Rapport

Trender i norsk landbruk er en postal spørreundersøkelse blant norske gårdbrukere som gjennomføres av Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning. Undersøkelsen er blitt gjennomført hvert andre år siden 2002, som dermed gjør at årets undersøkelse er den niende i rekken. Målet er å få etablert en kvantitativ tidsserie som gir informasjon om utviklingen innen landbruket over tid. I tillegg til strukturelle sider ved landbruket, dekker spørreundersøkelsen også sosiokulturelle tema som ikke kommer frem i den registerbaserte statistikken. Rapporten består av fire hoveddeler: 1) Undersøkelsens formål og profil, 2) gjennomføring av undersøkelsen og metode, 3) resultater og hovedtrender fra undersøkelsen, og 4) ukommenterte frekvenstabeller med oversikt over hvordan deltakerne i undersøkelsen fordeler seg på de ulike svarkategoriene for hvert spørsmål.


Rapport

Denne rapporten oppsummerer prosjektet «Budsjettstøtte og oppnåelse av politiske mål for landbruket» som har pågått fra våren 2016 til 30. november 2017. Formålet med prosjektet har vært å styrke beslutningsgrunnlaget i utforming og forvaltning av landbrukspolitiske virkemidler ved å framskaffe kunnskap om hvordan budsjettstøtten bidrar til å oppfylle landbrukspolitiske mål.


Artikkel
Sammendrag

In this paper, we explore the global value chain (GVC) for whey protein concentrate (WPC 80) and permeate powder (PP) through a study following the practicalities of the export of WPC 80 and PP from the Norwegian farmer - owned dairy cooperative, Tine SA. We follow processing, packaging, logistics and export administration. The study suggests that the value chain and the partnership between Tine and Arla Foods may be described as a “captive” global value chain were Tine is transactional dependent on the main actor, Arla Food Ingredients. We conclude by discussing some features of the global markets for engineered food. Proceedings in System Dynamics and Innovation in Food Networks 2017


Artikkel
Sammendrag

We explored social and political aspects of milking robot (automatic milking system; AMS) use and expansion in dairy farming. Over 30 % of dairy farms in Norway have an AMS, and the percentage is rapidly increasing. We interviewed 26 dairy farmers with AMSs in the county of Rogaland, Norway. Primary motives for investing in milking robots are a more flexible workday, reduced physical work, and a desire to join the perceived future standard of dairy farming. Although farmers are motivated by social factors, AMS is a key element in a structural change driven by political, economic, and social factors. Paper at the 11th International European Forum on System Dynamics and Innovation in Food Networks


Artikkel
Sammendrag

The aim of this paper is to explore the diversity of farmers’ relationship to the networks that make up the knowledge and innovation systems. We approach farmer’s knowledge diversity through the development of a typology based on a principal component analysis (PCA) of Norwegian farmers. The analysis indicates a preliminary typology of farmers where the main types are: 1) the self-confident farmers; 2) the knowledge-seeking farmers; 3) the knowledge-purchasing farmers; 4) the experienced farmers; 5) the collective- knowledge farmers; and, 6) the well-educated farmers. We discuss how extension service may improve communication, knowledge services, and knowledge networks. Paper at the 11th International European Forum on System Dynamics and Innovation in Food Network


Artikkel
Sammendrag

In this article, we explore the global value chain (GVC) for whey protein concentrate (WPC 80) and permeate powder (PP) through a case study following the practicalities of the export of WPC 80 and PP from the Norwegian farmer-owned dairy cooperative, Tine SA. We follow processing, packaging, logistics and export administration. The study suggests that the value chain and the partnership between Tine and Arla Foods may be described as a "captive" global value chain were Tine is transactional dependent on the main actor, Arla Food Ingredients. We conclude by discussing some features of power relations in global value chains and the global markets. International Journal on Food System Dynamics. Vol.8 nr. 4


Artikkel
Sammendrag

Up until recent years, all agricultural production in Norway was strictly regulated through spatial policy (location), production quotas and other price and market regulations. Prices and products were handled by the farmers' cooperatives. International (e.g. WTO agreements) and domestic pressure has gradually loosened the governmental regulation of chicken and eggs. Economic (e.g. new ownerships), technological (innovations throughout the whole chain), political and institutional (liberalization) and cultural (e.g. in consumption and farming) changes have reconfigured the landscapes of chicken meat production, opening up new opportunities for the chicken industry. Chicken therefore makes a particularly good case for exploring recent major changes in the agri-food system. In this chapter, we investigate evolving rules, risks, challenges and opportunities in and around chicken meat value chains. Empirically, we build on interviews, document studies and statistics on the structural development of the chicken industry and we discuss how these changes are developing in other parts of the Norwegian agri-food system. Rural Sociology and Development Vol. 24., pp. 45-69


Artikkel
Sammendrag

It has gained interests among researchers in recent years because of its agronomic and environmental benefits. It is considered to increase soil fertility and crop productivity, and biochar might play an important role as a climate mitigation tool that is able to capture carbon in the soil. However, although research has focused on the chemical, biological, and technical aspects of biochar, we seem to be far away from the implementation of a functioning biochar system. One key aspect needed for the actual use of biochar technologies is increased awareness and emphasis on the social and organizational aspects of its implementation. As there are no functional markets for the services and products needed to ‘produce’ a biochar system, political and market devices are needed. This paper contributes to this debate by introducing a socio-technical framework that investigates the implementation of different biochar technologies in Norway. Based on this socio-technical system framework, we discuss necessary components of a sustainable biochar socio-technical system, and we outline variations of this system based on different levels of biochar production scaling. Technology and Society, Volume 51, November 2017, Pages 34-45


Artikkel
Sammendrag

With international food price shocks in 2008 and 2011, food security became a political priority in many countries. In addition, some politicians have recently adopted a more nationalistic stance. Against that background, this paper critically investigates the prospects of increased food production within a national context. We use a small, high-income country, Norway, as an empirical case. In 2012, the government set a goal of increasing agricultural food production by 20% by 2030. We ask: 1) How has food production in Norway developed before and after the goal was set? 2) What plans do farmers have, and what do they regard as the main obstacles to increased production? We apply a mixed method combining public statistics, a survey, and interviews. We analyze four production systems: a) milk; b) grass-based meat; c) combined pig and grain; and d) grain. These systems represent around 80% of the domestically consumed food produced on farms in Norway. Since 2000, aggregate food production has had a slight downward trend with periodic fluctuations. Based on a political economy approach, we identify land and labor as the most limiting factors. Capital is less of a hindrance and offers a potential for increased production. Farmers have modest expectations of increased production, though. This outlook resonates with the strong integration of agriculture into the wider economy, at both micro and macro levels, making it challenging to implement new policies and change farm practices on a broad basis. Increases in some specific products, however, are realistic. Land Use Policy 67 (2017), 545-557


Rapport

Rapporten presenterer resultatene fra en kvantitativ undersøkelse blant norske fiskere og fiskebåteiere. Tradisjonelt har kystens sysselsettingssystem blitt beskrevet som et tett nettverk av fiskere, deres familier og lokalsamfunnet, bestående av lokal fiskeindustri, de lokale skolene mm. Våre funn viser at kystens sysselsettingssystem er i endring. Selv om det i 2015 fortsatt er et sterkt element av nettverksrekruttering til fiske gjennom familien, lokalsamfunnet, og de faglige nettverkene, strekker nettverkene i økende grad utenfor lokalsamfunnene. Få båteiere rapporterte om rekrutteringsproblemer, og få ser behovet for å rekruttere utenlandsk arbeidskraft. I 2007 var det indikasjoner på at fiskeriene i noen grad konkurrerte med olje- og gassnæringa om arbeidskraft. I dag synes dette ikke å være tilfelle. Denne studien har også vist at norske fiskere er optimistiske med hensyn til utviklinga i fiskeriene i årene som kommer, og at et stort flertall er positive til å anbefale andre å jobbe i fiskerinæringa. Alt i alt tegner rapporten et positivt bilde på fiskerinæringa.


Rapport
Sammendrag Last ned PDF

Forskningsprosjektet AGROPRO, finansiert av Norges forskningsråd, NMBU og NIBIO har som formål å bidra til økt bærekraftig landbruksproduksjon. Denne rapporten er et av resultatene i en tverrvitenskapelig arbeidspakke i AGROPRO. Rapporten presenterer arbeidet med utviklinger av scenarier for økt, bærekraftig landbruksproduksjon i Norge. I rapporten presenteres scenarioer, men også bakgrunnen for scenarioene, og prosessen som har ført fram til scenarioenes nåværende utforming. Videre presenteres noen landbrukspolitiske betraktninger knyttet til scenarioenes ulike utfordringer. Arbeidet med scenarioene har vært motivert av ønske om å reflektere over fremtiden for norsk landbruk, men like viktig har det vært å reflektere og skape diskusjon om ulike valg for norsk landbruk i dag. Scenarioene er i så måte et verktøy for refleksjon om den pågående landbruksdebatten. Vi har hatt en intensjon om å skape samtaler og diskusjoner på tvers av fag og disipliner internt i Agroproprosjektet. Det har vi lyktes med. Vi ønsker også å bidra til den offentlige debatten om landbrukets utvikling. Om vi lykkes med det gjenstår å se. De tre scenarioene vi har kommet fram til er et produksjonsorientert, et arealressursorientert og et markedsorientert scenario for norsk landbruk 20 til 30 år fram i tid. I utformingen av scenarioene har vi forsøkt å unngå et «business as usual» scenario. Heller ikke ville vi ha scenarioer som enten var positive eller negative. Vi ønsket å utvikle scenarioer som reflekterte kompleksiteten i tematikken, og som både hadde gode og negative sider. Vi har derfor startet med mål og utfordringer landbruket har i dag, og så utviklet de tre scenarioene med utgangspunkt i ulike vektlegginger og tilnærminger knyttet til disse. Scenarioene er ikke ønskesituasjoner. Scenarioene står også i fare for å svikte der man skulle kunne tenke seg at de var gode: Produksjonsscenarioet kan ende opp med redusert produksjon fordi et stadig økende fokus på arbeidsproduktivitet innebærer at mye marginalt areal går ut av drift. Ressursscenarioet, som i utgangspunktet var et bærekraftsalternativ, klarer ikke å opprettholde drift av arealene fordi sosial bærekraft ble ofret for miljømessig bærekraft. Det markedsbaserte scenarioet vil ikke kunne forsyne forbrukerne fordi markedet ikke alene vil betale det norsk mat koster. Kanskje?


Rapport

Denne rapporten er skrevet som en del av prosjektet «Fôrproduksjon og landbrukspolitikk», finansiert av Nortura SA og Tine SA. Hensikten med rapporten er å komme med innspill til en kunnskapsbasert debatt om virkemidler og strategier for hvordan man kan forholde seg til noen av de utfordringene norsk landbruk står overfor – spesielt knytta til grovfôrbaserte husdyrproduksjoner, men også den regionale arbeidsdelinga i norsk landbruk. Datamaterialet, ideene, og resonnementene som presenteres er imidlertid sprunget ut av en rekke avsluttede og pågående forskningsprosjekter jeg og kolleger ved Norsk senter for bygdeforskning har jobbet med, og som berører strukturutviklingen og produksjonsutfordringene i norsk landbruk. I arbeidet med dette prosjektet har jeg hatt stor nytte og glede av gode og til dels heftige diskusjoner med mange gode kolleger ved Bygdeforskning. Magnar Forbord, Harald Lein, Hilde Bjørkhaug, Egil Petter Stræte og Reidar Almås har vært viktige sparringspartnere. Spesielt viktig har arbeidet i prosjektet AGROPRO vært, der teamet ved Bygdeforskning har vært Magnar Forbord, Bjørn Egil Flø, og Renate Marie Butli Hårstad. Synspunktene, og eventuelle feil og mangler, er det likevel bare jeg som skal stå til rette for. Rapporten presenterer et på mange måter utypisk forskningsarbeid i den forstand at det er en betydelig andel egne synspunkter i analysene. Jeg bygger på solide data, og jeg vil mene at resonnementene er valide, men det er helt klart gjort verdimessige og politiske avveininger i analysene. Disse er det gjort rede for. Uansett, innretningen innebærer at denne rapporten dermed er både et innspill til og et bidrag i den pågående debatten om utviklingen av norsk landbruk.


Artikkel
Sammendrag

The concept of food security is often anchored in popular understandings of the challenge to produce and supply enough food. However, decades of policies for intensive agriculture have not alleviated hunger and malnutrition, with an absence of food security featuring in both economically developing and developed nations. Despite perceptions that the economic growth in advanced, capitalist societies will ensure freedom from hunger, this is not universal across so-called 'wealthy nations'. To explore the dynamics of food security in economically developed countries, this paper considers institutional approaches to domestic food security primarily through responses to poverty and welfare entitlements, and, secondarily, through food relief. Through the lens of social entitlements to food and their formation under various expressions of welfare capitalism, we highlight how the specific institutional settings of two economically developed nations, Australia and Norway, respond to uncertain or insufficient access to food. Whilst Norway's political agenda on agricultural support, food pricing regulation and universal social security support offers a robust, although indirect, safety net in ensuring entitlements to food, Australia's neoliberal trajectory means that approaches to food security are ad hoc and rely on a combination of self-help, charitable and market responses. Despite its extensive food production Australia appears less capable of ensuring food security for all its inhabitants compared to the highly import-dependent Norway. Journal of Rural Studies 43 (2016) 61-70