Det nye rammeverket for bioprospektering som er i emninga, blir med på å sette kursen for norsk velferdsutvikling.

Det mener forsker ved RURALIS, Frode Flemsæter, og trekker paralleller til hvordan oljerettighetene forvaltes.

– I dag forskes det mye på utnyttelse av biologisk materiale, eksempelvis alger i havet, til medisiner, kosmetikk, næringsmiddel, mat, fôr og mye mer. Gjennombrudd her kan utløse store økonomiske gevinster, men skal fellesskapet ha nytte av dette er det viktig at ikke alle inntektene tilfaller private, gjerne utenlandske, firma. Mens oljeøkonomien er lagt opp slik at en stor andel av verdiene kommer tilbake til samfunnet og fellesskapet, så er det et juridisk vakuum rundt bioprospektering. Bioprospektering vil si leting, innsamling, analysering, behandling og kommersialisering av biologiske ressurser. Det blir nå forsøkt å etablere et juridisk rammeverk gjennom arbeidet med en forskrift for bioprospektering. Hvordan vi velger å organisere rettighetene her har mye å si for hvilken sti transisjonen til bioøkonomien vil gå langs, forklarer Flemsæter.

Makt

I forbindelse med arbeidet med å etablere forskriften skal Flemsæter analysere høringsuttalelser og sammenligne forskriftsforslagene fra 2013 og 2017, blant annet når det gjelder fordelsdeling, altså hvilke forpliktelser næringsaktører skal pålegges for å dele «fordeler» som inntekter, kunnskap og teknologi med staten.

– I 2013 ble det gjennomført en høringsrunde til et forslag til forskrift om bioprospektering. I år kom det et nytt og betydelig forenkla utkast til forskrift på ny høring. Det kom inn en rekke kritiske innspill i den første høringsrunden, og vi ser nå et utkast til forskrift som er mindre ambisiøst enn den første for eksempel når det gjelder fordelsdeling. Jeg jobber nå jeg med en diskursanalyse, som skal se på hva slags diskurser som finnes, og hvilke argumenter og ideologier som får gjennomslag. Dette gjøres blant annet gjennom å sammenligne de to forskriftsutkastene, samt analysere høringsuttalelsene, forklarer Flemsæter.

Milliardindustri

Diskursanalysen er en del av arbeidspakken i Biosmart som ser på rettigheter i bioøkonomien. For å spisse arbeidet konsentrerer arbeidspakken seg om rettigheter til marine bioressurser.

– Utgangspunkt for bioøkonomien handler om å utnytte bioressurser på nye måter. Da er det avgjørende med et rettighetssystem som er tilpasset behovene. Det er det ikke nødvendigvis i dag. Dette gjelder både materielle rettigheter, altså rettigheter til fysiske ressurser, og immaterielle, som vil si rettigheter til patenter, varemerker og lignende. For å eksemplifisere; en kan se for seg at man henter opp en bøtte med vann fra havet i Arktis, som inneholder alger med enzymer som etter analyser gir et gjennombrudd i kreftbehandling, noe som står hele verden klare for å kjøpe og ta i bruk. Det er riktignok en lang vei å gå, med store kostnader knytta til å samle inn materialet og forskninga som kreves. Men gjennombrudd her utgjør potensielle milliardindustrier fra det materielle i form av mikroorganismene i vannet, og fra det immaterielle gjennom kunnskapen som utvikles. Det har mye å si om man ved kommersialisering kan samle inn materialet, her bøtta med vann, helt fritt og om noe av det de tjener går tilbake til det norske samfunnet. En annet viktig punkt er hvorvidt prøvene fra bøtta kun er tilgjengelig for de som henta den opp, eller om den inngår i en bank flere forskere og bedrifter kan hente innhold fra, avslutter Flemsæter.

Vil du vite mer?

Ta kontakt med oss så hjelper vi deg, enten det er å komme i direkte kontakt med ansatte eller finne annen relevant informasjon.