Nye tall fra Bygdeforskning viser forskjeller mellom bygd og by når det gjelder synet på integrering, skriver Adresseavisen i dag.

Adresseavisen har i dag et oppslag om forskjeller i holdninger til integrering mellom by og bygd, basert på tall fra Bygdeforskning sitt prosjekt «Rurale lokalsamfunn: mellom livskraft og utarming» (RURSAM). Dette prosjektet er en del av en strategisk instituttsatsing (SIS). Prosjektet skal bidra til arbeidet med å styrke rurale lokalsamfunn ved å frembringe kunnskap om hvordan lokale så vel som nasjonale ressurser kan eller bør disponeres for å få best mulig utvikling på mindre steder.

Fra artikkelen i Adresseavisen:

2100 personer har svart på en rekke spørsmål om innvandring og integrering i en ny undersøkelse. Folk måtte blant annet ta stilling til påstanden: «Innvandrere blir godt integrert i kommunen min». Nesten halvparten av folk på bygda er helt eller delvis enig i dette. I mer urbane kommuner gjelder det bare 36 prosent.

– Dette er ganske oppsiktsvekkende. Generelt finner vi ikke så store forskjeller i holdninger mellom folk på bygda og folk i mer urbane kommuner, men akkurat her er forskjellen ganske stor, sier sosiolog og forsker Alexander Thanem ved Norsk senter for bygdeforskning.

Han peker på to mulige årsaker:

– Annen forskning viser at innvandrere i rurale kommuner i større grad er i arbeid enn innvandrere i byene. Sysselsetting er viktig for integrering og for hvordan folk oppfatter at noen er integrert. I større kommuner har man også mindre oversikt, og det kan bidra til at innvandrere ikke blir sett på samme måte, sier Thanem.

Les hele saken i Adressa (betalingsmur).

Notatet som saken er basert på kan leses i sin helhet her: Innvandrere og integrering i bygd og by. Komparative analyser mellom rurale og urbane kommuner 

Vil du vite mer?

Ta kontakt med oss så hjelper vi deg, enten det er å komme i direkte kontakt med ansatte eller finne annen relevant informasjon.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.