Norsk Senter for Bygdeforskning skal sammen med Nordlandsforskning (prosjektansvarlig) se på hvilken effekt de ulike formene for innbyggermedvirkning hadde på avgjørelsene som ble tatt under kommunereformen. Prosjektet «Innbyggermedvirkning ved kommunesammenslåinger» utføres på oppdrag fra kommunesektorens organisasjon (KS).
Formålet med prosjektet er å fremskaffe mer kunnskap om hvordan innbyggermedvirkning i kommunereformen har vært planlagt og gjennomført. Prosjektet skal bidra til å gi kommunene mer kunnskap om hvordan de bør utføre arbeidet med innbyggermedvirkning.
Prosjektet er tredelt. Første del er en dokumentasjonsfase, hvor det fremskaffes en skjematisk oversikt over samtlige medvirkningstiltak som har blitt gjennomført i forbindelse med kommunereformen. I denne fasen kartlegges antall kommuner som har hatt innbyggerhøringer, hvilken type som er valgt, og hvordan de er utformet med henblikk på blant annet kvalitet. Videre kartlegges valgdeltakelse, valgalternativer og ulikheter i prosess og resultat mellom små og store kommuner, regionsenter og omlandskommune. Deretter sendes en spørreundersøkelse ut til rådmenn, ordførere og medlemmer av kommunens formannskap. På bakgrunn av spørreundersøkelsen gjennomføres en case-studie i 10 kommuner, hvor man gjennomfører intervjuer med ordfører, rådmann og leder for opposisjonen i kommunestyret.
– Kommunene har plikt til å høre innbyggerne i prosesser med kommunesammenslåing. De kan velge mellom å holde folkemøter, få innbyggernes mening gjennom spørreundersøkelser, eller avholde rådgivende folkeavstemming, forklarer Svein Frisvoll, som sammen med Jostein Brobakk og Rita Moseng Sivertsvik deltar i prosjektet fra Bygdeforskning.
I tillegg til kartleggingen skal Bygdeforskning ha ansvar for å uforme og gjennomføre en spørreundersøkelse som skal gå ut til politikere og administrative ledere i samtlige kommuner som har gjennomført medvirkningstiltak. Gjennom denne spørreundersøkelsen belyses ulike forhold rundt den strategien kommunene valgte for innbyggermedvirkning.
– Spørreundersøkelsen inneholder både holdningsspørsmål og prinsipielle spørsmål. Vi spør blant annet om resultatet av innbyggermedvirkningen oppfattes som bindende av de folkevalgte, selv om resultatene i utgangspunktet er rådgivende, og ikke bindende i juridisk forstand, utdyper Jostein Brobakk.
– For eksempel har valgdeltakelsen vært lav i mange av kommunene som avholdt folkeavstemning. Det kan dreie seg om deltakelse helt ned på 12-15 prosent. Hvis halvparten av de 15 prosentene har sagt ja, er dette da et sterkt mandat? Eller motsatt, om 12 prosent har møtt opp og avgitt sin stemme, og 60 prosent av disse stemmer nei, vil de folkevalgte da regne dette som en klar motstand mot sammenslåing? Dette er prinsipielle spørsmål som mange er interessert i, og det er mangel på gode svar i forskningen. Vi ønsker å vite om rådmenn og politikere synes innbyggermedvirkningen har vært til hjelp i arbeidet, altså om den har vært støttende eller splittende.
Prosjektet avsluttes i første halvdel av mai.
Prosjektleder ved Bygdeforskning: Svein Frisvoll tlf. 402 12 862
Prosjektleder og ansvarlig: Arild Gjertsen v/Nordlandsforskning tlf. 906 01 857
