Over 40 deltakere fra forskning, næringsliv og offentlig sektor møttes for å diskutere hvordan koblinger mellom sjø og land kan løse problemer på begge sider.
Landbruk21Trøndelag (L21T) arrangerte arbeidsverksted om hvordan slam, altså fôrrester og fiskeavføring, fra settefiskanlegg kan brukes som gjødsel. Settefiskanlegg er landbaserte anlegg som avler opp lakse- og ørretyngel frem til kan settes ut i havet.
– Fiskeavføring fra settefiskanlegg er lett tilgjengelig og kan omdannes til høyverdig gjødsel. Samtidig setter myndighetene strengere krav til gjenvinning av slam fra settefiskanlegg. Teknologien er under utvikling, men det er flere utfordringer som må løses først. L21Ts rolle er å være en mellomromsaktør som skal fremme synergier mellom jordbruk, skogbruk, havbruk og fiskeri og samarbeid på tvers av verdikjedene, forteller Maria Luces, som er prosjektleder for Landbruk21.
Utfordringer
Under møtet, som ble arrangert i Trondheim, ble det løfta frem en rekke utfordringer før fiskeslam kan bli et fullverdig gjødselalternativ.
– Man ser et stort behov for kunnskapsutvikling, formidling og forskning på området. Dagen og temaet viser at det ligger et stort potensiale for bedriftene i trøndelagsregionen for økt ressursutnyttelse av biologiske rester fra settefiskanlegg. Det stilles i økende grad krav om tverrfaglig samarbeid og tilnærminger for finansiering av prosjekter innen bioøkonomi og sirkulærøkonomi. I nettverket som var representert på arbeidsverkstedet, finnes det muligheter for å etablere ett eller flere tverrfaglige samarbeid med det mål å utnytte biologiske rester med gevinst både for bonden og næringslivet, forteller prosjektleder for Grønn Forskning, Kirsti Myran.
– I tillegg ønsker man mer kunnskap om hvordan gjødsel fra fiskeslam påvirker kvaliteten på avlingene, skyter Luces inn.
Grønn Forskning, som er et delprosjekt under Landbruk21, kobler sammen næringsliv, offentlig sektor og Forskning og utvikling.
– Bonden vil ha et produkt som kan konkurrere prismessig. I tillegg må logistikk, transportbehov og regelverk må videreutvikles. Med hensyn til logistikk ut til bonden og fra settefiskanleggene ser man store fordeler med desentralisert produksjon av gjødselprodukter, fortsetter Myran.
Bærekraft
Havbruksnæringa er spådd en rasende utvikling i årene som kommer, samtidig som det settes strengere krav til en bærekraftig sirkulærøkonomi, der restråstoff utnyttes i annen produksjon.
– Det er ikke bærekraftig når fosforen i fiskeslammet vaskes bort. Med volumveksten som har vært, og er venta, setter myndighetene strengere krav til gjenvinning fra settefiskanlegg. Samtidig trenger landbruket mer fosfor til gjødselproduksjon. I dag slipper oppdrettsnæringa ut store mengder fosfor gjennom fôrrester og fiskeavføring. Det er ikke noen krav for gjenvinning av fosfor fra oppdrettsanleggene i havet, da dette er vanskeligere å gjenvinne enn slam som samles i et lukka kar. Derfor er fokuset vårt settefiskanlegg, forklarer Luces.
Aktiv
– Grønn Forskning og innovasjonsprogrammet Landbruk21 Trøndelag er begge verktøy for å utvikle videre samarbeid. Konkret kommer vi til å jobbe videre med et utvalg av fokusområdene i et videre løp, gjerne i samarbeid med næringa og forskningsmiljø, sier Myran.
Luces nikker samtykkende.
– Over 40 påmeldte er noe vi er veldig fornøyde med. Vi fikk gode tilbakemeldinger etter møtet, særlig fra det offentlige. Vi har også fått henvendelser fra flere næringsaktører for å melde inn interessen for samarbeid. Det er gode tilbakemeldinger og vi må framover sørge for at initiativet utvikler seg til konkrete tiltak avslutter Luces. Dette er en viktig tilbakemelding da vi ser det offentlige ser at møtene fører til noe, avslutter Luces.
