Bærekraftig matproduksjon krever ny og smart teknologi

Ambisjonen har vært å bidra til å utvikle, tilpasse og ta i bruk ny bærekraftig teknologi i norsk landbruk. Rapporten som publiseres i dag oppsummerer resultater og anbefalinger fra det tre år lange prosjektet.

– Det er liten tvil om at verden står overfor store endringer og utfordringer knyttet til befolkningsvekst, matproduksjon og klimaendringer. Dette innebærer blant annet at måten vi driver landbruk på også vil måtte endres. Landbruket må tilpasses et endra klima samtidig som det skal kunne produsere mer mat for en økende befolkning. Da må vi ta i bruk ny teknologi som passer til både små og store bruk, sier Egil Petter Stræte, seniorforsker i Ruralis, som har vært prosjektleder for SmaT – Smart teknologi for et bærekraftig landbruk.

Prosjektet har vært avgrenset til utendørsteknologi i landbruket. Rundballer, droner og virtuelle gjerder er godt kjente eksempler på ny teknologi som er tatt i bruk, og som har endret eller vil endre driftsform, struktur og ikke minst arbeidshverdagen i landbruket.

– Kunnskap om hvordan bonden best kan dra fordel av nye teknologiske løsninger, er en sentral problemstilling for mange aktører i landbruket, sier Stræte.

En kalkulator som vurderer når teknologi kan tas i bruk

Et helt konkret resultat av prosjektet er et svært anvendelig verktøy, en kalkulator, som gjør det enklere å vurdere i hvilken grad en teknologi er klar for markedet.

Kalkulatoren skal hjelpe utviklere, forhandlere og inkubatorer med å vurdere et produkts teknologiske, markedsmessige, juridiske, samfunnsmessige og organisatoriske modenhet.

Modenhetskalkulatoren kan brukes fritt av alle interesserte. Resultater kan siteres som «Ruralis modenhetskalkulator». Kalkulatoren er utviklet med utgangspunkt i jordbruksteknologi, men kan anvendes til et bredt spekter teknologier.

– Vi ser at en god del har vært inne og testet kalkulatoren allerede, vi håper flere vil prøve, du finner den og mer informasjon her Kalkulator – Ruralis, sier forsker Anders Mahlum Melås i Ruralis.

Rundballens inntog

I dag tenker vi ikke på rundballepressa som en stor innovasjon, men saken er at det er få nye teknologiske nyvinninger som har endra norsk landbruk i like stor grad. I dag er de hvite rundballene som ligger langs jordene et kjent syn over hele landet. For tjue år siden var norsk landbruk prega av mye leiejord og en sentralisering av melkeproduksjonen til stadig færre og større bruk.

Det var ikke det som var den egentlige tanken bak rundballepressa, men for bøndene vart det en rimelig løsning for silokapasitet og silokvalitet. Forproduksjonen ble langt enklere og mindre arbeidsintensiv.

Rundballepressing på Lein Nedre Foto: Harald A. Lein

– Rundballepressa er et eksempel på en teknologi som gradvis og i det stille er blitt tatt i bruk i stor skala, og som har endra både strukturen i landbruket og bondens hverdag, sier forsker Eirik Magnus Fuglestad.

Geita gjetes med smarttelefon

Verden er på full fart inn det som kalles «smartlandbruk». Nye teknologier, digitaliseringssystemer, og nye driftsmåter effektiviserer, men kan også skape nyeutfordringer. Implementering av virtuell gjeting og digital gjerdeteknologi for geiter i Norge er én del av dette større skiftet. Med avskaffelsen av fysiske gjerder kan geitene vandre fritt i fysisk forstand, men i det digitale området som tegnes fra smarttelefonen blir de kontrollert av et virtuelt gjerde. Prosjektet forsket på et slikt system som norske Nofence produserer.

Geiter med Nofence-klave Foto: Roger A. Søraa/Ruralis.

En klave rundt halsen til geita kobler geitas posisjon opp mot systemet, og bonden kan dermed sitte hvor som helst og følge med på hvor geitene er og om de har det bra. De får også beskjed om noe unormalt for eksempel har skremt geita.

For disse bøndene muliggjør teknologien at de kan drive med geit. Samtidig får geitene ny betydning i landskapet, nye måter å være på, for eksempel ved at de kan leies ut til å spise med god presisjon under kraftlinjer.

Ny tilgjengelig teknologi påvirker landbruket

Teknologi er en viktig del av jordbruket i Norge, og norsk landbruk holder et høyt og avansert teknologisk nivå. Sett i internasjonal sammenheng utgjør det norske markedet for jordbruksteknologi en svært liten del. Likevel har det vært, og er, en betydelig utvikling og produksjon av teknologi også i Norge.

Rundballepressa og melkeroboten har bidratt til strukturutviklingen i norsk landbruk, selv om dette i utgangspunktet ikke var intensjonen. Både geitene, geitebøndene og drifta vil endres ved digitale gjerdeløsninger.

– Arbeidet har vist at den teknologiske utviklingen både forutsetter og fører til markedsmessige, regulatoriske og organisatoriske endringer. Smart landbruksteknologi krever godt planlagt implementering både når det gjelder teknologi, politikk og brukervennlighet, sier Egil Petter Stræte.

Egil Petter Stræte Foto: Odd Roger K. Langørgen

– Bærekraft har til nå i liten grad vært en sentral del av et beslutningsgrunnlag for innovasjon, implementering eller samfunnsendring. Det er ofte også uavklarte og uklare sammenhenger mellom ulike former for bærekraft, som miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. Disse relasjonene må utforskes og avklares for hver enkelt teknologi, konkluderer Stræte.

Om SmaT – Smart teknologi for et bærekraftig landbruk

Prosjektet er et samarbeid mellom Ruralis – Institutt for rural og regionalforskning Felleskjøpet Agri, Norsk landbrukssamvirke, Mære landbruksskole, NTNU – Institutt for tverrfaglige kulturstudier. Arbeidet er finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og industri, samt med egeninnsats fra brukerpartnerne i prosjektet.

Rapporten kan leses her.