Klaus Mittenzwei
Klaus Mittenzwei

Forsker advarer mot effektene av store klimakutt

Det er ikke noe problem å kutte utslipp på norske gårder, sier forsker Klaus Mittenzwei. Men det kan bli dyrt, føre til mindre matproduksjon og utslipp fra andre bruk, i stedet.

Skrevet av Linda Sunde, Bondebladet. Gjengitt etter tillatelse.

I juni 2019 inngikk jordbruket og staten en klimaavtale. Der forplikter partene seg til å arbeide for utslippskutt og økt opptak av CO2 tilsvarende 5 millioner tonn for perioden 2021–2030.

– Jeg tror det kan være lurt å ta en diskusjon om hvor realistisk dette målet egentlig er, sier forsker Klaus Mittenzwei i Ruralis.

Tilpasser modell til Norge

Han arbeider med prosjektet Climplement (klima-implementering) finansiert av Norges forskningsråd. Prosjektet har vart i fire år, og avsluttes i år.

En tysk modell for å beregne effekten av ulike tiltak på gården, tilpasses i prosjektet til norske forhold og norske priser. Resultatet skal vise hva som er kostnadseffektive tiltak for å kutte klimautslippene i det norske landbruket.

I prosjektet har de brukt modellen på to konkrete bruk på Østlandet, et med melkekyr og et med ammekyr.

– Det er ikke noe problem å kutte utslipp der, konkluderer forskeren.

Men hvis man ser på hva det vil koste, og hvilke følger det vil ha, er bildet et annet, forklarer han.

Uten effekt

I 2030 mener Mittenzwei at utslippene må være 20 prosent lavere enn i dag, for at jordbruket skal oppfylle dagens avtale.

Han peker på to problemer hvis man skal kutte opp mot 20 prosent på gårdene:

Noen tiltak er dyre, så dyre at det vil lønne seg å ta kuttene i andre sektorer i stedet, sier han.

Andre tiltak er billige, men har ulemper, i tillegg til at de ikke egentlig har effekt, forklarer han.

Kuttene under 2000 kroner

I Klimaplan for 2021–2030 foreslo Solberg-regjeringa i fjor å øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser fra 590 kroner til om lag 2000 kroner i 2030.

Mittenzwei viser til funnene på melkebruket de har studert.

– Hvis vi tar utgangspunkt i 2000 kroner per tonn CO2-ekvivalenter, kan melkebruket redusere utslippene sine med 13 prosent. Skal de redusere mer enn 13 prosent, blir kostnaden høyere enn 2000 kroner per tonn. Det betyr at det blir dyrere å gjennomføre kuttene i landbruket sammenlignet med andre sektorer, gitt at 2000 kroner per tonn er tilstrekkelig for å nå Norges klimamål, sier han.

Forskeren presiserer at dette melkebruket allerede har stripespreder.

På ammekubruket de har studert, er det billigere å kutte utslipp. Bruket har blant annet bredspreder, og kan kutte utslipp ved å bytte teknologi.

– På ammekubruket kan man kutte 15 prosent av utslippene for inntil 500 kroner per tonn, forteller han.

Settes grensa på 2000 kroner, kan bruket kutte opp mot 30 prosent, forteller Mittenzwei.

Overfører utslipp til andre

Men for begge brukene vil det få konsekvenser, om disse kuttene skal gjøres.

En billig måte for brukene å kutte utslipp på, er ved å produsere mindre eget grovfôr, og i stedet bruke mer innkjøpt kraftfôr, forteller Mittenzwei. Da slipper de utslippene ved å produsere fôret selv.

– Men det vil også føre til mer importert kraftfôr og mindre utnyttelse av norsk grasareal. Det kan tenkes at areal vil måtte gå ut av drift, sier han.

Det vil også føre til mer importert kraftfôr og mindre utnyttelse av norsk grasareal

Klaus Mittenzwei

Og utslippene blir ikke borte, forklarer Mittenzwei, de bare flyttes til en annen gård.

– Så ser du helhetlig på det, hjelper det ikke. Det samme ser vi hvis vi skal redusere utslippene med mer enn 15 prosent. Da ser ikke modellen noen annen mulighet enn å redusere antall dyr. Det er greit ut fra modellens perspektiv. Men kjøttmengden går ned med 25 prosent, med færre dyr. Dyrene må flyttes til et annet bruk, eller så må man redusere etterspørselen etter storfekjøtt, sier han.

– Melkebruket fôrer fram alle kalvene sine. Et tiltak for å redusere utslipp, er at de selger kalvene før de er slaktemodne. Men det er bare å dele utslippene med et annet bruk. Da er det et annet bruk som fôrer dem opp. Det er ikke en utslippsreduksjon for sektoren totalt, sier Mittenzwei.

– Det finnes ikke noen kvikk fiks. Hvis man virkelig skal redusere utslipp med 20 prosent på de to brukene vi har sett på, går ikke det uten å redusere matproduksjonen, advarer han.

Dyrene må flyttes til et annet bruk, eller så må man redusere etterspørselen etter storfekjøtt

Klaus Mittenzwei

Under 2000 uten utslipp fra andre

– Hvis man fjerner tiltak som i praksis gir andre bruk eller andre land høyere utslipp, hvor mye utslipp kan man da kutte?

– På ammekubruket ligger de på 12–13 prosent før det går ut over matproduksjonen. På melkebruket er det litt høyere, 14–15 prosent, sier Mittenzwei.

Han presiserer at i disse tallene ligger også dyre tiltak, som koster over 2000 kroner per tonn CO2.

– Dersom tiltakene koster over 2000 kroner per tonn CO2, er det da lønnsomt for samfunnet at de blir gjort?

– Nei, egentlig ikke. Da kan transport, ikke-kvotepliktig industri, eller andre steder kutte billigere.

– Hvor store utslippskutt kan man ha, dersom tiltakene skal koste mindre enn 2000 kroner, og de ikke skal påføre andre bruk større utslipp?

– Da blir det 9–10 prosent for ammekubruket og 11–12 prosent for melkebruket, sier Mittenzwei.

Realistisk kutt

I dagens avtale skal jordbruket kutte 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

– Hva er et realistisk kutt uten at det går ut over matproduksjonen eller arealet i drift?

– Jeg skal være forsiktig med å bruke eksempler fra to bruk til å si noe om jordbruket under ett. Vårt melkebruk har allerede investert i klimatiltak slik at ytterligere utslippsreduksjon vil være dyrere enn for et gjennomsnittlig melkebruk. Vår modell inneholder heller ikke alle klimatiltak som er med i jordbrukets egen klimaplan. Samtidig tilsier dagens kunnskapsgrunnlag at tiltak i jordbruket er dyre – i alle fall opp mot det nivået klimaavtalen innebærer. Hvis jeg skulle tippe, ville jeg sagt at man kanskje kan kutte 3-3,5 mill. tonn innenfor avtalens del A, altså klimatiltak på gården med de kravene du nevner, sier Mittenzwei.

Kalv tidligere

Mittenzwei forklarer at modellen de har brukt, er mer nøyaktig enn modellen de tidligere har brukt.

– Modellen beregner implementeringskostnaden av klimatiltak på en mer detaljert måte enn tidligere. Hver fjortende dag tar bonden valg om hun for eksempel skal gjødsle eller pløye, eller slippe dyra ut på beite. Vi kan modellere små endringer i driftsopplegget, forteller han.

Et tiltak de ser som har effekt og er billig, er at kvigene får sin første kalv tidligere. Mer ekstensiv fôrproduksjon og bedre utnyttelse av nitrogen er også tiltak som er billige uten å føre til redusert matproduksjon.

Kilde:

Forsker advarer mot effektene av store klimakutt – Bondebladet