Illustrasjonsbilde: Marit SHaugen
Illustrasjonsbilde: Marit SHaugen

Matprodusenter må tenke på mer enn vekst

Det handler ikke alltid om vekst for bedrifter i utvikling. Styrking av ledelsen, utvikling av nye produkter og effektivisering av produksjonen kan være vel så viktig.

Kontinuerlig fokus på omsetningsvekst kan være et feilspor. Det viser en fersk artikkel, som Gunn-Turid Kvam har skrevet med tyske forskere. Studien har sett på økologiske kvalitetsorienterte matprodusenter, som har overlevd økonomiske kriser.

– Fra myndighetenes side, både i EU og i Norge, er det et mål at bedrifter som produserer kvalitetsorienterte matprodukter skal vokse. Vekst er derimot ikke alltid et godt mål for en bedrift viser denne studien, forteller Kvam.

Særlig under kriser er det viktig å tenke seg om, og finne ut hva som er viktig for utvikling av bedriften, mener forskerne.

– I noen tilfeller kan en krisesituasjon føre til en tilpasning av mål som går på at man ikke skal vokse. Ekkolådan, en biodynamisk abonnementsordning i Sverige, valgte faktisk å nedskalere. I noen tilfeller kan nedskalering være helt nødvendig for å overleve, forklarer Kvam.

Økonomiske kriser

Artikkelen tar utgangspunkt i matprodusenter som har overlevd kriser.

– Når en bedrift går inn i en krise må den gjøre tilpasninger for å overleve og stabilisere seg. Bedriftene vi har studert har gjort kvalitative tiltak, som kompetanseutvikling i ledelsen og styret og utvikling av nye produkter. Andre kvalitative endringer kan være effektivisering av produksjon, økt kvalitet på produktene, og søkelys på videreutdanning og opplæring av ansatte. Det er flere måter å komme seg ut av kriser på.

Å tenke over målene for bedriften er viktig for å sko seg for bedriften.

– I en krisesituasjon kan det tenkes at det ikke er sammenheng mellom mål, strategier og handlingsplaner. Da må bedriften gjøre justeringer for å få mer realistiske mål. Bedriftene vi ser på er av varierende størrelse i dag. De har imidlertid alle vært små, og med en liten ledelse som ikke alltid har hatt erfaring med vekst. Flere av bedriftene har derfor søkt støtte utenfra for å styrke ledelsen, forteller Kvam.

Endringer i ledelsen

Å drive en oppstartsbedrift er en vidt forskjellig øvelse fra å lede en bedrift i vekst.

– I starten gjør entreprenøren gjerne alt selv, men når bedriften blir større blir det behov for en ledergruppe. Behovet for mer kompetanse gjør at bedriften må ansette folk i mer spesialiserte funksjoner, som marked, økonomi, produktutvikling og salg.

Samtidig blir styrets kompetanse viktigere, slik at de kan bidra til riktige beslutninger, konkluderer studien.

– Det som var typisk for Røroskjøtt, som var den norske case-bedriften, var at de hadde behov for økt kompetanse for å takle vekst, eksemplifiserer Kvam.

Krevende for mellomstore bedrifter

Hvorvidt bedriftene i studien er suksesshistorier, kan diskuteres.

– Veldig få bedrifter klarer å vokse og utvikle seg til å bli en mellomstor økologisk bedrift. I og med at de bedriftene vi studerte eksisterer i dag, kan de sies å være suksesshistorier, selv om økonomien ikke nødvendigvis er så bra hos alle.

Røroskjøtt har slitt med å få igjen merpris for noen produkter, spesielt på de økologiske produktene de solgte innledningsvis.

– Tradisjonelt sett har det vært vanskelig å selge økologisk kjøtt i Norge, fordi prisen er så mye høyere enn på konvensjonelt kjøtt, som ofte er rabattert, sier Kvam.

Kvalitetsmat i Norge

– Hvordan skiller Norge seg ut, sammenligna med bedrifter i kvalitetssegmentet for økologiske produkter i Sverige, Tyskland og Østerrike?

– Relativt lav etterspørsel og små marked gjør at Norge og Sverige har flere likhetstrekk. I Tyskland og Østerrike har man større markeder for økologiske kvalitetsprodukter, noe som gir bedre forutsetninger for å lykkes, svarer Kvam.

For en bedrift med fokus på kvalitetsmat er det en rekke hensyn å ta.

– Med vekst er det viktig å ivareta kvaliteten på produktene og holde en god kontakt med kundene, for å sikre at de får ønska kvalitet. Videre er det viktig å ha søkelys på effektivisering for å redusere kostnader der det er mulig. Vekst til nye markeder vil gjerne medføre økt konkurranse, slik at prisen ikke kan være for høy i forhold til andre produkter. For noen produsenter kan dette være utfordrende og vekst er ikke nødvendigvis å anbefale for alle, avslutter Kvam.