Hvordan vil fremtidens landbruk se ut? En «snål» rapport tar den helt ut i tre tenkte scenarier.
Årets jordbruksforhandlinger startet onsdag 26. april. Da leverte Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag sitt felles krav til staten. Jordbruksavtalen spesifiserer rammevilkårene og tiltak som skal sikre bøndene inntekt og som skal bidra til at målene for jordbrukspolitikken nås.
Tre scenarier
Rapporten «Scenarier for norsk landbruksproduksjon» skisserer tre scenarier eller fremtidsbilder for norsk landbruksproduksjon i fremtiden. Rapporten kommer som et resultatene fra forskningsprosjektet AGROPRO (Agronomi for økt matproduksjon utfordringer og muligheter). Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd, NMBU og NIBIO. Rapporten er skrevet av Jostein Vik og Bjørn Egil Flø, med bidrag fra en rekke andre forskere ved NIBIO, NMBU og Bygdeforskning.
– Vi startet i utgangspunktet med å skissere tre rendyrkede retninger som landbruket kan ta, basert på det som har vært kjernen i landbruksdiskusjonene de siste årene. Slik kom vi frem til et produksjonsorientert, et markedsorientert og et arealressursorientert scenario, forteller Jostein Vik ved Norsk senter for bygdeforskning.
– Det vi har gjort er å rendyrke disse scenariene, sånn som en kan tenke seg landbruket om landbruket konsentrerte seg om bare ett hovedmål altså om det hadde blitt lagt opp til mest mulig jordbruksproduksjon, eller en mye mer markedsorientert produksjon, eller å bruke mest mulig av de norske arealressursene.
I det produksjonsorienterte scenariet rettes virkemidlene i jordbrukspolitikken mot maksimering av produksjonen av mat i norsk landbruk. For å oppnå dette går langt i å rette virkemidlene mot det som gir høyere produksjon på hvert enkelt bruk. Det vil si at fokuset rettes hovedsakelig mot hva som får hvert enkelt bonde til å produsere mer.
I et markedsorientert scenario skisseres en fremtid hvor jordbrukspolitikken innrettes mot at jordbruket skal fungere som andre næringer i et marked. Her er det åpne grenser, ingen jordbruksavtaler og ingen overføringer til landbruket. Dette liberaliserte jordbruket fører til store omveltninger. I store deler av landet har man ikke noe landbruk igjen, mens i de mest markedsnære områdene vil man kunne ha et jordbruk som er tilpasset stordrift rettet mot enkelte markeder. Alternativt kan man få nisjeproduksjoner knyttet opp mot marked og etterspørsel.
I det siste, arealressursorienterte scenariet tenker man at virkemidlene blir satt sterkt inn på at jordbruksproduksjonen skal skje med norske ressurser. Det betyr at muligheten for å fore med importert kraftfor er begrenset, og produksjonen dreies mest mulig over på grovfor og utmarksressurser, og ivaretakelse av de norske ressursene. I dette scenariet er vanskelig å opprettholde produksjonen av for eksempel kylling og svinekjøttproduksjon.
Svikter
I alle de tre scenariene tar forskerne for seg konsekvenser av de tre orienteringene, både produksjonsvolummessig, klimamessig, sosialt og kulturelt.
– Og så kommer vi frem til at alle de tre alternativene er urealistiske eller svikter når alt kommer til alt. Det er litt ironisk på en måte, fordi alle scenariene svikter på sine kjerneområder, utdyper Vik.
– Produksjonsalternativet svikter fordi arealbortfall, som en følge av virkemiddelbruken, fører til at vi samlet sett får en redusert produksjon. Mens areal-alternativet svikter fordi det fører til en dårligere kvalitativ utnyttelse av arealressursene. Og så svikter markedsalternativet fordi det ikke makter å forsyne markedet med nok mat.
Konklusjonen vår er at jordbrukspolitikken hele tiden må balansere mellom politikk for arealbruk, markedstenkning og produksjonsmålsettinger.
– Scenarier handler tilsynelatende om fremtiden, men bare tilsynelatende. Egentlig handler de om de valgene vi står overfor i dag. For å tydeliggjøre har vi satt scenariene litt på spissen, og kanskje har vi dratt dem ut mot det absurde, utdyper Vik. Slik kan vi bidra til diskusjon.
– Vi har ikke et foretrukket scenario. Vi har prøvd å gjøre dem alle litt dysfunksjonelle, uten å skille ut verken «worst case»-scenarier eller foretrukne scenarier. Men vi vil heller ikke fremstille et framtidsscenario hvor alt er «business as usual», for litt av poenget med denne rapporten er å vise at vi ikke kan fortsette å være der vi er akkurat nå. «Status quo» er ikke et blivende sted.
