Myndighetene overlater dyrevelferd til private aktører

Dyrevelferd ser ut til å tape for økonomi hos myndigheter i de fleste vestlige land. Det gir større rom for interesseorganisasjonene, dagligvarekjedene og næringsmiddelindustrien til å påvirke politikken på feltet.

Oppmerksomheten rundt husdyrs velferd blir stadig større, og aktørene har ofte motstridende interesser. Likevel ser endringer i dyrevelferdspolitikken ut til å skje langsomt, og offentlige myndigheter virker inaktive. Forskningen peker på at dyrevelferd ofte ser ut til å tape i konkurransen med mer presserende økonomiske saker, og at det kan være en bevisst strategi å overlate styringen av husdyrenes velferd til private aktører.

Som forskningsfelt har dyrevelferd fått lite oppmerksomhet fra samfunnsforskere. Kritiske røster mener at samfunnsvitenskap på dette feltet har vært en «tjeneste» som naturvitenskapen har brukt for å gjennomføre sine funn.

Hva er god dyrevelferd?

– Naturvitenskapen er viktig for å innhente kunnskap om hva som forbedrer dyrevelferden, men denne kunnskapen i seg selv endrer ikke forholdene for dyrene. Det kommer mer an på hvordan samfunnet og folk forholder seg til hva som er god dyrevelferd, sier forsker Renate Marie Butli Hårstad i Ruralis.

Hun har kartlagt og analysert hvordan samfunnsvitenskapen har forsket på forvaltning av dyrevelferd de siste 20 årene. Blant annet har hun sett på hvilke aktører forskningen beskriver som mest aktive i å påvirke endringer i dyrevelferdspolitikken. Når det gjelder folks oppfatninger og forbrukernes holdninger, tyder forskningen på at vanene har endret seg i mindre grad enn forventet. Det til tross for at bekymringen for dyrevelferd har økt i vestlige land de siste 20 årene.

Bruker oppmerksomheten aktivt

– Men dagligvarekjedene, næringsmiddelindustrien og interesseorganisasjonene har fått med seg endringene og bruker den økte oppmerksomheten i det offentlige rom strategisk, enten i konkurransen om kundene i markedet eller for å fronte sin sak. De jobber aktivt og er sentrale aktører for å påvirke dyrevelferdspolitikken, sier Hårstad.

Forskningen gir ikke noe entydig bilde på om myndighetene kun er utsatt for ytre press, eller om de også er pådrivere for å endre politikken for dyrevelferd. Denne studien viser imidlertid at temaet har et betydelig potensial for mer forskning, og at dyrevelferd stadig blir mer politisk aktuelt.

Les artikkelen The politics of animal welfare: A scoping review of farm animal welfare governance

https://doi.org/10.1111/ropr.12554