Disputas i statsvitenskap for Lillian Hansen

Lillian Hansen forsvarer fredag 5. mars, graden ph.d. ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, innlevert avhandling med tittel: «Transitions and projections in the bioeconomy: Lessons for and learning from reflexive governance». Vi ønsker henne lykke til på fredag!

Prøveforelesningen og disputasen vil bli overført digitalt via Zoom. Hansen jobbet på Ruralis fram til januar 2020 og er nå ansatt hos Sintef.

Doktorgradsarbeidet er en viktig del av det Ruralis-ledede forskingsprosjektet Biosmart – Hvordan fremme overgangen til en “smart” bioøkonomi.

Følgende komité har bedømt det innleverte arbeidet:

• Universitetslektor Teis Hansen, Lunds Universitet
• Førsteamanuensis Markus Bugge, Universitetet i Oslo
• Professor Jennifer L. Bailey, NTNU

Professor Jennifer L. Bailey har administrert komiteens arbeid.

Prøveforelesningen vil bli holdt fredag 5. mars 2021 kl. 10.15 over oppgitt tema:

«What are the promises and pitfalls of reflexive governance for sustainability transitions? Discuss this question with reference to how reflexive governance can enable moving from weak to strong sustainability, and what the implications are of strong sustainability for the business models and geographies underpinning existing production systems in the bioeconomy».

Disputasen vil bli holdt fredag 5. mars 2021 kl. 12.15.

I forbindelse med den pågående koronaepidemien vil disputasen bli avviklet ved å bruke en online basert løsning med to-veis kommunikasjon med lyd og bilde (Zoom). Fakultetet vil så langt som mulig tilstrebe at både prøveforelesningen og disputasen er åpne for alle interesserte via digital løsning. De som ønsker å følge disputasen digitalt kan delta ved å følge zoom-lenke under:

Prøveforelesning kl. 10.15:

https://NTNU.zoom.us/j/96277222589?pwd=ZEprbkdWYnNiejZSeE4zNlJBZ09mQT09

Passcode: 890854

Disputas kl. 12.15:

https://NTNU.zoom.us/j/97768509134?pwd=TzhHZUM3dDZiYVY5dU43enQ4N2NBdz09

Passcode: 507884

Hovedveileder har vært professor Espen Moe, NTNU. Medveiledere har vært førsteamanuensis Hilde Bjørkhaug og professor Arild Blekesaune, NTNU.

Norsk sammendrag

Bioøkonomien bringer ideelt sett med seg store endringer. Den innebærer at vesentlige deler eller til og med hele økonomien bygger på fornybare biologiske ressurser for å opprettholde samfunnet. Over hele verden har de politiske agendaene for bioøkonomi som mål å bekjempe flere av dagens bærekraftsutfordringer, som klimaendringer og økende ressursknapphet. Denne avhandlingen viser de iboende kompleksitetene som en norsk bioøkonomiomstilling kan medføre, med sine ulike aktører, muligheter og utfordringer. Videre er denne avhandlingen også et forsøk på å navigere i disse kompleksitetene, ved å veilede beslutningstakere og bidra til å engasjere bioøkonomiske aktører. Mer spesifikt spør jeg: ‘Hvordan kan vi bruke kunnskap om tidligere omstillinger og fremtidige projeksjoner for å oppnå refleksiv samstyring av en bærekraftig norsk bioøkonomi?’

Analysene tar utgangspunkt i sosioteknisk bærekraftsomstilling – og anerkjenner systemers teknologiske så vel som politiske, økonomiske og sosiokulturelle dimensjoner. Studiene av to fremtredende caser innen bioøkonomi – utvikling av biogass og laksefôr – viste viktigheten av aktørenes innovative kombinasjoner av ressurser og deres evne til å bruke institusjonelle endringer for å fremme endring. Casene viste imidlertid også hvordan veien de er på kan føre til nye, utilsiktede problemer. Aller viktigst, så viste utviklingen av laksefôr at endringene bare representerer ‘svak bærekraft’, hvor én inputfaktor ble erstattet med en annen. Det fremtidsrettede aspektet av avhandlingen (spørreundersøkelse til de norske ‘bioøkonomene’) avslørte sektorforskjeller i forventningene. Bioteknologi, skogbruk og fiskeri var spesielt mer positive til sitt eget bidrag til den fremtidige bioøkonomien enn jordbruk. Den deltakende framsyningsøvelsen, ved bruk av scenariobygging, samskapte innovative ideer for løsninger, men fant også nye utfordringer som kan oppstå i fremtidens bioøkonomi, for eksempel sosial ulikhet.

Avslutningsvis viser denne avhandlingen maktkapasiteten til forskjellige aktører, med strukturelle faktorer som både muliggjør og begrenser disse aktørene i å fremme endring. Videre må vi ikke ta for gitt at det eksisterer en enhetlig visjon om bioøkonomien, og heller ikke at innovasjoner innen bioøkonomien kan løse de store bærekraftsproblemene. De kan føre til ytterligere utfordringer. Bioøkonomien er et ‘bevegelig mål’ – der innovasjonene den innebærer og bærekraftsforståelsene som brukes til å fremme den, endres med vitenskapelig fremgang og gjennom deltakende prosesser. Dermed avslører både evalueringer av tidligere og pågående omstillingsveier, samt fremtidige projeksjoner, ikke bare bioøkonomiens muligheter, men også underliggende antakelser og risikoer som følger med nye teknologiske innovasjoner. Dette, sammen med å anerkjenne de ulike aktørene og deres perspektiver, samt utfordre disse perspektivene, kan hjelpe oss med å oppnå en mer refleksiv styring av en bærekraftig bioøkonomi.