Å være god forberedt, engasjert, en aktiv bidragsyter, men samtidig en som lytter og som utviser respekt er viktige egenskaper i styrerommene. Det er både kvinner og menn enige om.

Kjønnsbalanse = lik innflytelse?
I 2003 vedtok Stortinget at det skulle være minimum 40 prosent kvinner og menn i allmennaksjeselskapenes styrer. Gjennom økt mangfold skulle bedriftene bedre sin virksomhet og øke sin verdiskapning. Andelen kvinnerepresentasjon i styrerommene økte drastisk, fra 8 prosent i 2002 til 40 prosent i 2009.
Samvirkeorganisasjonene var i utgangspunktet ikke omfattet kravene om kjønnsbalanse i styrene, men styret i Norsk landbrukssamvirke vedtok i 2003 likevel at de ønsket 40 prosent kvinneandel i sine styrer innen 2009. Bakgrunnen for dette var både at de ønsket en modernisering og at de ville være i forkant av eventuelle lovpålegg.
Norsk landbrukssamvirke samler 16 bondeeide organisasjoner, der selskap som TINE, Nortura og Felleskjøpet er de største. Landbrukssamvirket representerer også en av de mest mannsdominerte næringene i Norge: Topplederne er nesten uten unntak menn, og på grasrotnivå er kun 14 prosent av bøndene kvinner.
I 2015 utkom boken «Kjønn og næringsliv i Norge». Boken er et bidrag til debatten om kvinners og menns posisjoner i næringslivet, og de likestillingsutfordringene Norge fortsatt står ovenfor på dette området. En studie av kjønnssammensetningen i Landbrukssamvirkets styrer var utgangspunktet for ett av bidragene til boken. Forskerne bak denne studien ønsket å finne ut av hvilken betydning kjønnskvoteringen har hatt for kvinner og menn i styrerommene, og om kvinner oppnår innflytelse på lik linje med menn i styregjerningen.

«Kjønn og næringsliv i Norge»
Kjønnsnøytrale verdier
Blant spørsmålene som ble stilt i studien var: Eksisterer det et maskulint maktideal hvor kun mannlige egenskaper er anerkjent, eller kan andre egenskaper knyttes til den samme typen makt? Og dersom det er tilfelle: Hvordan posisjonerer kvinner og menn seg når det gjelder disse maktidealene?
Et styreverv forstås som en maktposisjon, så for å finne svar på disse spørsmålene så forskerne blant annet på hvordan styrerepresentanter av begge kjønn forstår den ideelle styrerepresentanten. De utførte intervju med styremedlemmer og samlet observasjonsdata fra styremøter i fire ulike styrer i Norsk landbrukssamvirke. I de fire styrene var to styreledere kvinner, mens alle nestlederne var menn. Til sammen 13 kvinner og 22 menn ble intervjuet og observert.
– Analysen viste at det finnes et sett egenskaper som de fleste støtter opp om, som gir anerkjennelse og innflytelse i styrerommene, forteller Hilde Bjørkhaug, som sammen med Berit Brandth skrev kapitlet «Litt Jane og litt Tarzan: Om makt og innflytelse i landbrukssamvirkets styrerom».
Å være god forberedt, engasjert, en aktiv bidragsyter, men samtidig en som lytter og som utviser respekt var blant de egenskapene som ble fremhevet som viktige av begge kjønn. Ethvert medlem som oppfyller disse kvalifikasjonene vil uavhengig av kjønn bli lyttet til i styrerommet, og dermed ha en form for makt.
– Vi hadde kanskje en forventning om å finne at egenskapene som knyttes til det ideelle styremedlemmet skulle gjenspeile typisk maskuline verdier. Tidligere forskning på landbruksorganisasjoner har vist at foretrukne verdier er av den typen som gjerne assosieres med maskuline menn, altså av typen sterke og høylytte. Det vi fant i studien var imidlertid at både myke, harde og nøytrale verdier trekkes frem, og at de verdiene som begge kjønn var enige om kan oppfattes som kjønnsnøytrale verdier.
Ulik fartstid
At begge kjønn var enige om et sett kjønnsnøytrale verdier som er viktige i styreverv, betyr ikke at kjønnsforskjeller ikke ble fremhevet.
De mannlige og kvinnelige styremedlemmene beskrev hverandre noe forskjellig – eller «litt Jane og litt Tarzan», som tittelen på studien påpeker. Kvinnene ble beskrevet som bedre forberedt, grundigere i saksbehandlingen, opptatt av dybde og detaljer, i det hele tatt litt snille og flinke. Tilsvarende var oppfatningen at menn tar litt villere beslutninger, basert på svakere faglig grunnlag. Interessant nok ble det også påpekt at det kan bli litt traust, homogent og lite nytenkende med bare menn i styrerommene.
– Men det ser ut til at de kjønnsforskjellene som fremheves ikke har relevans for den jobben som skal gjøres i styrerommet. Når man er på jobb så er man på jobb, og da er ikke kjønn viktig for de enkelte i styrerommet, utdyper Bjørkhaug.
– Vi spurte oss i analysen, da vi så på bakgrunnen til damene og mennene, om de ulike beskrivelsene kunne ha med en tidsdimensjon å gjøre. Det var jo en del av mennene som hadde mer erfaring, og menn har kollektivt lengre fartstid i styrerommene. Og de som har sittet lenger i styrerom er mer komfortable i rollen, mens de som er helt ferske i styrevervet, både menn og kvinner, er mer tilbakeholdne.
Kompetanse- og moderniseringsbehov
På den andre siden har mennene i styrene tradisjonelt vært en forholdsvis homogen gruppe når det gjelder faglig bakgrunn – de fleste var ofte bønder. Fagkompetanse og erfaring og bred kunnskap fra næringen er foretrukne egenskaper, men gjennom kvinnenes tilstedeværelse har styrene fått styrket graden av formalkompetanse.
– Blant kvinnene var typisk tre av fire høyskole- eller universitetsutdannet, innen økonomi, juss og lignende, mens dette bare gjaldt én av fire menn. Kvinnene fyller dermed et kompetansebehov, ikke bare et moderniseringsbehov, påpeker Bjørkhaug.
Litteratur
Alsos, Gry, Hilde Bjørkhaug, Agnes Bolsø og Elisabet Ljunggren (red.) (2015). Kjønn og næringsliv i Norge. Oslo: Cappelen Damm.
Les også Bygdeforskning sin samlesak fra 8. mars i fjor om forskningen på tema som likestilling, makt, kvinner i landbruket og i arbeidslivet for øvrig: Jobben er ikke ferdig.