Norsk senter for bygdeforskning deltar i et nytt prosjekt om arbeidsinnvandring til Distrikts-Norge.
Økende innvandring beskrives ofte som et typisk trekk ved det senmoderne samfunnet, og østeuropeisk arbeidsmigrasjon til vestlige land er en tydelig manifestasjon av denne innvandringen. Arbeidsinnvandring til urbane samfunn er etter hvert godt dokumentert. Det er imidlertid forsket lite, både i Norge og internasjonalt, på hvordan strømmene av arbeidsmigranter påvirker rurale samfunn. Distriktene blir gjerne sett på som mer tradisjonelle og mindre dynamiske enn byene, noe som kan gjøre økte migrasjonsstrømmer mer utfordrende.
Det nye prosjektet GLARUS (Global Labor in Rural Societies) omhandler arbeidsmigrasjon til rurale samfunn, og hvordan distriktskommuner og lokalsamfunn berøres av dette. Prosjektet vil også ta for seg på hvilken måte migrasjon til distriktene skiller seg fra migrasjon til urbane områder.
Svein Frisvoll ved Norsk senter for bygdeforskninger er en av deltakerne i prosjektet. Han har jobbet med lignende tematikk før, på prosjekt om arbeidsinnvandring til landbruket. Denne gangen vil han se på flere næringer enn bare landbruket i rurale områder. Fiskeindustrien og en kombinasjon av reiseliv og industri har derfor fått hvert sitt case.
– Bygdeforskning sitt bidrag er å se på i hvilken grad arbeidsinnvandrere deltar i og inkluderes i stedsutviklingen i kommunene, forteller Frisvoll.
– Derfor vil jeg bruke kommunenes planprosesser og planverktøy som case, og blant annet se på i hvilken grad man tar høyde for næringens avhengighet av arbeidsinnvandring i kommuneplanleggingen. Jeg vil også se på i hvilken grad arbeidsinnvandrerne tar del i denne prosessen.
Prosjektet har formell oppstart først i slutten av juni, men prosjektgruppen har allerede vært på to runder med feltarbeid. Her har de intervjuet ulike aktører fra kommune og næringsliv, og selvfølgelig arbeidsinnvandrere.
– Så langt vet vi at noen distriktskommuner fokuserer sterkt på arbeidsinnvandringenes bo- og arbeidsbetingelser, og har jobbet målrettet for å få arbeidsinnvandrerne til å etablere seg og bli boende med familier. Disse kommunene vil at arbeidsinnvandrerne skal bli del av lokalsamfunnet, sier Frisvoll.
Prosjektet finansieres av Forskningsrådet og NTNU, og skal gå fra 2017-2020. NTNU er leder for prosjektet. I tillegg til Norsk senter for bygdeforskning har prosjektet bidragsytere fra Universitetet i Oslo, University of Glouchestershire, University of Wisconsin, og UC Davis, samt deltakere fra Storbritannia, Polen, Sverige og USA.
