Odelsjentene: Dyrene er Thereses antidepressiva

Da depresjonen rammet gårdbruker Therese Rudi (27), valgte hun å være åpen. Fordi psykisk helse er et tema bønder helst ikke snakker høyt om, mener hun.

I en serie på VG+ kan du møte fem norske odelsjenter som har overtatt gården de er født og oppvokst på. Landbruket ble formelt likestilt i 1974, da den nye odelsloven ga odelsretten til den eldstefødte, født etter 1965.

Over 50 år senere er kun 16 prosent av landets bønder kvinner. En av disse 6068 kvinnene er Therese Rudi (27), som vi traff vi på småbruket Gudbrandsstugua i Ringebu i Oppland både i mai og i januar.

Med odelsrett har førstefødte sønn eller datter på norske gårdsbruk rett til å overta et gårdsbruk (med en viss størrelse og lengde på eierskap) etter sine foreldre. I 1974 ble sønners fortrinnsrett opphevet med tilbakevirkende kraft til barn født i 1965 og senere.

Med lik rett til å overta brukene kunne man forvente en statistisk fordeling som nærmer seg 50-50. Det har vi ikke ennå, men andelen kvinnelige bønder vokser stadig og nærmet seg 16 prosent ved siste telling i 2016. Det var da 6068 kvinnelige bønder.

Kilde: Ruralis

Folk er opptatt av om jeg er sterk nok og om jeg kan kjøre traktor. Men traktoren ble jo ikke laget for mannen, den ble laget for å effektivisere landbruket. Folk synes det er artig at ei blond jente skal ta over garden, men når det blir diskusjoner om rundballepresse og traktorer, er jeg som luft for dem. Nei, vi har en vei å gå når det gjelder likestilling innenfor landbruket, sier Therese Rudi.