Fra Bygdeforskning til Ruralis

Stiftelsen Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning er et selvstendig forskningsinstitutt lokalisert ved NTNU på Campus Dragvoll i Trondheim. Ruralis har som visjon å være den fremste tilbyderen av frisk kunnskap om samspillet mellom mennesker, steder, verdier og ressurser. Samfunnsoppdraget vårt skal nås ved at vi gjennom fremragende samfunnsvitenskapelig forskning og forskningsbasert utviklings- og innovasjonsarbeid gir ny og nyttig kunnskap og idéer for allmenheten, privat næringsliv, offentlig virksomhet og FoU-sektoren. Målet er å bidra til å skape sosiokulturell, økonomisk og økologisk bærekraftig utvikling i bygdene og mellom bygd og by. All vår forsknings- og utadrettete aktivitet bygger på instituttets verdier; pålitelig, uavhengig, samhandlende, nysgjerrig og ambisiøs.

«Strategiplan 2014-2020»

Stiftelsens hovedmål er å drive relevant forskning av høy kvalitet, være et nasjonalt og internasjonalt knutepunkt for rurale studier, drive relevant forskningsformidling, være en attraktiv samarbeidspartner, ha en profesjonell organisasjon, motiverte og kompetente medarbeidere samt sikre en robust økonomi. Forskningsstrategiene er å videreutvikle vår posisjon som et internasjonalt ledende forskningsmiljø på empirinær forskning innenfor rurale studier, spesielt på områdene:

  1. Lokalsamfunn, bygdeliv, livskvalitet, helse og kultur
  2. Ressursforvaltning, miljø, landskap og utmark
  3. Næringsutvikling, landbruk, havbruk, foretaksøkonomi og verdikjeden for mat
  4. Kommunal- og regionalutvikling, samhandling bygder og byer, sentrum og periferi

Stiftelsen har også strategier for å styrke posisjonen på utrednings- og evalueringsoppdrag, formidling av forskningsresultater og brukermedvirkning, internasjonalisering, akkvisisjon, prosjektstyring og videreutvikling av instituttets alliansestrategi. Stiftelsen har en klar strategi om vekst i forsknings- og utredningsarbeid, og en konkret målsetning om å ha minimum 30 vitenskapelig ansatte innen 2020. Styret initierte i desember 2017 en ny strategirevisjon som gjennomføres i 2018 for en ny strategiperiode 2019-2023.

Fra Bygdeforskning til Ruralis

Stiftelsen endra navn fra «Stiftelsen norsk senter for bygdeforskning» til «Stiftelsen Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning» fra 9. november 2017. Navneendringen gjenspeiler at vi siden opprettelsen i 1982 har gått fra å fokusere på bygdesosiologi alene til å bli et tverrfaglig forsknings-institutt, som ser på et vidt spekter som berører det rurale. Vår forskning har altså i dag et bredere fokus enn det mange opplever ordet bygdeforskning favner. Vi har forskere med bakgrunn i sosiologi, statsvitenskap, geografi, landbruks- og bedriftsøkonomi, sosialantropologi, helsefag – alle med rural spisskompetanse.

Ressursene, som skal danne grunnlaget for vår velferd etter oljealderen, finnes i stor grad i det rurale. Vi tror det er et stort uforløst potensiale i distrikts-Norge, som vi ønsker å bidra til å realisere gjennom økt kunnskap om det rurale. Ved å endre navn ønsker vi også å nå nye brukere med vår kunnskap og tilknytte oss nye samarbeidspartnere i framtidige forskningsprosjekter. I en tid med økt internasjonalisering av finansieringen av norsk forskning, har vi også behov for et navn som fungerer godt internasjonalt, og som er det samme både på norsk og engelsk.

Ruralis – et forskningsinstitutt i vekst og utvikling


Ruralis er et relativt lite
, men spesialisert forskningsinstitutt, og vi er i nedre skala av det som er minimumskravene for å tildeles basisfinansiering fra Landbruks- og matdepartementet via Forskningsrådet. Spesielt utfordrende har kravet om minimum 20 vitenskapelige årsverk og minimum 25% andel nasjonale oppdragsinntekter vært for instituttet. For de øvrige kravene har Ruralis alltid vært godt måloppfyllende, andel bidragsforskning fra Forskningsrådet/EU og publiseringskravet.  Forskningsinstituttets bidragsinntekter (f.eks. fra Forskningsrådet og EU) må utgjøre minst 10 prosent av de totale FoU-inntektene. For Ruralis er disse inntektene 55% av totalen i 2017. Minimumskrav for vitenskapelig publisering målt i publiseringspoeng pr. faglige årsverk, skal utgjøre minst 1/3 av gjennomsnittet for instituttets arena. Ruralis har over en årrekke vært best på primærnæringsarenaen, og et av de beste av alle forskningsinstitutter i Norge.

Det er siden 2014 arbeidet målrettet med en vekststrategi for å bygge kunnskap og nye prosjekter både i dybde og bredde, ha fokus på en helhetlig verdikjede av kunnskapsproduksjon på tvers av forskning, utvikling og innovasjon, og arbeide målrettet for å ha nærmere samarbeid med offentlige og private organisasjoner for å øke brukermedvirkningen i prosjektene. Ved utgangen av 2017 kan vi konstatere en vekst i antall vitenskapelige årsverk fra 18,1 i 2013 til 24,3 i 2017, en vekst på 33% i perioden. Vi er også svært tilfreds med at andel nasjonale oppdragsinntekter i 2017 er 27,2% der minimumskravet er 25%.

I 2017 innfris alle Forskningsrådets minstekrav på størrelse, publisering og inntekter for å tilfredsstille basisfinansieringsordningen.

Distriktskontor i Oslo etablert


1. august 2017
etablerte vi et distriktskontor i Karl Johansgt. 41A i Oslo. Dette for å styrke relasjonene og kontakten med de nasjonale organisasjonene og myndighetene med tilhold i hovedstaden. Hensikten er primært å styrke brukermedvirkningen i nye forsknings- og utredningsprosjekter ytterligere, og øke andelen nasjonale oppdragsinntekter. Men også for å ha mulighet til å rekruttere spisskompetanse både i Trondheim og Oslo innen forskning og utredning.

Karl Johans gt 41A
Ruralis Utredning opprettes i Karl Johans gt 41A i Oslo Foto: Odd Roger K. Langørgen

Gode akkvisisjonsresultater – nye spennende prosjekter

Omlag 80 prosent av inntektene til Ruralis i 2017 er oppnådd i sterk konkurranse gjennom utlysninger fra Forskningsrådet, Horisont 2020 og andre. Det krever høyt faglig nivå, relevante problemstillinger og stor arbeidsinnsats for å skaffe nye prosjekter. Ruralis har over tid klart seg meget bra i denne konkurransen. Ruralis fikk tilslag på 13 nye større og mindre forsknings- og utredningsprosjekter i 2017 som i alt medfører ca 11,6 millioner kroner netto til senterets egen forskning over de neste fire år. Tilslagsprosenten er på 29% av antall søknader Ruralis har ledet eller deltatt i.

Ruralis har satset målrettet på å oppnå deltakelse i forskningsprosjekter i Horisont 2020. I 2017 søkte vi som koordinator for prosjektet SFINCS som fikk reserveplass (2. plass). Det ga god erfaring og læring for de forskerne som deltok og innen administrative rutiner. Vi fikk tilslag som partner på prosjektet LIAISON, og vi deltar nå i fire Horisont 2020 forskningsprosjekter:

  • SALSA: (Small farms, small food businesses and sustainable food security). Om små gårdsbruk sine bidrag til verdens ernærings- og matsikkerhet. Oppstart 2016.
  • PLAID: (Peer-to-Peer Learning: Accessing innovation through demonstration). Prosjektet skal tilgjengeliggjøre beste praksis og innovative løsninger på den enkelte gård i EU28, Sveits og Norge ved å utvikle et «virtuelt» (on-line) system for demonstrasjon og kunnskapsoverføring. Oppstart 2017.
  • AGRILINK: (Agricultural knowledge. Linking farmers, advisors and researchers to boost innovation). Om å koble bønder, rådgivere og forskere for å forsterke innovasjonen gjennom bedre rådgiving og beslutningsstøtte til bønder. Oppstart 2017.
  • LIAISON: (Better Rural Innovation: Linking Actors, Instruments and Policies through Networks) Prosjektet skal optimere interaktive innovasjonprosjekttilnærminger for å speede opp innovasjon i landbruk, skogbruk og rurale områder. Oppstart i 2018.

Strategiske instituttsatsinger

Inntil 30% av basisfinansieringen skal brukes til strategisk instituttsatsing (SIS). Instituttet har i 2017 tre strategiske instituttsatsinger for å ytterligere forbedre instituttets vitenskapelige kvalitet gjennom å bygge relevant forskerkompetanse, styrke vår internasjonale konkurransekraft og relevans, bli en mer attraktiv samarbeidspartner nasjonalt og internasjonalt, utvikle og formidle relevant kunnskap for våre oppdragsgivere og lettere nå våre strategiske mål innen 2020. De tre hovedprosjektene er:

  • Rurale lokalsamfunn: mellom livskraft og utarming (RURSAM). Prosjektets hovedmål er å generere kunnskap som kan bidra til å styrke rurale lokalsamfunn.
  • Utmarka mellom primærproduksjon, ressurs for utvikling og miljøgode. Prosjektets hovedmål er å avdekke utfordringer knyttet til endret bruk og utnyttelse av utmarksressurser og å utvikle forskningsbaserte råd og anbefalinger for utmarksforvaltningen.
  • Landbruk og bønder i endring – mellom økonomi, politiske skift og grønne trender. Prosjektets hovedmål er å undersøke, analysere og forklare sammenhengene mellom faktorer som får avgjørende betydning for beslutningene som tas på bruksnivå, og dermed for utviklingen i norsk landbruk både på kort og lang sikt.

Samarbeid med brukere og forskningsmiljøer

Ruralis har et omfattende samarbeid med andre forskningsmiljø og brukere av forskning. Samarbeidsformene varierer fra formaliserte avtaler med institusjoner og prosjektpartnere til uformelt samarbeid i form av referansegrupper, fellesarrangement, dialogmøter mv. Også internasjonalt er det et utstrakt samarbeid både uformelt og formelt i og utenfor prosjekter.

Ruralis har to viktige strategiske partnerskap. Det ene er samarbeidet med NTNU, og det andre er samarbeidet med primærnæringsinstituttene NIBIO, NOFIMA og Veterinærinstituttet.

Det strategiske samarbeidet med NTNU omfatter et bredt faglig samarbeid, utveksling av vitenskapelig ansatte, rekruttering av forskere via doktorgradsutdanningen og veiledning av masterstudenter, bruk og tilgang til lokaler og infrastruktur, samt gjensidig informasjonsutveksling på alle nivå i organisasjonene. I 2017 hadde fire bygdeforskere bistillinger ved NTNU, og en ansatt ved NTNU hadde bistilling ved Ruralis.

Instituttets direktør ble i 2017 utnevnt til å delta i programstyret for forskningsprogrammet BIONÆR i Forskningsrådet.

Publisering og formidling

I et forskningsinstitutt er det alltid en balansegang mellom stor vitenskapelig publisering og populær­vitenskapelig formidling. 2017 ble et godt publiseringsår for Ruralis med bla. 17 vitenskapelige artikler, 3 kapitler i vitenskapelige antologier, alle i internasjonale bøker gitt ut på internasjonale forlag. Ruralis publiserte også 18 brukerrettede forskningsrapporter på norsk, inkludert de som er utgitt i ekstern serie.

Formidling via sosiale medier blir stadig viktigere. Ruralis lanserte derfor hjemmeside på ny plattform og nye profiler på Facbook og Twitter som en del av navnebyttet. Instituttet har installert SuperOffice CRM for å videreutvikle en kontaktdatabase som basis for en bedre og mer målrettet forskningsformidling. Videre har Ruralis et opplegg for egne prosjektnettsider, som skal gjøre informasjon fra prosjektene lettere tilgjengelig for interesserte. Ruralis er medlem av www.forskning.no for ytterligere å styrke omfanget og kvaliteten på forskningsformidlingen. I 2017 ble det engasjert en informasjonskonsulent i 50% stilling for å styrke hyppigheten av nyheter fra Ruralis etter navnelanseringen.

Forskerne ved Ruralis bidrar også med annen faglig virksomhet i form av gjesteforelesninger i nasjonale og internasjonale fôra, biveiledning og sensorarbeid for universiteter og høgskoler, fagfellevurderinger for vitenskapelige tidsskrifter og som medlemmer i ulike vurderingskomiteer.

Internasjonalt arbeid

Ruralis har som en del av sin internasjonaliseringsstrategi som mål å delta i internasjonalt finansierte prosjekter. I tillegg til å delta i COST-nettverk og nordiske nettverksprosjekt, er Ruralis med som norsk partner på prosjektet «Healthy growth: From niche to volume with integrity and trust» og de nevnte Horizon 2020-prosjektene.

Ruralis har et stort og aktivt internasjonalt nettverk av ruralforskere, blant annet fra Canada, USA, Australia, New Zealand og en rekke land i EU. Disse inngår i senterets forskningsprosjekter og utgjør en viktig ressurs for gjensidig utveksling av kompetanse. Vi har blant annet samarbeidsavtaler med professor Hugh Campbell fra The University of Otago i New Zealand, professor Mark Shucksmith, direktør ved Newcastle Institute for Social Renewal, Newcastle University, og Karlheinz Knickel ved Institute for Rural Development Research (IfLS) Frankfurt/M. Ny visiting professor i 2017 er Bruce Muirhead, professor i historie ved University of Waterloo i Ontario i Canada. Han er ekspert på nordamerikansk og europeisk handelspolitikk og avtaler knyttet til landbruket, og er visepresident for internasjonalt forskningssamarbeid ved University of Waterloo. Vi er også i ferd med å bygge opp et nettverk i India i samarbeid med det indiske forskningssenteret Tata Institute of Social Sciences (TISS).

Ruralis deltar i flere forskjellige søknadsløp mot ulike EU-program, inkludert Horizon 2020. Videre deltar vi i referansegruppe i Forskningsrådet for EU-satsinger. Vi benytter oss aktivt av prosjekt­etablerings­støtteordningen (PES) som bevilges av Forskningsrådet.

Ruralis er aktiv ved internasjonale konferanser, og flere i staben har deltatt i program­komiteer og ledet sesjoner. Samtidig er også nordisk samarbeid viktig, og det er avholdt flere møter med forskere fra de nordiske landene, spesielt Sverige.

Vi regnes som en av de europeiske spydspissene innen vårt forskningsfelt, og skal i juni 2019 arrangere den europeiske ruralsosiologikonferansen (ESRS) i Trondheim. Det er i 2017 arbeidet med konkrete planer for konferansen.

Ansatte ved Ruralis

Ved utgangen av 2017 var det i alt 39 ansatte i faste og midlertidige stillinger på Ruralis. Av disse er fem administrative stillinger, mens resten er vitenskapelige stillinger. De admini­stra­­tive stillingene utgjorde 4,8 årsverk og forskningsaktiviteten 24,3 årsverk. Av de vitenskapelige ansatte har 49 prosent doktorgrad, mens fire personer er i gang med doktorgradsutdanningen ved NTNU. I løpet av 2017 var totalt fem personer fra norske og utenlandske universiteter, høgskoler og forskningsmiljøer ansatt i bistilling ved Ruralis.

Arbeidsmiljø og likestilling

Sykefraværet var på 3,9 prosent i 2017 mot 3,8 prosent året før. Av dette var langtidsfraværet (over åtte uker) 2,0 prosent. Det har ikke vært skader eller ulykker i virksomheten i 2017. Ruralis er med i ordningen Inkluderende arbeidsliv (IA-bedrift). Ruralis driver ikke virksomhet som forurenser det ytre miljø.

Av Ruralis sine 39 ansatte ved årsskiftet var 19 kvinner og 20 menn. Av forskerårsverkene ble 58 prosent utført av kvinner. Ledergruppen bestod av to kvinner og to menn. Blant styrets faste medlemmer ved utgangen av 2017 var22 prosent kvinner, fra januar 2018 er andelen kvinner 33%. Ruralis har en kvinne som styreleder.

Økonomi

Omsetningen ved Ruralis var på 45,7 mill kroner i 2017. Det inkluderer 13,5 mill kroner til samarbeidspartnere. Basisbevilgningen på 8,4 mill kroner utgjorde 18 prosent av omsetningen. Basisbevilgningen og andre prosjektbevilgninger fra Norges forskningsråd utgjorde 68 prosent av omsetningen. De øvrige prosjektinntektene, 32 prosent, kom fra næringsliv, organisasjoner og offentlig sektor i Norge og internasjonale midler. Regnskapet viser et driftsresultat på kr 615.000 og netto finansinntekter på kr 261.000. Resultat etter skatt er på kr 876.000.

Gode forutsetninger for fortsatt drift

Ruralis sin forskningskompetanse oppleves å være attraktiv både i et internasjonalt og nasjonalt perspektiv på kort og lang sikt, så vel blant brukere som i andre forskningsmiljøer. Forskerne viser god evne til å skaffe både store og små prosjekter, som både bygger på kvalitativ og kvantitativ metodikk og som innbefatter bred interdisiplinær deltakelse fra inn- og utland. Instituttets to viktige strategiske allianser med NTNU og primærnæringsinstituttene sikrer stordriftsfordeler på drift, faglig rekruttering og kompetanseutvikling. Den største risikoen er feilslått akkvisisjon og/eller manglende etterspørsel i økonomisk forstand etter rural samfunnsforskning i flere år på rad.

Ruralis har etter styrets mening god forutsetning for fortsatt drift.

Styrets arbeid og sammensetning

Styret har avholdt 5 møter i 2017.

Styret har i 2017 bestått av:

Oppnevnt av Norges forskningsråd:
Riche Vestby (leder), NHO
Per Olav Skjervold, Vitenparken
Varamedlem: Gleny Foslie, Sør-Trøndelag Fylkeskommune

Oppnevnt av NTNU:
Ann-Charlott Pedersen, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU
Johan Fredrik Rye, Institutt for sosiologi og statsvitenskap
Torberg Falch, Institutt for lærerutdanning, NTNU
Varamedlemmer: Roger Sørheim, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, og Agnes Bolsø, Institutt for tverrfaglige kulturstudier

Oppnevnt av landbruksorganisasjoner:
John Petter Løvstad, Norsk bonde- og småbrukarlag
(Fra 1.1.18 avløst av Merete Furuberg, Norsk bonde og småbrukarlag)
Einar Frogner  (nestleder), Norges Bondelag
Varamedlem: Marit Skjelstad, Norsk landbrukssamvirke

Valgt av ansatte:
Frode Flemsæter, med Maja Farstad som personlig vara
Jostein Vik, med Hilde Bjørkhaug som personlig vara

Styret takker medarbeiderne ved Ruralis for god innsats og godt utført arbeid i 2017.

Trondheim, 27. april 2018