Hva er innafor i utmarka?

Bønder, turister og utbyggere krever alle sin plass i utmarka, men møtet mellom tradisjonell bruk og nye trender skaper utfordringer. Et nytt prosjekt skal gi mer innsikt i hvordan utmarka kan forvaltes til beste for de fleste.

I tusenvis av år er utmarka blitt sett på som en utvidet del av gårdsbrukene og gått inn som en viktig del av bøndenes økonomi, men tidene endrer seg. Det er færre bønder, og både landbruket og andre brukere ser på utmarka med andre øyne.

På en side står gruvedrift, utbygging av vindkraft og andre næringsprosjekter. På en annen finner vi endret fritidsbruk, i form av hyttebygging og mange former for friluftslivsaktiviteter. Når disse møter etablert utmarksbruk og naturverdier kan det oppstå interessekonflikter som forvaltningen ikke har verktøy til å løse.

Grunneiere, utbyggere og turister

– Vi skal samle inn data i form av historikk og intervjuer med de som bruker utmarka, både grunneiere, utbyggere og turister. Deretter destillerer vi dataene, og gir forvaltningen forslag til tiltak som skal bidra til å løse interessekonflikter på best mulig måte, sier forsker Eirik Fuglestad i Ruralis.

Målet med prosjektet er å finne ut hvordan man kan bruke utmarksområder på en måte som gir en fungerende sameksistens mellom gruppene. Tradisjonelt ble utmarka brukt til beite, skogbruk og seterdrift. Etter hvert ble det mer og mer vanlig med rekreasjon i utmarka, blant annet i form av fotturisme og kommersiell jakt. Stadig flere hytter har satt fart i utbyggingen av infrastruktur, og de siste årene er problematikken rundt vindmøller blitt aktuell.

Forvaltning, tillit og konflikter

– Gjennom et helhetlig blikk på utmarka skal vi undersøke tre ting: a) hvordan utmarksforvaltningen kan planlegge og forvalte samlede effekter av en rekke ulike endringer i bruken av utmarka, b) tilliten til dagens utmarksforvaltning i lokalsamfunnene og c) hvordan forvaltningen best kan håndtere interessekonflikter i utmarka, forteller Fuglestad.

Prosjektet heter «Governing transitions in the Norwegian outfields: Between agrarian traditions, modern consumption and green industrialization» (GOVOUT). Det ledes av Ruralis og hovedsamarbeidspartnere er Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Nordlandsforskning, sammen med en rekke andre forskningsinstitusjoner.

Forskerne skal i utgangspunktet ta for seg utmarksområder i Indre Salten i Nordland, Fosen og Orkland i Trøndelag og Nordfjella som ligger i fylkene Vestland og Viken. Fylkesmennene fra disse fylkene deltar i prosjektet.

Hva er utmark?

Utmark er udyrket mark som etter loven ikke kan regnes for innmark, for eksempel skog, fjell og strender. Utmarksbegrepet i friluftsloven har etter hvert utviklet et annet innhold enn en alminnelig språklig forståelse av ordet. Høyesterett har i flere saker de siste 15 årene vurdert arealer i strandsonen nær bebyggelse som utmark etter friluftsloven. På samme måte er nedfartene i et alpinanlegg, til tross for omfattende bearbeidelse av terrenget, klassifisert av Høyesterett som utmark i friluftslovens forstand. Grensen mellom innmark og utmark avgjøres konkret i hvert enkelt tilfelle.

Allemannsretten gjelder i utmark. Der kan du:

• ferdes fritt til fots og på ski
• raste og overnatte
• ri eller sykle på stier og veier
• bade, padle, ro og bruke seilbåt
• plukke bær, sopp og blomster
• fiske fritt etter saltvannsfisk