Hvordan kan økologisk produksjon vokse uten å miste integriteten? Formidling av etiske, sosiale og miljømessige verdier er eksempler på suksesskriterier for bærekraftig vekst.

Økologisk produksjon og konsum er en voksende trend, både i Europa og Norge. Stadig flere av oss etterspør økologisk mat , noe som krever en økning i produksjonen.
Noen økologiske produsenter klarer denne økningen bra, andre ikke. Forskere fra flere land har gått sammen for å finne ut hva som er utfordringene og suksesskriteriene for vekst i volum i en verdibasert produksjon slik som økologisk. Det har de gjort ved å studere et utvalg mellomstore økologiske produsenter i prosjektet HealthyGrowth: From Niche to Volume with Integrity and Trust . Prosjektet springer ut fra EU-programmet CORE Organic II . Bakgrunnen for det nylig avsluttede prosjektet, som varte fra 2013 til 2016, var en økende bevissthet omkring utfordringer knyttet til å ivareta verdigrunnlaget ved vekst i økologisk produksjon.
Norsk senter for bygdeforskning var utøvende partner i Norge, og de øvrige partnerne kom fra Sverige, Finland, Litauen, Slovenia, Tyrkia, Frankrike, Østerrike, Tyskland, Norge og Danmark.
Tre mellomstore bedrifter utgjorde det empiriske grunnlaget for den norske delen av studien: Kolonihagen i Oslo, Rørosmeieriet og Røroskjøtt. For disse bedriftene har forskerne identifisert sentrale utfordringer og suksesskriterier for verdibaserte verdikjeder i vekst.
Konvensjonelle og verdibaserte verdikjeder
Verdikjeder er samlebetegnelsen på de bedrifter som et produkt er innom på veien fra produksjon til konsum. Verdikjedene for mat kan typisk bestå av produsenter eller produsentforeninger, foredlingsbedrifter, dagligvarekjeder og andre matutsalg, hotell, restaurant eller catering-bedrifter.
I studien skilte forskerne mellom konvensjonelle økologiske verdikjeder på den ene siden, og verdibaserte økologiske verdikjeder på den andre.
De konvensjonelle verdikjedene drives etter de krav som stilles i EU-regelverket for økologisk landbruk, som går på restriksjoner i bruk av de fleste sprøytemidler og kunstgjødsel. Vekst i volum er normalt ikke en utfordring for denne typen produksjon, som kan drives i stor skala.
De verdibaserte verdikjedene vektlegger derimot kvaliteter og verdier som kommer i tillegg til de kravene som stilles til konvensjonell økologisk produksjon. Eksempler på slike tilleggsverdier kan være geografisk opprinnelse, spesialitetsprodukter, samt formidling av de sosiale, miljømessige og etiske verdier knyttet til produksjonen.
Konvensjonalisering
For denne typen økologisk produksjon byr en eventuell vekst i volum på en rekke utfordringer. Ved å øke volumet risikerer verdibaserte produsenter at tilleggsverdiene forsvinner, slik at forbrukerne ikke opplever noen forskjell på produktene og at betalingsvilligheten dermed blir lav. En utfordring blir dermed å sikre at tilleggsverdiene blir ivaretatt i verdikjeden.
Konvensjonalisering er et nøkkelbegrep i denne sammenhengen.
– Konvensjonalisering handler om at når verdikjeder vokser så risikerer de å bli mer og mer lik de store aktørene. Dette er fordi de må fokusere på effektivitet, kostnadsreduksjon og standardisering for å kunne konkurrere. Når man vokser må man for eksempel selge produktene lenger unna, og effektivisere driften slik at man får ned kostnadene. Dermed blir verdikjedene mer like konvensjonelle, forteller Gunn-Turid Kvam ved Norsk senter for bygdeforskning, som sammen med Hilde Bjørkhaug utgjør det norske forskerteamet i prosjektet.
– Verdibaserte produkter kan ikke konkurrere på pris alene. For at produktene skal være konkurransedyktige må de kobles til tilleggskvaliteter, som for eksempel regionale eller lokale aspekter ved produktene. Å opprettholde de etablerte verdiene, slik at de ikke går tapt i forbindelse med ekspanderingen, er en reell utfordring. Hvis man imøtekommer denne utfordringen blir man fort oppfattet som en konvensjonell aktør, og da kan man bli straffet av kundene, utdyper Kvam.
Utfordringer ved vekst i verdibaserte verdikjeder
Resultatene fra studien viser at for bedriftene er utfordringen ved vekst å holde tritt med krav til profesjonell og kompetent ledelse, se behovet for teknisk og forskningsmessig støtte, og ivareta bedriftens interne verdier, samtidig som man må unngå å kompromisse på produktkvalitet.
Utfordringen for verdikjedene er å oppnå tilstrekkelig og stabilt volum, enten alene eller i samarbeid med andre aktører – eller oppnå en felles forståelse i verdikjeden om at det er ustabilitet med hensyn til volum.
I markedet er det en utfordring å imøtekomme en vekst i markedsandelen for verdibaserte produkter. Parallelt er det en utfordring å få til stabile målsettinger for utviklingen i verdikjedene politisk, slik at disse kan følges opp med forutsigbare virkemidler for omlegging og produksjon av økologisk mat. I samfunnsdebatten knyttes det, spesielt i Norge, store utfordringer til den vitenskapelige uenigheten om økologisk og verdibaserte produksjoner og produkter, og til å oppnå et godt diskusjonsklima for bærekraftig matproduksjon.
Suksesskriterier for verdibaserte verdikjeder
Studien viser at det som kjennetegner de vellykkede verdibaserte verdikjedene er at de vektlegger tilleggsverdier som lokale og historiske aspekter ved maten, sosiale og etiske forhold, matsikkerhet, miljømessige forhold, bærekraftig regional utvikling og gode samarbeidsformer.
De fleste av disse verdikjedene har etablert et mangfold av salgskanaler, som til butikk, hotell/restaurant/catering-markedet, offentlige storkjøkken og abonnementsordninger. De benytter også flere ulike metoder og kanaler for å kommunisere verdier og produktkvaliteter til kundene.
Innad i verdikjedene vektlegges personlige relasjoner for å bygge tillit og felles verdier langs hele kjeden, samt god kommunikasjon når det gjelder produktkvalitet, lokal produksjon og sesong og det bygges allianser med konvensjonelle aktører. En åpen styringsstruktur, som innebærer at aktørene langs verdikjeden og andre interessenter diskuterer verdivalg før beslutninger om endring blir tatt, er også viktig for å vedlikeholde verdier ved vekst.
For økologiske verdikjeder blir kommunikasjon av verdier langs kjeden oppfattet som svært viktig for sikre at kundene er villig til å betale mer for produktet enn for konvensjonelle økologiske produkter. Dette krever et godt samarbeid og god kommunikasjon, og felles verdiforståelse langs hele verdikjeden.
For mer informasjon om prosjektet
Prosjekthjemmeside
HealthyGrowth i CORE organic II