Gjensidige
På bildet fra venstre: Anne Thorine Brotke, Gjensidige forsikring. Aina Winsvold, Ruralis. Brit Logstein, Nasjonalt fagkompetansesenter for landbrukshelse.

Serverte landbrukshelse til frokost

Farlige gasser, dårlig økonomi og arbeidsulykker er faktorer som påvirker bønders helse. Alle ble belyst på Gjensidige Forsikring, Ruralis og Nasjonalt fagkompetansesenter for landbrukshelse sitt frokostseminar 3. mars.

Bønder og ansatte i landbruket blir eksponert for faktorer som kan svekke arbeidsevnen og medføre en belastning på psykisk helse og livskvalitet, lungehelse og annen fysisk helse. Bakgrunnen for frokostseminaret var et ønske om å formidle ny kunnskap på temaet bønders helse, og skape en møteplass for relevante myndigheter, landbruksorganisasjoner, forsikringsaktører, landbruksrådgivere og fag- og forskningsmiljøer. Det vil igjen bidra til å avdekke kunnskapshull, skape nye forskningsspørsmål og til økt aktivitet innen både forebygging og kunnskapsutvikling.

– Bondens helse står sentralt i vårt kontinuerlige arbeid med å trygge norsk landbruk. Påfyll og innsikt i ny kunnskap er viktig for at vi skal utvikle oss og levere best mulig tjenester, sier Anne Thorine Brotke i Gjensidige Forsikring.

Hva vet vi om farlige gasser og nye farer?

Kristin Svendsen, professor emeritus i yrkeshygiene ved Industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU holdt et viktig innlegg om gjødselsgass.

– Dannelse av gass fra husdyrgjødsel er en risikofaktor som kan være helseskadelig og i verste fall ta livet av både husdyr og bønder. Gassen har potensial til å påvirke helsa vår både på lang og kort sikt, og dette er en risikofaktorer som landbruket har lært seg å leve med og håndtere selv om ulykker skjer, forteller Svendsen.

Innføring av nye arbeidsmetoder og ny teknologi, og ikke minst endringer i utnytting av gjødsel, kan endre risikobildet for farlig gjødselsgass. Svendsen poengterte at i søken etter klimavennlige løsninger i landbruket, er det viktig å inkludere kunnskapsutvikling på helse, miljø og sikkerhet knyttet til de nye løsningene. Et eksempel er utvikling av – og eksponering for – farlige gasser i arbeid med biologisk masse i landbruket.

Norsk Landbruksrådgiving (NLR) er opptatt av denne tematikken. De ønsker mer kunnskap og flere undersøkelser om hvilke konsekvenser det for eksempel har at biorest tilføres husdyrgjødsel.

– Vi vet for lite om hvilke kjemiske prosesser som kan oppstå. For å kunne ivareta bønders sikkerhet og gi gode råd ved innføring av ny praksis og ny teknologi knyttet til biomasse som gjødsel, er dette kunnskap vi trenger nokså øyeblikkelig, bekrefter Halle Arnes, fagkoordinator ved NLR.

Økonomisk sårbarhet er mer enn ubetalte regninger

Fallende inntekt ved salg av landbruksvarer og relativt store investeringsbehov gjør at deler av den norske landbruksbefolkningen befinner seg i en økonomisk krevende situasjon. Nettopp økonomisk sårbarhet og helse blant bønder var tema for Brit Logstein, leder for Nasjonalt fagkompetansesenter for landbrukshelse og forsker ved Ruralis. Hun ønsket å utvide perspektivet på sammenhengene mellom en krevende økonomisk situasjon og psykisk helse.

– Desto mer økonomiske ressurser vi har, desto bedre er vår psykiske og fysiske helse. Dette er et gjennomgripende trekk i alle vestlige samfunn. Å representere en yrkesgruppe som har tilgang til færre økonomiske ressurser sammenlignet mange andre, blir i seg selv belastende utover den åpenbare sammenhengen mellom krevende økonomiske bekymringer og psykisk helse, forteller Logstein.

Årsaken er at vi mennesker har en tendens til å knytte tilgang til økonomiske ressurser med en opplevelse av annerkjennelse i det samfunnet vi bor. Lav inntekt og mindre muligheter å kjøpe seg muligheter som alle andre, kan knyttes til en følelse av manglende annerkjennelse og at man ikke blir verdsatt for det man bidrar med i samfunnet. Til slutt kan det svekke den enkeltes selvfølelse og livskvalitet.

– Dette er perspektivet er nyttig for å utvide forståelsen for hvordan økonomisk sårbarhet kan virke belastende for bønder, sier Logstein.

Bedre system for å registrere skader

Sammenlignet med andre europeiske land er Norge på noen måter best på system for håndtering av risiko for alvorlige ulykker og sykdom i landbruket. Det var budskapet i foredraget til Bjørn Hilt, professor emeritus ved Arbeidsmedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital.

Hilt har deltatt i det europeiske nettverksprosjektet Sacurima, ledet av forskningsinstituttet Luke- Natural Resources Institute i Finland. Sett i en større europeisk sammenheng, får Norge og landbrukssektoren skryt for følgende:

  • Helse, miljø og sikkerhet er en integrert del av Kvalitetssystemet i norsk matproduksjon, KSL Matmerk.
  • Velferds- og forsikringsordninger i landbruket.
  • Norsk Landbruksrådgiving sin rolle når det gjelder rådgiving på helse, miljø og sikkerhet, inkludert bruken av bedriftshelsetjeneste som en del av NRL sine tjenester mot sine kunder i landbruket.
  • Et fag- og forskningsmiljø som ønsker å ta et spesielt ansvar for landbrukshelse gjennom opprettelsen av prosjektet Nasjonalt fagkompetansesenter for landbrukshelse ved St. Olavs hospital, og initiativet som er tatt for å opprette et varig senter i Norge.

– Selv om vi i Norge får mye skryt for det vi gjør, så har deltakelsen i Sacurima lært meg at det også finnes forbedringspunkter. I likhet med de fleste andre land i Europa, trenger vi et bedre system for registrering av skader og yrkessykdommer i landbruket. En oversikt over faktisk omfang er svært viktig for å kunne sette inn forebyggende, effektive tiltak. Og så må vi ikke bygge ned det som er bra, avslutter Hilt.

Satser på mer påfyll i frokosten

Landbruket i dag er i stadig forandring. Derfor er det viktig å være oppdatert på den nyeste forskningen, slik at vi kan møte de utfordringene som oppstår med hensyn til ny teknologi, nye krav og nye driftsmåter. Tilbakemeldingene etter seminaret viser at denne typen påfyll av kunnskap har stor nytte for deltakerne.

– Det gjør at vi ser på mulighetene for å arrangere flere seminarer fremover. Kom gjerne med tilbakemelding om temaer som dere tenker er viktige, sier Aina Winsvold, seniorutreder ved Ruralis og medarbeider ved Nasjonalt fagkompetansesenter for landbrukshelse.

Presentasjoner fra seminaret:

20220303 Bonden, økonomi og risiko – Brit Logstein

20220303 Gjødselgasser – Kristin Svendsen

20220303 Hva betyr Én Helse for bærekraftig matproduksjon – Carlos Das Neves

20220303 Sacurima – Bjørn Hilt

Se arrangementsinvitasjonen.