreslått i skjøtselsplanene diskuteres, og man må i tillegg komme frem til alternative måter å organisere skjøtselarbeidet på i nedleggingstruede områder.