Kan penger vokse på trær?

Kan vi kjøre bil på fiskeavfall og spise syntetisk kjøtt, eller våkner vi med tømmermenn når oljen ikke smører økonomien lenger? Boka «Etter oljen – vår bioøkonomiske fremtid» tar for seg om bioøkonomi er fremtiden for samfunnet vårt.

Norge har store fornybare ressurser i naturen, både i havet og på land. For eksempel brukes fiskeavfall til å produsere biogass som fungerer som drivstoff for busser, og en tømmerstokk inneholder komponenter som kan brukes til mye annet enn å bygge hus med – for eksempel å fremstille vanilje. Dagens fossile kapital er i ferd med å føre oss mot en økologisk og klimatisk katastrofe, men kan vi få pengene til å vokse nok til å leve av en fornybar bioøkonomi?

En oppskrift på bioøkonomi

– Boka formidler mange konkrete eksempler på hvordan man går til verks for å utvikle en bioøkonomi. Vi har forsøkt å vise bredden i hva bioøkonomi er for noe, og at den også kan ha noen skumle konsekvenser. Blant annet må vi være bevisste på hvem som skal ha rettigheter til ressursene, og hvem som skal bruke dem, sier forskningsleder Magnar Forbord i Ruralis, som suppleres av Ruralis-forsker Eirik Magnus Fuglestad:

– Biokapitalen kan ha minst like stor evne til å legge under seg både natur og mennesker som den fossile kapitalen har hatt. Vi må sørge for at den bioteknologiske utviklingen ikke skaper en bioøkonomi løsrevet fra lokalsamfunn og lokale ressurser, som det lett vil kunne bli med for eksempel storstilt produksjon av kunstig kjøtt i bioreaktorer.

Best mulig overgang

Sammen med Rob Burton og May-Britt Ellingsen har Forbord og Fuglestad redigert boka, og mange forskere i Ruralis har bidratt med kapitler. Boka er et resultat av prosjektet BIOSMART, finansiert av Norges forskningsråd og ledet av Ruralis. Prosjektet brukte fire år på å undersøke hvordan Norge kan få til en best mulig overgang til en bioøkonomi.

EU definerer bioøkonomi som produksjon av fornybare biologiske ressur­ser for omdannelse til mat, fôr, biobaserte produkter og bioenergi. Dette inkluderer næringer som jordbruk, skogbruk, fiske, havbruk, mat­foredling, papirproduksjon, kjemisk industri og bioteknologiske næringer. Den viktigste drivkraften for EUs bioøkonomivisjon er behovet for en bærekraftig utnyttelse av ressurser, og samtidig økonomisk vekst. Det kan dermed se ut til at økonomisk vekst, mer enn hensynet til miljøet og klimaet, er den drivende kraften bak fremveksten av bioøkonomien.

Korona i oljemaskineriet

Til tross for dystre spådommer lever vi fremdeles i industriøkonomien og dens higen etter kontinuerlig vekst. I realiteten har denne veksten vært avhengig av fossile ressurser, og i Norge har oljen stått sentralt i den nasjonale økonomien. Men siden 2004 har produksjonen av olje og gass sunket, og som andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) utgjorde olje- og gassektoren 12 prosent i 2017 mot 22 prosent bare seks år tidligere.

De siste månedene har den fossile kapitalen fått nok et sjokk, i form av korona-viruset som herjer i verden. Blant annet har oljeprisene sunket kraftig, med de ringvirkningene det vil få for norsk økonomi. Ville vi stått bedre rustet med en bioøkonomi?

– Det er vanskelig å si. Likevel kan vi spørre om ikke en fornuftig regulert og lokalt forankret bioøkonomi, koblet fra den fossile vekstlogikken, ville vært mindre utsatt for svingninger. Kanskje kan til og med en bioøkonomi drevet på rett måte være med på å bygge opp en mer biologisk mangfoldig og robust jordklode, der slike epidemier ikke oppstår så lett? undrer Fuglestad.

Gråsoner og politiske idealer

Vi ser allerede spirene til en ny type ikke-fossil økonomi som vokser frem, både i Norge og i andre land. Mange endringer som er basert på bioøkonomi, skjer i deler av verdikjeden som er skjult for folk flest. De viktigste konkrete resultatene fra bioøkonomien er hovedsakelig produkter som tilsynelatende er identiske med eksisterende, fossilbaserte produkter, eksempelvis bioplast, eller som representerer trinnvise fremskritt på eksisterende produkter. Eksempler er overgangen fra animalsk insulin til biosyntetisert insulin, eller over­gangen fra kullbasert energi til biomassebasert energi.

– Det er i spennet mellom disse gråsonene og de politiske idealene at en overgang til en mer biobasert ø­konomi vil skje. Det vil ikke nødvendigvis bli lett å forstå eller styre utviklingen, men det skjer mye forskning på ny teknologi og produktutvikling som gjør bioøkonomi interessant på veien mot et mer fornybart og bærekraftig samfunn, sier Forbord.

En av utfordringene med en eventuell overgang til bioøkonomi er å gjøre den samfunnsmessig akseptabel for befolkningen. Det krever kloke politiske beslutninger fundert på mer kunnskap. Del tre av boka handler om nettopp framtidig endring mot det fornybare samfunnet. Del en tar for seg to fundamentale utgangspunkt for bioøkonomien, behovet for energi og kravet til kretsløpstenking.. Del to analyserer en rekke faktorer som må håndteres i utviklingen av bioøkonomien, slik som rettigheter, organisering av innovasjon, lokalisering av produksjoner og sikring av bærekraft og verdiskaping.

Les om boka hos forlaget

https://www.cappelendammundervisning.no/_etter-oljen-9788202604905