Et økt arealkrav i svinehold kan gi bedre dyrevelferd, men vil også føre til høyere kostnader for bonden. I denne rapporten vurderes de økonomiske effektene av en reduksjon av antall griser per bruk med en tredel utløst av en dobling av arealkravet sammenlignet med dagens regelverk. Beregningene er basert på to bruk med svinehold utarbeidet av Budsjettnemnda for jordbruket.
Klimagassutslippene i norsk jordbruk skal ned, men det er uklart hvordan dette best kan gjøres uten at det går utover andre jordbrukspolitiske målsettinger slik som jordbruk over hele landet. Denne analysen ser på muligheter til å opprettholde en stabil matproduksjon og arealbruk gitt at utslipp av klimagasser skal ned og gitt at kjøttforbruket skal reduseres i tråd med myndighetenes kostråd. Ved hjelp av sektormodellen Jordmod vurderes ulike måter å utforme økonomiske virkemidler i jordbruket på, som kan forene disse målene og forutsetningene. Analysen viser at økt bruk av arealtilskudd kan være en viktig nøkkel siden det gir et insentiv til å holde areal i drift selv med færre beitedyr.
Ressursheftet retter seg inn mot personer eller organisasjoner som ønsker å øke sin kunnskap om spredt arealgrunnlag i landbruket, effekter av dette og mulig omorganisering av arealer. Ut fra dette er målgruppen for heftet rådgivere i landbruket, landbruksmyndig-heter på ulike nivå, organisasjoner, samt bønder, eiere og andre berørte. Ressursheftet beskriver bl.a. hvordan bønder og eiere opplever problemet, hvordan en kan få oversikt over arealfordelingen i et område, effekter for økonomi, miljø og aktører (bønder, eiere m.m.), metoder for å sette temaet på dagsorden lokalt og lovgivning som virker inn.
