Kjærlighet i landbruket – en risikosport? Ekteskap, samboerskap og skillsmisser i landbruket

Kjærlighet i landbruket – en risikosport? Ekteskap, samboerskap og skilsmisser i landbruket Hovedmålet med prosjektet er å øke kunnskapen om hvorvidt landbrukspar etablerer avtaler som regulerer deres formuesforhold, og hva som skjer i tilfelle samlivsbrudd. Samlivsbrudd i landbruksnæringa reiser nye og særegne problemstillinger som i forbausende liten grad har vært forskningsmessig belyst. Et credo i landbruket har vært at en generasjon skal overlevere gården i bedre stand enn de selv overtok den i. Individuelle særinteresser må vike. Ved samlivsbrudd trues dette credo. Partner som flytter ut, må ikke tappe gårdens økonomi, slik at fortsatt drift ikke er mulig. Det betyr at partnere som investerer tid, arbeid og kjærlighet i landbruket kan risikere å gå ut av forholdet som den tapende part, i alle fall økonomisk. I ei tid preget av individualisering og frigjøring fra tradisjon og vaner foregår det en omfattende familieendringsprosess. Økning i samboerskap, antall skilsmisser og samlivsbrudd er synlige eksempler på denne endringsprosessen. For landbrukshushold er dette en stor utfordring da det ikke bare dreier det seg om kjærlighet som tar slutt, men også om helt spesielle rammebetingelser og næringsinteresser. Ekteskap blir omfattet av ekteskapslovens regler, men en del oppretter ektepakt for å regulere sitt formuesforhold på andre måter enn det som automatisk følger av loven. Mens ekteskap sikrer ektefellene juridisk, er samboerforhold i større grad avhengig av at det inngås avtaler. Nye organisasjonsformer som f. eks samdrifter gir en ny type utfordring med hensyn til eierskap. Prosjektet tar sikte på: – Kartlegge sivilstatus blant norske bønder (andel gifte, samboende og skilte) og undersøke om det er forskjeller på større og mindre bruk, i ulike aldersgrupper etc. – Kartlegge hvor vanlig det er blant gifte og samboende å opprette ektepakt eller samboerkontrakt som ivaretar den enkeltes interesser. Søker de juridisk og økonomisk rådgivning når de etablerer seg som par på gården? – Hva inneholder ektepaktene og samboerkontraktene? Hvordan avspeiler og sikrer ektepakter individuelle rettigheter kontra hensynet til "gårdens beste". Er det forskjeller om det er kvinne eller mann som har overtatt familiegården? Hvilken posisjon har den tilgiftede på gården og hvordan er hennes/hans bidrag verdsatt? – Hvilke konsekvenser får en skilsmisse/samlivsbrudd i landbruket for ham og henne? Hvilke vurderinger legges til grunn for skilsmisseoppgjøret? Er det slik at ektepakter/samboeravtaler gjør oppgjøret enklere og mer rettferdig? I utgangspunktet er dette "kjønnsnøytrale" problemstillinger i den forstand at begge kjønn kan være bonde eller tilgiftet/tilflyttet. Fortsatt er det imidlertid slik at majoriteten av norske bønder er menn og majoriteten av de tilgiftede/tilflyttede er kvinner. Selv om kvinner i større utstrekning enn tidligere tar arbeid utenfor gården, bidrar de også til landbrukets levekår både i form av lønnsinntekt, husholdsarbeid og gårdsarbeid. Også menn som gifter seg til en gård bidrar i stor grad til gårdsdrifta, selv om de har et yrke utenfor gården. Vi vet ikke hvorvidt en skilsmisse får ulike konsekvenser og blir vurdert forskjellig alt etter om det er kvinna eller mannen som hjemmelshaver på gården versus tilflyttet. Ettersom det finnes lite tilgjengelig kunnskap om skilsmisser/samlivsbrudd i landbruket, skisserer vi en eksplorerende undersøkelse, der vi vil benytte ulike datakilder og metodiske tilnærminger.

Nyheter

Beklager, vi fant ingen nyheter relatert til dette prosjektet.

Kontakt oss

Ønsker du å komme i kontakt med oss?
Fyll ut skjemaet under så vil vi svare deg så fort som mulig.