R-03/03 Grensehandel – forbrukerfest eller politisk protest?

Sammendrag I innledningen til rapporten (kap. 1) er fokus satt på bruken av begrepet "harry" i forbindelse med grensehandel og grensehandlere, samt diskusjon av i hvilken grad grensehandel kan betegnes som politisk forbruk. Her skilles det mellom politisk forbruk i betydningen å påvirke politikken gjennom forbrukeradferd, og politisk korrekt forbruk som er synonymt med grønn eller etisk handel. Dette er tema som empirisk belyses i selve analysen av rapporten.  I kapittel 2 gis det en redegjørelse av de data som undersøkelsen bygger på, og forhold knyttet til selve datainnsamlingen. I det videre vil jeg gi en punktvis oppsummering av de mest sentrale resultater som framkommer gjennom analysen, og vil i den forbindelse vise til hvilket kapittel de enkelte funn er hentet fra. Grensehandlerne i utvalget skiller seg ikke fra befolkningen som helhet verken når det gjelder utdanningsnivå, inntekt, alder eller om de er i jobb eller er trygdet. Det er med andre ord ikke bare pensjonister og trygdede som er på tur for å slå i hjel tid og fordi de må det av økonomiske grunner. Gruppen av grensehandlere er langt mer sammensatt enn som så (kap. 3). Jo nærmere en bor grensa kombinert med at man hyppig handler i Sverige, desto mer preg har grensehandelen av å være vanlig hverdagshandel. For denne gruppen har turaspektet liten betydning (kap. 4), og de handler i mindre grad alkohol, tobakk og kjøtt enn de som har lengre reiseavstand og sjeldnere er på grensehandel (kap. 6). Viser også her til kapittel 11. Grensehandel krever kompetanse, ikke minst om priser, og denne kompetansen erverves gjennom praksis (kap. 5). Grensehandlerne setter et tilnærmet likhetstegn mellom kvaliteten på svensk kjøtt og norsk kjøtt. Risiko er ikke et aspekt man vurderer som grensehandler i Sverige (kap. 5). Tobakk, kylling, vin og kjøttpålegg er de produktene grensehandlerne mener man sparer mest på å handle i Sverige. I gjennomsnitt mener grensehandlerne at de sparer 37.6 prosent på å handle i Sverige (kap. 6). En harmonisering av alkoholprisene mellom Norge og Sverige vil ikke være tilstrekkelig til å redusere grensehandelen i betydelig grad (kap. 6). Den tiden man bruker på å dra til Sverige for å handle har liten betydning vurdert opp mot de kronene man sparer på å handle på svensk side av Svinesund. Reisekostnader har relativt sett større betydning for vurderingen av hvor mye en sparer sett i forhold til tid som "kostnad". Naturlig nok blir vurderingen av reisekostnadene som en del av regnskapet viktigere desto lengre reiseavstand man har (kap. 6). Lave priser er uten sammenligning den viktigste årsaken til at man drar til Sverige for å handle (kap. 7). For 24 prosent av utvalget har turen stor betydning, og turens betydning er viktigere for kvinner enn for menn, lavest for de med akademisk utdanning, den reduseres med økt inntektsnivå og er viktigere desto lengre unna grensen man bor. De som i størst grad vektlegger turen har også størst handleglede, noe som ofte slår ut i at de ofte handler mer enn de hadde tenkt (kap. 7). Lavere avgifter i Sverige er den faktoren grensehandlerne tillegger størst vekt når de blir bedt om å vurdere hvorfor matvarer er billigere i Sverige enn i Norge. Henholdsvis 95 og 94 prosent av grensehandlerne er helt eller delvis enige i at politikerne kan takke seg selv for at det er stor grensehandel, og at avgiftene i Norge er alt for høye. Politikerforakten og misnøyen med norske avgifter en med andre ord stor blant grensehandlerne. Grensehandel er protest og dermed en form for politisk forbruk (kap. 8, 1 og 11). 37 prosent er helt eller delvis enige i at det med tanke på miljøet er betenkelig at man drar til Sverige for å handle, samtidig som 84 prosent er helt eller delvis enige i at veiene til Sverige burde bygges ut slik at man slapp å stå i kø (kap. 8). Vi har ikke konkrete tall på omfanget av smugling, men finner grunn til å konkludere med at det ikke er et ukjent fenomen og at det heller ikke synes å være et følsomt tema. Det er videre grunn til å hevde at det å "ta med litt ekstra" har en form for protest over seg. Jo sjeldnere en handler og jo lengre fra grensa en bor desto større behov uttrykker man for å ta med varer utover lovlig kvote. Økningen av kvoten fra 3 kg kjøtt til 10 kg kjøtt og ost som ble foretatt vinteren 2003 må man derfor anta bidrar til å utvide opplandet for grensehandel, og i så måte føre til økt grensehandel (kap. 9). Grensehandlerne opplever ikke grensehandel som en negativt stemplet aktivitet, og de flest har venner og kjente som også handler i Sverige (kap. 10).