Rapport
Sammendrag Last ned PDF

Denne rapporten tar utgangspunkt i en spørreundersøkelse gjennomført blant bønder under 31 år med totalt 186 besvarelser. I tillegg er det gjennomført seks intervju av rådgivere i Tine og Nortura og syv intervju av unge bønder som har vært med i mentorordningen til Norsk Landbruksrådgivning. Rapporten analyserer hvilke forhold som spiller inn på bønders mentale helse og uhelse, samt hvordan utvalgte tiltak og aktører arbeider mot bedre mental helse blant unge bønder. Datainnsamlingen ble gjennomført i perioden 2018 til 2019 og var en del av prosjektet Mental helse blant unge bønder. Spørreundersøkelsen viser at en rekke forhold som tilfredshet med arbeidsforhold og arbeidsmiljø, og graden av faglig påfyll er viktig for unge bønders mentale helse. Funnene fra spørreundersøkelsen støttes av intervjuene med unge bønder som er med i mentorordningen. Rådgivere i Tine og Nortura erfarer at tilpasset og effektiv fagrådgiving er viktig for å sikre god drift og for å forebygge psykisk uhelse hos sysselsatte i landbruket. For å løse større psykiske utfordringer hos den enkelte bonde, er det viktig for rådgiverne å kunne koble inn profesjonelle aktører og/eller personer i omgangskretsen som kan virke støttende for bonden som har det vanskelig.


Notat
Sammendrag Last ned PDF

Ruralis har i 2011, 2013 og i 2016 gjennomført Lokalsamfunnsundersøkelsen. Det er en spørreundersøkelse i to representative utvalg av den norske befolkningen: De som bor i det som blir definert som bygdekommuner, og de som bor i større tettsteder og byer. I Lokalsamfunnsundersøkelsen har innbyggerne blant annet blitt bedt om å beskrive sitt eget bosted, tilfredshet med og graden av tilhørighet til eget bosted, oppvekstforhold og planer for framtidig bosted, sosiale nettverk både der man bor og generelt, og hvordan man vurderer lokaldemokrati og kommunal tjenesteproduksjon. Dette gir gode muligheter til å få kunnskap om den sosiokulturelle situasjonen (levekår og trivsel) i norske bygdesamfunn og på større tettsteder og i byer og om det har skjedd endringer fra 2011 til 2016.


Rapport

Rapporten er basert på resultatene fra et forprosjekt gjennomført i seks distriktskommuner i Midt-Norge 2015/2016. Formålet med forprosjektet var å undersøke hvordan kommuner og frivillig sektor samarbeider innen eldreomsorg, og hva det er som fremmer og styrker samarbeid og hva det er som hemmer samarbeid. Vi har undersøkt hvordan frivillig sektor bidrar innen eldreomsorgen og hvilke utfordringer frivillig sektor har. Rapporten baserer seg på intervju med totalt 23 personer i seks distriktskommuner, 12 representanter for kommunenes eldreomsorg og 11 representanter for frivillig sektor. I tillegg har vi undersøkt holdninger til og deltakelse i frivillig arbeid, basert på data fra «Lokalsamfunnsundersøkelsen», en landsdekkende spørreundersøkelse som Norsk senter for bygdeforskning gjennomfører jevnlig.


Artikkel
Sammendrag

The agricultural sector in Norway has undergone structural changes over the past 50 years. The objective of this study was to analyze the distribution of concerns about farm economy, work time, and mental complaints among Norwegian farmers. In a sample of single principal owner-operators (n = 2,676), we calculated the unadjusted and adjusted odd ratios (ORs) for concerns about the farm economy, concerns for insufficient time to complete work, and high symptom load of mental complaints. Structural equation modeling (SEM) was used to explore the associations between farm characteristics, concerns, and mental health. Farmers had a high probability for an increased symptom load of mental complaints. The level of farm income was more strongly associated with economic concerns and mental health concerns when a major part of total household income resulted from farming. The high workload required in farming combined with off-farm supplemental employment was additionally associated with higher levels of time concerns and mental complaints. Norwegian farmers have a relatively high workload both in farming and in off-farm work but are able to make sustainable plans for their individual workload needs. The high individual workload in both these arenas poses a challenge, but was not associated with a greater probability for a high symptom load of mental complaints. Journal of Agromedicine 21:4 (2016) 316-326


Artikkel
Sammendrag

BACKGROUND: In the Job Demand-Control (JDC) model and the Job Demand-Resource (JDR) model, the individual worker's potential to influence their work, through job control, is associated with better health. Among self-employed farmers, this job control dimension could be analogous to a sense of independence as this occupational group often highlights this as the best thing about the profession. AIMS: To analyse how work demands, sense of independence and number of close friends, and the interaction between independence and work demands predicted mental health among male farmers in Norway. METHODS: The sample consisted of male farmers working 1700h or more on the farm annually in 2012. We used the Lisrel structural equation modelling to estimate the direct effects and the interactive effect of independence and work demands. RESULTS: There were 926 participants. Decrease in work demands, a strong sense of independence and a high number of close friends predicted lower levels of mental complaints. A strong sense of independence buffered the adverse consequences of work demands on mental health. CONCLUSIONS: In this sample of self-employed full-time male farmers in Norway, we found that sense of independence was important for their mental health; farmers with a high sense of independence seemed to be able to manage high work demands more effectively, thus reducing the level of mental health problems. In addition, we also found that work demands and social relationships were associated with mental health outcomes. Occupational Medicine 66 (2016): 332-337


Artikkel
Sammendrag

The purpose of this article is to investigate whether and to what degree participation in physical activity among adolescents is associated with area economic deprivation in the municipality where they live. In the study we took account of aggregated informal social capital at the municipality level and compositional effects due to spatial concentration of individual variables known to be associated with physical activity. These include informal social participation, participation in other cultural activities, and family affluence. The study was based on a secondary analysis of data from the Norwegian HUNT study and municipality characteristics from the Norwegian Social Science Data Service 'Commune Database' from 2006. The sample consisted of 8114 adolescents whose ages ranged from 13 to 19. The explanatory power of the independent variables on the dependent variable was assessed using a multilevel analysis in which individuals comprised the first level and were nested within the municipality level. The average level of physical activity was not negatively associated with the level of area economic deprivation when we adjusted for informal social participation at the community level. Adjusting for area economic deprivation, we found that informal social participation at the community level was associated with a higher level of participation in physical activity at p< .01. For adolescents in a given municipality, informal social participation is more strongly associated with a higher level of physical activity than the degree of area economic deprivation. This finding supports our social capital hypothesis, which states that the amount of social capital is strengthening the individual's ability to take part in physical activity. International Journal for Equity in Health 2013, 12:56 https://www.equityhealthj.com/content/12/1/56


Rapport

Rapporten viser at de fleste landbrukspar ikke har avtaler som regulerer deres formuesforhold. Den baserer seg på ulike datakilder som en spørreundersøkelse blant bønder, analyse av inngåtte ektepakter og intervjuer. En relativt liten andel gifte landbrukspar har skrevet ektepakt. Analysen av ektepaktene viser at de i første rekke blir opprettet for å sikre den ene parten særeie på gården, og ikke for å sikre tilgiftet ektefelle bedre rettigheter. Mens ekteskapsloven i stor grad regulerer hvordan deling skal skje ved skilsmisse, er samboende landbrukspar i mye større grad avhengig av skrevne avtaler for å sikre den enkeltes interesser. Spørreundersøkelsen avdekker imidlertid at de fleste samboere ikke har samboeravtale. Intervjuene viser at mange kvier seg for å ta opp spørsmål omkring økonomiske avtaler. Det er stor usikkerhet omkring regelverket og hvilke rettigheter en har.


Rapport

Trender i norsk landbruk (Trendundersøkelsen) er en postal spørreundersøkelse blant norske gårdbrukere som gjennomføres av Norsk senter for bygdeforskning hvert annet år. Undersøkelsen er blitt gjennomført i 2002, 2004, 2006, 2008, 2010 og nå i 2012. Årets undersøkelse er dermed den sjette i rekken. Målet er å få etablert en kvantitativ database som gir informasjon om utviklingen innen landbruket over tid. Undersøkelsen er i sin helhet finansiert av Bygdeforskning. I denne rapporten presenteres resultatene fra Trender i norsk landbruk 2012. Det er i all hovedsak gjort i form av ukommenterte frekvenstabeller. Disse gir en oversikt over hvordan deltakerne i undersøkelsen fordeler seg på de ulike svarkategoriene for hvert spørsmål.