Årsberetning 2021

Stiftelsen Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning er et selvstendig forskningsinstitutt lokalisert ved NTNU på Campus Dragvoll i Trondheim og i Oslo. Ruralis har som samfunnsoppdrag å bidra til sunn samfunnsutvikling gjennom unik kunnskap om rurale og regionale forhold. Samfunnsoppdraget vårt skal nås ved at vi gjennom samfunnsvitenskapelig forskning og forskningsbasert utviklingsarbeid av høy kvalitet, gir kunnskap og idéer for allmenheten, privat næringsliv, offentlig virksomhet og FoU-sektoren. All vår forsknings- og utadrettete aktivitet bygger på instituttets verdier: betydningsfull, unik og solid.

Strategiplan 2022-2027

Stiftelsens hovedmål er å utføre betydningsfull forskning av høy kvalitet, være et nasjonalt og internasjonalt knutepunkt for ruralstudier og drive førsteklasses forskningsformidling. Stiftelsen skal være en attraktiv arbeidsgiver som driver en profesjonell, effektiv og lærende organisasjon med solid økonomi.

Ruralis bidrar med kunnskap for en sunn samfunnsutvikling gjennom unik kunnskap om rurale og regionale forhold. Forskningsstrategiene er å videreutvikle instituttets posisjon som et internasjonalt ledende samfunnsvitenskapelig forsknings- og utviklingsmiljø innenfor rurale studier på følgende områder:

1. Næringsutvikling og bioøkonomi
2. Klima og ressursforvaltning
3. Lokal- og distriktsutvikling

Videre har stiftelsen strategier for å styrke oppdragskultur og utvikle økt konkurransekraft i oppdragsmarkedet, og ta i bruk en effektiv forskningsformidling som gir økt synlighet og gir forskningen økt betydning.

Faglig aktivitet i 2021

2021 har vært et år preget av arbeid i allerede finansierte prosjekter, samt etablering av nye prosjekter. På grunn av korona-pandemien har også 2021 vært et år med lite konferanseaktivitet. Ruralis var imidlertid medarrangør på konferansen Nordic meeting on agricultural occupation health and safety på Skjetlein, og Ruralis arrangerte en boklansering for boken Utmark i endring. Boklanseringen ble også strømmet. Ruralis arrangerte flere digitale faglige arrangement i 2021: morgenseminar om smart teknologi, samt en nasjonal digital konferanse om fôr i akvakulturnæringen. En Ruralis-forsker publiserte en monografi på et internasjonalt nivå 2 forlag. En av Ruralis’ stipendiater disputerte ved NTNU i 2021.

Med unntak av grunnfinansieringen, henter Ruralis sine inntekter i sterk konkurranse med andre. Om lag 80 prosent av inntektene til Ruralis i 2021 er oppnådd gjennom tildelinger fra Forskningsrådet, EU og andre. Det krever høyt faglig nivå, relevante problemstillinger og stor arbeidsinnsats for å vinne konkurransen om nye prosjekter. Ruralis har over tid klart seg meget bra i denne konkurransen. 2021 ble et veldig godt år målt i prosjektinntjening. Ruralis fikk innvilget 31 nye prosjekter i 2021, hvorav 17 prosjekter var oppdragsprosjekter. Samlet tilslagsprosent på søknader og tilbud innsendt i 2021 var på 44 % (mot 35% i 2021). Ruralis sin del av budsjettene i disse prosjektene ga om lag 36 millioner kroner til å finansiere instituttets forskning de neste 4 til 5 årene. Dette er en økning på om lag 19 millioner kroner sammenlignet med prosjektinngangen i 2020.

Ruralis har satset målrettet på å oppnå deltakelse i forskningsprosjekter i EU, og deltar i 3 forskningsprosjekter i Horisont 2020:

• AGRILINK: (Agricultural knowledge. Linking farmers, advisors and researchers to boost innovation) Om å kople bønder, rådgivere og forskere for å forsterke innovasjonen gjennom bedre rådgiving og beslutningsstøtte til bønder. Oppstart 2017, avsluttet i 2021.
• LIAISON: (Better Rural Innovation: Linking actors, instruments and policies through networks) Prosjektet skal optimere interaktive innovasjonsprosjekttilnærminger for å speede opp innovasjon i landbruk, skogbruk og rurale områder. Oppstart i 2018, avsluttes i 2022.
• MIND-STEP: (Modelling individual decisions to support the European policies related to agriculture). Prosjektet skal videreutvikle analytiske verktøy og modeller som brukes til å støtte opp under landbruks- og matpolitikken. Oppstart i 2019, Ruralis tatt opp i konsortiet i 2020, avsluttes i 2023.

Helt på starten av 2022 fikk vi melding om at to nye Horisont Europa-prosjekter med Ruralis som konsortiedeltaker hadde blitt finansiert:

• EmpowerUS (Socio-economic empowerment of coastal communities as users of the sea to ensure sustainable coastal development). Prosjektet skal muliggjøre endring og transisjon mot bærekraftige, inkluderende og resilient utvikling i kystsamfunn. Oppstart 2022, avsluttes i 2025.
• LAMASUS (Land use and management modelling for sustainable governance). Prosjektet skal bidra med kunnskap og implementeringen som hjelper EU til å nå målsettingene om klimanøytralitet i Green Deal. Oppstart 2022, avsluttes i 2026.

Instituttet hadde i 2021 sin høyeste publiseringsproduksjon målt i publikasjonspoeng siden dette ble innført i 2011. 52,80 publiseringspoeng ble produsert av Ruralis i 2021, noe som gir rekordhøye 2,14 publikasjonspoeng pr faglige årsverk. Til sammenligning var disse to målene på faglig produksjon 36,30 og 1,58 i 2020.

Publiseringsaktivitet varierer med forskningsprosjektenes livssyklus. Viktige årsaker til det høye antallet publiseringspoeng i 2021, var at flere av forskningsprosjektene var inne i sine publiserende faser, og at antallet artikler publisert i Nivå 2-tidsskrift var dobbelt så stort i 2021 som i 2020. Publikasjonene som gir publikasjonspoeng, er i all hovedsak skrevet på engelsk for internasjonale lesere. Av de 31 vitenskapelige artiklene Ruralis publiserte i 2021, er det bare tre som er publisert på norsk i norske vitenskapelige tidsskrift. Av 10 artikler publisert i vitenskapelige antologier er to publisert på norsk. Ruralis publiserte også 15 brukerrettede forskningsrapporter, inkludert de som er utgitt i ekstern serie og egen notatserie. Av disse er 14 skrevet på norsk. Ruralis har 410 treff i mediedatabase i 2021.

Ruralis har også i 2021 hatt utstrakt forskningssamarbeid med nasjonale- og internasjonale forskningspartnere.

Viktige organisatoriske hendelser i 2021

Arbeidet med å velge nytt økonomisystem er den viktigste organisatoriske hendelsen i 2021. Etter en anbudsprosess, besluttet Ruralis å velge InstiPro levert av Arribatect AS med underliggende økonomisystem fra UNIT4, samt regnskaps- og lønnstjenester levert av TietoEvery. Det nye systemet ble tatt i bruk fra og med regnskapsåret 2022. Det er klare forventninger om effektivisering av økonomistyringen av instituttet, samt realisering av synergier som en følge av at flere institutter benytter InstiPro.

Styret besluttet en ny strategiplan for perioden 2022-2027. Ruralis har også fått på plass Kjønns- og likestillingsplan, noe som har blitt et krav for å kunne motta forskningsbevilgninger både fra Horisont Europa og fra Norges forskningsråd.

Også i 2021 har organisasjonen måttet håndtere korona-pandemien, med skiftende nasjonale påbud og anbefalinger.

Ruralis har ansatt to nye faglige ansatte (en seniorforsker og en forskningsassistent) og mistet 3 faglige ansatte i 2021. To av de tre ansatte som sluttet i 2021 begynte i U&H-sektoren.

Som en selveiende næringsrettet forskningsstiftelse har ikke Ruralis hatt noe fast møtepunkt med Landbruks- og matdepartementet før i 2018. I 2021 gjennomførte vi det fjerde årlige, faste kontaktmøtet med Landbruks- og matdepartementet. Her oppdaterte vi departementet om instituttets aktivitet.

Strategiske instituttsatsinger

Fram til 1.1.2020 var det krav om at 30% av grunnfinansieringen skulle brukes til strategisk instituttsatsing (SIS). SISer igangsatt før 1.1.2020 skal rapporteres til Forskningsrådet etter gammelt regelverk. Instituttet har i 2021 èn gjenværende strategiske instituttsatsing etter gamle regler:

Sustainable Food Systems for poverty and hunger alleviation in Low Income Countries hvor hovedmålet er å styrke Ruralis sin evne til å gjennomføre policyrelevant forskning av høy kvalitet som vil bidra til å redusere fattigdom og sult i lavinntektsland. Foruten å gjennomføre empirisk forskning i lavinntektsland, er det en målsetting at SISen skal gjøre Ruralis til en attraktiv partner for fremtidige forskningsprosjekt. Alle aktivitetene i prosjektet bidrar til styrke muligheten til å komme inn på nye eksternfinansierte tema hvor vår eksisterende kompetanse har relevans.

Selv om SIS-ordningen er avviklet, ønsker Ruralis fortsatt å prioritere finansiering av Strategiske Instituttprosjekt (SIP) på forskningstemasom er strategisk viktig for instituttet. Vi har ikke etablert noen nye slike satsinger i 2021, men i 2020 etablerte vi en SIP finansiert over grunnbevilgningen, som i 2021 er inne i sitt andre prosjektår:

Spatial inequalities and mobilities in Norway (PhD-prosjekt). Hovedmålet med prosjektet er å bidra til forskningsstiftelsens formål om å gi teoretiske og metodiske bidrag til de tverrfaglige ruralstudiene og bygdesosiologi, samt styrke Ruralis sin kompetanse på bruk av registerdata og kvantitative analyser.

Samarbeid med brukere og forskningsmiljøer
Ruralis har et omfattende samarbeid med andre forskningsinstitutter, universiteter og høyskoler, samt brukere av forskning. Samarbeidsformene varierer fra formaliserte avtaler med institusjoner og prosjektpartnere til uformelt samarbeid i form av referansegrupper, fellesarrangement, dialogmøter, samtaler mv. Også internasjonalt er det et utstrakt samarbeid både uformelt og formelt i og utenfor prosjekter.

Ruralis samarbeider med de andre primærnæringsinstituttene NIBIO og Veterinærinstituttet om prosjektlederutviklingsprogrammet PRIMUS.

Ansatte ved Ruralis
Ved utgangen av 2021 var det i alt 35 ansatte i faste og midlertidige stillinger på Ruralis. De admini-strative stillingene utgjorde 4,8 årsverk og forskningsaktiviteten 25 årsverk. Av de vitenskapelige ansatte i hovedstilling har 75 prosent doktorgrad, mens tre personer er i gang med doktorgradsutdanning ved NTNU. I løpet av 2021 var totalt 7 personer fra norske og utenlandske universiteter, høgskoler og forskningsmiljøer ansatt i bistilling ved Ruralis.

Arbeidsmiljø
Sykefraværet var på 2,4 prosent i 2021 mot 2,3 prosent året før. Av dette var langtidsfraværet (over åtte uker) 0,86 prosent. Det har vært én mindre personskade som medførte behov for behandling på legevakt etter ulykke i virksomheten i 2021. Ruralis er med i ordningen Inkluderende arbeidsliv (IA-bedrift). Ruralis driver ikke virksomhet som forurenser det ytre miljø.

Likestilling og ikke-diskriminering
Av Ruralis sine 35 ansatte ved årsskiftet var 15 kvinner og 20 menn. Av forskerårsverkene ble 48 prosent utført av kvinner. Ledergruppen bestod av to kvinner og to menn. Blant styrets faste medlemmer i 2021 var 67 prosent kvinner, og styrets leder var kvinne.

Økonomi
Omsetningen ved Ruralis var på 40,97 mill kroner i 2021. Det inkluderer 6,6 mill kroner til samarbeidspartnere. Basisbevilgningen på 8,75 mill kroner utgjorde 21 prosent av omsetningen. Basisbevilgningen og andre prosjektbevilgninger fra Norges forskningsråd utgjorde 76 prosent av omsetningen. De øvrige prosjektinntektene, 24 prosent, kom fra næringsliv, organisasjoner og offentlig sektor i Norge og internasjonale midler. Regnskapet viser et driftsresultat på kr 315 987 og netto finansinntekter på kr 86 120. Resultat etter skatt er på kr 402 107.

Konsekvenser av COVID-19

Korona-pandemien satte sitt preg på virksomheten også i 2021, med skiftende nasjonale/lokale påbud og anbefalinger. Den største konsekvensen for forskningsprosjektene har vært at mye av samhandlingen internt i prosjektene også i 2021 har vært digital, samt at planlagte faglige, internasjonale arenaer som konferanser ikke har blitt gjennomført eller har blitt gjort om til digitale seminarer. Enkelte internasjonale gjesteopphold har ikke latt seg gjennomføre. For å motvirke negative konsekvenser på arbeidsmiljø, samhandling og kreative faglige prosesser har Ruralis arbeidet aktivt med å ta i bruk det vi lærte under det første pandemiåret, samt benyttet mulighetene til å gjennomføre fysiske samlinger og arrangementer når forholdene tillot slikt.

Ruralis ba i motsetning til en rekke andre forskingsinstitutter ikke om ekstra grunnbevilgningsmidler i forbindelse med koronapandemien, hverken i 2020 eller 2021.

Gode forutsetninger for fortsatt drift

Ruralis sin forskningskompetanse oppleves å være attraktiv både i et internasjonalt og nasjonalt perspektiv på kort og lang sikt, så vel blant brukere som i andre forskningsmiljøer. Forskerne viser god evne til å skaffe både store og små prosjekter, som både bygger på kvalitativ og kvantitativ metodikk og som innbefatter bred interdisiplinær deltakelse fra inn- og utland. Den største risikoen for framtidig drift ved Ruralis er feilslått akkvisisjon og/eller manglende etterspørsel etter samfunnsforskning på våre kompetanseområder flere år på rad.

Ruralis har etter styrets mening gode forutsetninger for fortsatt drift.

Styrets arbeid og sammensetning

Styret har avholdt 4 ordinære møter i 2021.

Styret har i 2021 bestått av:

Oppnevnt av NMBU:
Eva Falleth, Fakultet for landskap og samfunn, NMBU (styrets leder)
Varamedlem: Katrine Broch Hauge, Insitutt for eiendom og juss, NMBU

Oppnevnt av KS:
Gleny Foslie, Trøndelag fylkeskommune
Varamedlem: Odd Arne Bratland, Trøndelag fylkeskommune

Oppnevnt av NTNU:
Malin Noem Ravn, Institutt for sosialantropologi, NTNU
Anne Borge Johannesen, Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU
Håkon Leiulfsrud, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU
Varamedlemmer: Roger Sørheim, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, og May Thorseth, Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU

Oppnevnt av landbruksorganisasjoner:
John Erik Skjellnes Johansen (styrets nestleder), Norges Bondelag
Ann Guro Hansen, Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Varamedlem: Julie Nåvik Hval, Norsk landbrukssamvirke

Valgt av ansatte blant ansatte:
Egil Petter Stræte, med Maja Farstad som personlig vara
Katrina Rønningen, med Bjørn Eidem som personlig vara

Styret takker medarbeiderne ved Ruralis for god innsats og godt utført arbeid i 2021, særlig sett i lys av at også 2021 har vært et krevende år med restriksjoner på grunn av koronapandemien.