Article
Summary

The Norwegian government and the farmers’ organisations have agreed that the agricultural sector must cut GHG emissions with 5 mill tonn i CO2-equivalents before 2030. At the same time the official policy of the government is to of increase production of food in Norway. For meat and milk producers, this is extra problematic, as large parts of the greenhouse gas emissions are linked to biological processes in livestock that are the very core of their production. Is it possible for the agricultural sector to reach both of these goals? Are there fixed structures and policy paths that make agriculture not able to achieve these goals? Maybe we need another way of thinking about agriculture and GHG emissions to solve this problem? Nytt Norsk Tidsskrift 37(01):59-70


Book
Summary

Etter kommune- og fylkesvalet 2019 ser vi klare teikn på at det er eit distriktsopprør på gang i Noreg. Frå media høyrer vi om alt frå motstand mot vindmøller, høgare ferjeprisar og alle former for sentralisering: det vera seg kommune- og regionreform, politireform, eller nedlegging av sjukehus og studiestader. Konklusjonen i denne boka er at det er ikkje eitt, men mange distriktsopprør som ulmar her i landet. Felles for alle er at dei tappar politisk energi ifrå motsetninga mellom sentrum og periferi, som den verdsberømte norske statsvitaren Stein Rokkan i si tid påviste var ei grunnleggande konfliktlinje i norsk politikk. Forfattarane i denne boka tek utgangspunkt i denne konfliktdimensjonen, og prøver å fange og analysere kva som ligg under desse opprøra, kva dei har ført til så langt og kva dei kan føre til av endringar i framtida. Kapitla er skrivne av noen av våre fremste samfunnsforskarar innan distrikts- og ruralforskinga. Samla gir dei eit overordna og oppdatert blikk på den norske konfliktdimensjonen sentrum–periferi. Dreyers Forlag Oslo AS


Article
Summary

It is argued that the pattern of landownership in Scotland is inequitable and inefficient, since the land (and its associated outputs) is concentrated in only a few, private hands. Critics argue that the scale of private landownership in Scotland maintains historical inequalities and injustices, and that alternative forms of land occupancy and smaller land holdings could lead to more productive land use and associated socio-economic benefits. With its rural political history of decentralization and multifunctional agriculture, Norway provides a fascinating and highly relevant comparison to the history of Scottish land ownership and land use policy, due in part to the similar population size, yet significant difference in the proportion of the population with a stake in land ownership management. The so-called “Norwegian model” (i.e. the pattern of land tenure, in tandem with rural and agricultural policies) is heralded as the goal for equitable landownership and sustainable land management that is the aspiration of Scottish policy-makers. This case study discusses the consequences of historic and potential future changes to the Norwegian model and implications for the comparative case of Scottish land reform, including the implementation of measures within the Land Reform (Scotland) Act 2016.


Book

Vi står framfor eit grunnleggande internasjonalt skifte når det gjeld mat- og landbrukspolitikk. Reidar Almås er ein nestor innan norsk landbruksforsking og i denne boka tar han til orde for å spisse den norske landbruksmodellen for å møte klimautfordringane, både på den einskilde gard, nasjonalt og internasjonalt.

Landbrukets folk må delta i klimadugnaden og sjå klimaendringane som ein sjanse til å koma på offensiven i kampen om å forme framtida. Da kjem ingen unna å tilpasse drifta til endringar i vêr og klima, samtidig som politikken må utformast slik at både bonden og forbrukaren gjer klimakloke val. Etter ein lettfatteleg gjennomgang av grunntrekka i dagens norske landbruk, skisserer forfattaren korleis jorda og skogen kan bli den nye oljen. Almås meiner at eit berekraftig landbruket må bli ein del av klimaløysinga, slik at vi kan sjå barnebarngenerasjonen i augo. Til slutt i boka kjem ein oversikt over dei lågast hengande fruktene for eit grønt skifte i landbruket. Blant desse er førsteråd for klimatiltak på gardsnivå, bruk av biokol for binding av karbon, biogass frå husdyrgjødsel og meir bruk av tre i bygg. Reidar Almås er professor emeritus i bygdesosiologi og regionalpolitikk og seniorforskar ved Ruralis – Institutt for rural- og regionalforsking, tidlegare Norsk senter for bygdeforsking, som han starta og bygde opp. Han er ein aktiv foredragshaldar og samfunnsdebattant. Boka kan kjøpast på Snøfugl forlag sine heimesider.