Nettverksbasert innovasjon – hva i tjukkeste granskauen?

De kan være tunge å fordøye, begrepene som avløser hverandre innen politikk, forskning, byråkrati og konsulentbransjen.

«Multiaktør-nettverksbasert innovasjon» har vært sentralt innen EUs forskningsprogram Horisont 2020. Når store ressurser brukes på EUs programmer for forskning, utvikling og innovasjon, så har det til dels sin bakgrunn i en global konkurranse om markeder, geopolitisk maktbalanse, men også om hjemlige bærekraftige lokalsamfunn, næringsutvikling og innovasjon i distriktene.

Det er erkjent at distriktene og primærnæringene bør være mer enn råvareleverandør. Foredlingsgraden bør opp. Vi ser nå at innovasjon blir viktigere i politisk retorikk og i forskningsprogrammene. Og innovasjon oppstår som oftest i et samspill og samarbeid mellom ulike typer aktører.

I EU-prosjektet LIAISON har Ruralis sammen med deltakere fra 15 europeiske land studert ulike samarbeidsmåter for å skape innovasjon i jord- og skogbruk. Utgangspunktet har i EUsk ånd vært å undersøke «hvordan optimalisere interaktive innovasjonsprosjekter».

Vi har altså sett på hvordan ulike nettverksbaserte samarbeid med flere aktører med ulik bakgrunn fungerer. Kontekst er alltid viktig, og spennet mellom land og områder der innovasjonsaktiviteter vi har sett på har vært enormt – fra veldig enkle til hightech-løsninger.

Nettverkene har hatt ulik grad av formalisering, fra noen svært profesjonelle til enklere former for samarbeid. Samarbeid mellom lokale bedrifter, enkeltbønder og næringsdrivende, ulike organisasjoner, forskningsmiljø og offentlige aktører er eksempler.

Noen av nettverkene kan defineres som næringsklynger. Generelt har samarbeidet bidratt til å utvikle nye løsninger og markeder, utvide kontaktnettet og eller øke kompetansen.

Tillit viser seg å være en nøkkelfaktor i samarbeidet, og her skiller de skandinaviske landene seg ut, med høy grad av tillit mellom enkeltpersoner, organisasjoner, institusjoner og det offentlige. Også et godt utdanningssystem er en viktig faktor. Det er selvsagt avgjørende at det er avklart hva som er forretningshemmeligheter og hva som kan deles i nettverket.

Over 750 ulike typer samarbeid har vært studert, om lag 30 av dem i dybden. Tre var knyttet til skogbruk, og Ruralis undersøkte disse. ArenaSkog i Norge (nå WoodWorks!Cluster), Inno4Wood i Østerrike og Tyskland og Skogskollo i Sverige. Nokså forskjellig innrettet, så sier de noe om ulike og viktige faktorer som får betydning for hvilken rolle skogen kan spille økonomisk, sosialt, for miljø og distrikt framover.

Arena skog ble i 2016 tatt opp i det nasjonale klyngeprogrammet. Kapasiteten til å jobbe med utviklingsarbeid, selv i relativt store bedrifter, kan være begrenset. Derfor vil felles prosjekt og klyngesatsinger med deltakelse fra flere næringsaktører kunne tilføre mer kapasitet og ressurser til felles utvikling.

Fellesprosjektet her var å utforske og teste om høybygg i tre på åtte (!) etasjer var mulig å bygge i henhold til etablerte regler og forskrifter, og å finne passende eller tilpassede løsninger. På mange måter var dette et prestisjeprosjekt, som skulle demonstrere relevans og muligheter for å bygge høyt med tre som materiale. Et slikt fellesprosjekt krevde svært aktiv samhandling over lang tid, som gir mange flere læringseffekter enn bare det byggtekniske.

Det østerriksk-tyske samarbeidet Inno4wood dreide seg mer om innovasjon i form av å etablere en prosess for å utvikle en samarbeidskultur mellom tre-relaterte bedrifter og aktører i naboregioner i de to landene.

Entreprenører, arkitekter, politiske beslutningstakere, håndverkere og andre ble bragt sammen for å utveksle ideer rundt moderne bruk av tre. Samtidig førte det til noen konkrete tiltak. Bruk av besøkende «innovasjonsambassadører» som reiste imellom deltakerne og ulike prosjekter fungerte som idé-overførere mellom de ulike områdene og bedriftene.

Skogskollo er en sommerleir rettet mot unge jenter fra alle samfunnslag hvor ambisjonen er å øke interessen for skog og skogbruk, og med det øke rekrutteringen til næringa på sikt. Prosjektet er finansiert av en rekke län, skogsforetak og utdanningsinstitusjoner.

Prosjektet har hatt noen svakheter, blant annet med hensyn til å nå riktig målgruppe også aldersmessig, som nok bidro til manglende målbar effekt. Skogskollo har likevel bidratt til økt bevissthet om kjønn og kjønnsstereotypier, bransjekultur og behovet for mer variert rekruttering.

En del av det som er beskrevet her er ikke nytt, men konklusjonen vår er at vi trenger å tenke systematisk og tverrfaglig rundt «variert samarbeid» i og på tvers av sektoren og fokus på rekruttering og mangfold: Kjønn – og ikke bare med jenteperspektiv, ulik sosiokulturell bakgrunn, etnisitet, skogfag, håndverkere, forskere, designere, arkitekter, kunstnere – kan bidra til å få inn nye rekrutter, ideer og forankre skognæringa som relevant i samtida.

Da står en kanskje også bedre rusta mot endrede markeder og reguleringer, og nye og gamle forventninger.

Denne saken ble publisert i spalten Faglig snakka i Nationen den 14.12.2022.