Report
Summary Download PDF

The basic objective of this report is to compare Norwegian and global aquaculture and the use of aquafeed reciprocally. We have formulated two main goals: 1) To compile information about the development in use of raw materials in compound feed for aquaculture and land-based animal husbandry respectively, taking updated information as of 2020 on feed for Norwegian aquaculture as point of departure, and 2) To strengthen the knowledge base for future decisions on sourcing and development of feed raw materials for Norwegian aquaculture in the light of international markets for food, availability of commodities as well as climate and environmental demands.


Note
Summary Download PDF

Utredningen omfatter drivstofforbruk i primærlandbruket, og rapporten dekker i praksis drivhusnæring, jordbruk og skogbruk. Vi har definert begrepet primærnæring som alt som foregår med utgangspunkt i gårdsbruket og som er nødvendig for å ta vare på primærproduktet som leveres. Når vi bruker begrepet landbruksdiesel referer det til landbrukets andel av såkalt anleggsdiesel som betegner et offentlig avgiftsregime hvor dieselen er fritatt for bl.a. veibruksavgift og innblandingskrav. Utredningen har basert seg på ulikemetoder. Der offentlig statistikk fra SSB tilgjengelig er denne brukt. Vi har også støttet oss på tall fra Budsjettnemnda for jordbruket. Men siden disse tallene er laget med sikte på forhandlinger i jordbruksoppgjøret og ikke alltid anvendbare for vårt formål. Prosjektet har laget egn beregninger etter dialog med de ulike bransjene. Vi har hatt godt samarbeid med NLR og Felleskjøpet Agri, Norske Felleskjøp o.a. om beregningene som er gjort for energi til korntørking. Tine, Nortura, Norsk Skogeierforbund og Maskinentreprenørens Forening har bidratt med viktige nøkkeltall i sine sektorer. Norsk Gartnerforbund har vært helt avgjørende som bidragsyter til beskrivelsen av veksthusnæringa. Hovedkonklusjonene i prosjektet er at det er mulig å erstatte dagens forbruk av fossil landbruksdiesel i jordbruk og skogbruk med fornybar EN15940-diesel. På kort sikt er det mulig å fase ut ca. 166 mill. liter fossil diesel og redusere klimagassutslipp med ca. 365 tusen tonn CO2. På lenger sikt er det mulig å fase ut hele dagens utslipp fra landbruksdiesel som utgjør vel 443 tusen tonn CO2. Staten legger i dag avgift på landbruksdieselen. I et mulig utfasingsforløp med jevn utfasing over 10 år vil reduksjonen på 1825 tusen tonn CO2 koste samlet kr 4 milliarder kr, hvor bonden med dagens avgifter betaler ca. 2,9 milliarder kr og Staten betaler 1,1 milliarder kr. Totalt blir det er pris på ca. kr 2100 pr tonn CO2. For Staten blir prisen i dette utfasingseksemplet ca. kr 603 pr tonn CO2 kuttet. Dersom det langsiktige prisgapet mellom den gamle og nye dieselen blir tre kroner, vil prisen pr tonn CO2 kuttet bli ca. kr 1286 etter utfasingsperioden. Dersom prisgapet blir to kroner vil prisen pr tonn CO2 kuttet bli ca. kr 857. Kostnadsberegningene viser at det er viktig å utvikle markedet for fornybar biodiesel av toppkvaliteten EN15940. Utviklingen av markedet må omfatte volum, kapasitet og skalafordeler, konkurranse mellom flere tilbydere, og ikke minst overgang til skogsavfall og biorester fra andre produksjoner i bioøkonomien som råstoff for bioråoljen som skal bli til EN15940.


Report

Prosjektet matsikkerhet og internasjonale markeder ble startet i mars 2017 og avsluttet i slutten av november samme år. Oppdragsgivere har vært: Norske Felleskjøp SA, Nortura SA, Felleskjøpet Agri SA, Felleskjøpet Rogaland Agder SA, Denofa AS, Tine SA, Norkorn og Norges Bondelag. Prosjektstyringsgruppen har bestått av - Lars Fredrik Stuve, for Norske Felleskjøp og Felleskjøpet Agri - Jakob Simonhjell, for Nortura - Geir Inge Auklend, for Felleskjøpet Rogaland Agder - Stig Drillestad, for Denofa - Bjørn Strøm, for Tine - Frode Toven, for Norkorn - Elin Marie Stabbetorp, for Norges Bondelag Bjørn Eidem er prosjektleder ved RURALIS Utredning i Oslo. Han er utdannet siviløkonom fra NHH med bl.a. økonomisk geografi, samfunnsplanlegging og internasjonal økonomi i fagkretsen. Han har UDs aspirantkurs og har hatt en rekke stillinger i Utenrikstjenesten, bl.a. deltatt i jordbruks-forhandlinger i WTO og med EU. Eidem har arbeidet med rammebetingelser for produksjon og handel med mat i NHO, Dagligvareleverandørenes Forening (DLF) og som norsk landbruksråd i Brussel. Han var også styreleder for Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning (NILF). Arbeidet med utredningen har i tid falt sammen med at forfatteren var norske myndigheters kandidat til stillingen som eksekutivdirektør for Det internasjonale kornrådet (IGC) i London. Som ledd i arbeidet med kandidaturet har forfatteren samarbeidet tett med Landbruksdirektoratet, som på sin side har gitt verdifull støtte og tilgang IGC-data som en del av søknadsprosessen.