Foto: Egil Petter Stræte
Foto: Egil Petter Stræte

Fire av ti bønder frykter dårligere tider

Nesten 40 prosent av bøndene i undersøkelsen Trender i norsk landbruk 2020 frykter at gårdsdrifta vil gi dårligere økonomisk resultat de neste fem årene. Nesten like mange oppgir at det økonomiske resultatet fra gårdsdrifta har endret seg i negativ retning de siste fem årene.

– Etter 2016 har tendensen vært at en større andel av bøndene oppgir at det økonomiske resultatet fra gårdsdrifta har endret seg i negativ retning. Det er mer sannsynlig at eldre bønder oppgir at de tror det økonomiske resultatet vil endre seg i negativ retning sammenlignet med yngre bønder, sier forsker Alexander Zahl-Tanem i Ruralis.

Sammen med kollega Anders Mahlum Melås står han bak rapporten som er basert på undersøkelsen Trender i norsk landbruk 2020. 1170 tilfeldig utvalgte norske gårdbrukere har svart på spørsmål som skal gi informasjon om utviklingen i landbruket over tid. Undersøkelsen er blitt gjennomført annethvert år siden 2002, og dette er den tiende i rekken.

Positiv trend har snudd

35 prosent av deltakerne oppgir at det økonomiske resultatet fra gårdsdrifta har endret seg i negativ retning de siste fem årene, mens 29 prosent oppgir at den har endret seg i positiv retning. I 2002 rapporterte nesten sju av ti bønder at utviklingen fra gårdsdriften hadde endret seg i negativ retning i løpet av de siste fem årene, mens kun én av ti rapporterte at den hadde gått i positiv retning. Frem til 2016 har en stadig større andel rapportert at økonomien har gått i positiv retning, mens denne trenden tilsynelatende har snudd fra 2016.

Figuren viser andel bønder som mener det økonomiske resultatet fra gårdsdrifta har gått i positiv retning, negativ retning eller at det ikke har vært noen endring

Figuren viser andel bønder som mener det økonomiske resultatet fra gårdsdrifta har gått i positiv retning, negativ retning eller at det ikke har vært noen endring.

Sannsynligheten for å rapportere at økonomien har endret seg i negativ retning de siste fem årene er høyere blant bønder over 60 år, sammenlignet med bønder under 40 år. Jo større jordbruksareal bøndene disponerer, jo mindre sannsynlig er det at de oppgir at økonomien har endret seg i negativ retning, sammenlignet med bønder med mindre jordbruksareal.

38  prosent av bøndene i undersøkelsen tror det økonomiske resultatet fra gårdsdrifta vil endre seg i negativ retning de neste fem årene. Én av tre tror situasjonen holder seg uendret, mens én av fem tror økonomien vil endre seg i positiv retning. Sammenlignet med 2016 og 2018 er det en økning i andel bønder som tror økonomien vil endre seg i negativ retning. Likevel så 2014-bonden mer negativt på økonomien fremover enn hva 2020-bonden gjør.

Figuren viser andel bønder som tror det økonomiske resultatet fra gårdsdriften vil endre seg i positiv eller negativ retning de neste fem årene

Figuren viser andel bønder som tror det økonomiske resultatet fra gårdsdriften vil endre seg i positiv eller negativ retning de neste fem årene.

Analysen viser større optimisme blant kvinner enn hos menn. Det er mindre sannsynlig at kvinner oppgir at de tror det økonomiske resultatet fra gårdsdrifta vil endre seg i negativ retning de neste fem årene sammenlignet med menn.

Verre for melkebøndene

– Melkebønder er også blant de som hyppigst frykter at det økonomiske resultatet fra gårdsdrifta vil endre seg i negativ retning de neste fem årene. Trolig henger det sammen med at det ikke lenger er lov å subsidiere eksport av matvarer fra 1. juli i år, på grunn av avtalen med Verdens handelsorganisasjon, sier Mahlum Melås.

Eksport av TINEs Jarlsbergost utgjør 7-8 prosent av det årlige melkevolumet i Norge, og derfor er det vedtatt å nedskalere melkeproduksjonen med 100 millioner liter. Dette skaper stor usikkerhet for melkebøndenes økonomiske fremtid.

Lite påvirket av korona

Undersøkelsen ble sendt ut i perioden januar-februar 2020. Derfor er den er i liten grad påvirket av restriksjonene som ble innført på grunn av spredningen av koronaviruset i midten av mars. Det er stor grunn til å tro at bøndenes ville svart annerledes på flere av spørsmålene i undersøkelsen hvis dataene var blitt samlet inn noen måneder senere.

– Selv om det hadde vært interessant å se om koronasituasjonen på kort tid endrer bøndenes holdninger og fremtidsutsikter, ser vi nå i større grad den naturlige utviklingen i landbruket når denne helt unike perioden ikke forstyrrer resultatene. I tillegg får vi et øyeblikksbilde av landbruket like før koronapandemien, og har et godt sammenligningsgrunnlag for videre studier senere, sier Zahl-Tanem.

Figuren viser andel bønder som mener det økonomiske resultatet fra gårdsdrifta har gått i positiv retning, negativ retning eller at det ikke har vært noen endring de siste fem årene. Utvikling fra 2002 til 2020.

Figuren viser andel bønder som mener det økonomiske resultatet fra gårdsdrifta har gått i positiv retning, negativ retning eller at det ikke har vært noen endring de siste fem årene. Utvikling fra 2002 til 2020

Rapporten kan leses i sin helhet her:

https://ruralis.no/publikasjoner/r-2-20-trender-i-norsk-landbruk-2020/