Trønderske bønder blir stadig mer optimistiske, noe som taler godt for rekrutteringa til landbruket.

To av tre trønderske bønder tror gården vil gå videre i slekta, mens 75 prosent tror det er drift på gården om 20 år. Det viser Ruralis trendundersøkelse for norsk landbruk i Trøndelag.

Jostein Vik, forsker hos Ruralis.
Jostein Vik, forsker hos Ruralis.

– Tro på positiv økonomisk utvikling er enkeltfaktoren med størst effekt på rekrutteringa. Samtidig ser vi at fremtidstroa øker blant bøndene i Trøndelag, som taler for god rekruttering. Undersøkelsen er riktignok gjort blant aktive bønder, men når en bonde svarer at de tror noen i slekta vil ta over gården, går jeg ut fra at den bonden ikke står uten kunnskap, sier forsker ved Ruralis, Jostein Vik.

Optimisme

Hos fylkesmannen i Sør-Trøndelag ser de en holdningsendring de siste fem til ti åra.

– Det er mange mulige årsaker. Særlig melkebøndene, som utgjør ryggraden i trøndersk landbruk, har tro på at økonomien går rett vei. Vi ser også en gryende interesse blant ungdommen for klima og det som vokser og gror. I tillegg tror jeg lokalmat har en betydning, da dette profilerer landbruket på en god måte, sier landbruksdirektør hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.

– Ingen eldrebølge

– Gjennomsnittsalderen for trønderske bønder har økt med tre år siden 2000, og er i dag 51 år. Går man mot en eldrebølge blant trønderske bønder?

– Dette er en svak aldersøkning over en lang periode, så jeg vil ikke si det er noe dramatisk. En årsak er høyere alder når bønder tar over bruket i dag. Jeg tviler derfor på noen brå overgang mange gårder vil stå uten drivere, svarer Vik.

Aldersøkninga anses som en utfordring hos Fylkesmannen.

– Det er bekymringsfullt at gjennomsnittsalderen øker, men dette varier fra kommune til kommune og fra bygd til bygd. Jeg er likevel optimistisk ut fra viljen vi i dag ser til å gå inn i næringa, og at vi framover får et generasjonsskifte i de områdene  i dag har en høy snittalder, sier Bjørkli.

Økende optimisme

Bøndene som oppgir skepsis mot norsk landbrukspolitikk er ofte skeptiske til videre drift på gården.

– Dette kan ikke knyttes direkte opp mot regjeringens politikk, da tilsvarende undersøkelse fra tidligere år ikke viser noen tydelige endring etter regjeringsbytter. Troa på fremtida har faktisk økt blant bøndene, som er en utvikling som har pågått over lang tid. Dette henger sammen med at brukene som videreføres har blitt modernisert, sier Vik, og viser til at 40 prosent av de trønderske brukene oppgir en positiv økonomisk utvikling de siste årene, mot drøye 20 prosent i 2010.

Fritid

Undersøkelsen viser at de som sliter med å skaffe avløsere og har lite fritid, er de som i minst grad vil anbefale barna å ta over gården.

– Har man aldri fri vil man gjerne ikke at ungene skal ta over drifta. Trønderske bønder vil barna sine godt. Å legge til rette for samarbeidsordninger og opplegg som gjør at kan ta fri og leve godt som gårdbruker gjør at man kan styrke rekrutteringa, sier Vik.

Vik mener lite fritid ikke bare er en årsak til svekka rekruttering, men også et symptom.

– Bruk med negativ økonomisk utvikling er gjerne de gårdene hvor de ikke har råd til avløsere eller å ta seg fri. Hovedpoenget fra undersøkelsen er at økonomisk fremtidstro har mest å si for om man anbefale ungene å ta over, og tro på fremtida henger sammen med utviklinga de siste åra, fortsetter Vik.

Vil du vite mer?

Ta kontakt med oss så hjelper vi deg, enten det er å komme i direkte kontakt med ansatte eller finne annen relevant informasjon.