Et stort innslag av tilleggsnæringer i trøndersk landbruk er positivt for bøndene
Det mener Jostein Vik, forsker hos RURALIS. Trendundersøkelsen for landbruket for 2016 viser at 64 prosent av bøndene i Trøndelag driver med ulike tilleggsnæringer.
– Er det urovekkende at man ikke har flere fulltidsbønder?
– Her er det ulike meninger, men jeg mener bærekrafta til norsk landbruk øker av å ha flere bein å stå på. Dette gjør landbruket mer robust økonomisk, politisk og sosialt. Økonomisk er dette opplagt, da tilleggsnæringer gir flere inntektskilder. Bøndene subsidierer til en viss grad landbruket med egne inntekter. Politisk blir de mer robuste da flere kilder til inntekt gjør de mer motstandsdyktige mot politiske endringer. Det sosiale henger sammen med at man får større kontaktnett, som gjør det givende å leve i Bygde-Norge, sier Jostein Vik.
Vik får tilslutning fra fylkesmannen i denne analysen.
– Det er veldig positivt at man utnytter alle ressursene på gården gjennom såkalte tilleggsnæringer. Primærproduksjonen er nødvendig men ikke alltid tilstrekkelig for å sikre næringsgrunnlaget i distriktene, sier landbruksdirektør hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Tore Bjørkli.
Mangesysleri
Bjørkli peker på at det likevel er viktig med en stamme av heltidsbønder.
For særlig melkeproduksjon med tilhørende kjøttproduksjon er det viktig å opprettholde en fulltidsproduksjon, for å opprettholde kompetansen og aktiviteten i landbruket. Denne produksjonen er stammen i trøndersk landbruk. Det er stort sett i sentrale områder av Trøndelag man finner fulltidsbønder. Den som innbiller seg at vi bare har heltidsbrukere i trøndersk landbruk tar feil. Store deler av regionen domineres av mangesysleri.
Jostein Vik slutter seg til fylkesmannens analyse.
– Historisk sett er norsk landbruk et mangesysleri. Det veldige fokuset på fulltidslandbruket tror jeg er forbigående. Slik strukturen i norsk landbruk er med areal og klima, tror jeg det er nødvendig å ha flere bein å stå på. Et historisk eksempel på mangesysleriet er den nordnorske fiskerbonden, som nå er borte. Med fremveksten av velferdsstaten har kommunene blitt en viktig arbeidsgiver for mange bønder, eksemplifiserer Vik.
Variert
Utleie av jakt og fiskerettigheter, leiekjøring og ved/biobrensel er de vanligste tilleggsnæringene for trønderske bønder. Type aktivitet henger sammen med hvor de bor og mulighetene som finnes, viser trendundersøkelsen.
– Dette er ikke noen overraskelse. For enkelte bruk er selvfølgelig tilgjengelige ressurser avgjørende for hva som er naturlig at de driver med. Mye turisme gir mulighet for å satse på det, på samme måte som utmarksområder gir muligheter for å leie ut til jakt og fiske, forteller Vik.
Et fremvoksende segment for tilleggsnæringer er lokalmat. Her oppgir bøndene at det er avgjørende at det finnes organiserte fellesskap, for eksempel innen markedsføring og salg av gardsmat.
– Man bør jobbe med å styrke disse kanelene gjennom tiltak som nettverksarbeid og jobbing med markedsforståelse. Mitt inntrykk er at aktører som fylkesmannen i Trøndelag jobber aktivt og godt med dette, sier Vik.
