Forfattere: Bjørn Eidem og Tommy Ruud
Dette notatet er et bidrag inn i prosjektet «SUSFEED - Bærekraftig norsk fôrproduksjon». Prosjektet skal, som navnet sier, handle om fôr og bærekraft. Dette notatet tar, for det første, sikte på å drøfte noen begreper og definisjoner knyttet til fôr, bærekraft og produksjonsdyr, på en måte som kan bidra til å gjøre dem operative i prosjektsammenheng; for det andre utgreies det om nå-situasjonen i norsk fôrforbruk på en kortfattet måte; og for det tredje skisseres omfanget av mølle-, slakteri- og meierisektoren i Norge. Det er viktig å merke seg at vi i omtale av jordbruk, husdyrhold og fôrproduksjon baserer oss på konvensjonelle produksjoner og råvarer der annet ikke er presisert, som økologisk sertifiserte råvarer og produksjoner.- Anders M. Melås
- Bjørn Eidem
- Gunn-Turid Kvam
- Egil Petter Stræte
- Marit Aursand
- Ida Grong Aursand
- Silje Forbord
- Roald Sand
- Inger Beate Standal
- Grete Stokstad
- Margareth Øverland
Forfattere: Anders Mahlum Melås, Marit Aursand, Ida Grong Aursand, Bjørn Eidem, Silje Forbord, Gunn-Turid Kvam, Roald Sand, Inger Beate Standal, Grete Stokstad, Egil Petter Stræte og Margareth Øverland
Denne rapporten oppsummerer status for en rekke fôrråvarer og diskuterer ulike aspekter av bærekraft relatert til fôr og fôrsystem. Prosjektet har vært et samarbeid mellom forskere fra Ruralis – institutt for rural- og regionalforskning, SINTEF Ocean, NIBIO, NMBU Biovit og TFoU (nå SINTEF Digital). Arbeidet er finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri og egeninnsats fra brukerpartnere i prosjektet.Den grunnleggende tanken med denne rapporten er å sette norsk og global akvakultur og bruk av akvafôr i gjensidig perspektiv. Rapporten har to hovedmål: 1) Å sammenstille informasjon om utviklingen i bruk av fôrråvarer globalt i henholdsvis akvakulturnæringen og kraftfôrbaserte husdyrproduksjoner med utgangspunkt i kunnskap oppdatert per 2020 om kilder til fôrråvarer i norsk havbruk (lakse- og regnbueørret), og 2) Å styrke kunnskapsgrunnlaget for fremtidige beslutninger om kilder til og utvikling av fôrråvarer til norsk akvakulturnæring i lys av internasjonale markeder for mat, råvaretilgang og klima- og miljøkrav.
Fiskefôr er et kontroversielt tema i debatten om bærekraftig og klimaansvarlig matproduksjon. Situasjonen er at tradisjonelt fôrråstoff fra havet ikke er tilgjengelig i tilstrekkelige mengder og at mesteparten av dagens konvensjonelle fôr til havbruksnæringa kommer fra landbruksbasert produksjon. Debatten om det nevnte fôret er ofte politisk motivert, og faktakunnskap er ofte mangelvare. Samtidig er det mobilisert en sterk FoU-innsats med sikte på å utvikle nye fôrråstoff fra både land og hav som kan ha potensiale til å gi sterk økning i tilgangen på kostnadseffektivt fôr til akvakultur og havbruk. Mye av den nye fôrteknologien er imidlertid på konseptstadiet eller under utprøving. I påvente av gjennombrudd i nye fôrteknologier er det viktig å avklare fakta om økonomi, bærekraft og klimaavtrykk knyttet til konvensjonell fôrproduksjon, slik at veksten i norsk og internasjonal produksjon av marint protein ikke blir hindret unødig.
Reduksjon av utslipp av klimagasser og utfasing av fossilt drivstoff er tidens store sak. Ruralis og undertegnede har arbeidet med bl.a. landbrukets bruk av flytende drivstoff en periode. I 2017 startet vi prosjektet «Ren biodiesel som drivstoff i norsk landbruk» i samarbeid med Høgskolen i Innlandet avd. Blæstad, Mære Landbruksskole, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, og drivstoff- og traktorleverandører. Innovasjon Norge og næringsaktører finansierte det nevnte prosjektet.
Hovedrapport fra prosjektet «REN BIODIESEL SOM DRIVSTOFF I NORSK LANDBRUK» - omfatter hovedprosjektet, etablert mars 2018, og gammeltraktorprosjektet, etablert februar 2019. Prosjektets hovedkonklusjon er at fornybar biodiesel etter EN 15940-standarden fungerer teknisk og driftsmessig minst like bra som konvensjonell fossil diesel. Det er ingen kaldstartsproblematikk om vinteren, ingen tette dyser eller filtre og ingen ekstra vedlikeholdsutfordringer. Traktorbrukerne rapporterer dessuten om en klar fordel, at det er renere avgasser, som er en HMS-fordel ved bruk av den fornybare dieselen. Konkusjonen er ikke overraskende og i tråd med de hypotesene prosjektet hadde ved oppstart. Det er imidlertid helt nytt at dette kan dokumenteres gjennom 8000 registrerte driftstimer med EN-15940-diesel og et mangfold av ulike traktortyper i praktisk allsidig norsk jordbruk. I alt har 25 traktorer deltatt i prosjektet. Noe av bakgrunnen for prosjektet er at «biodiesel» har hatt et dårlig rykte som var knyttet til tidligere «biodiesel»-varianter i markedet og som gjorde at bønder så vel som maskinleverandører var negative til biodrivstoff. Dette er det ikke grunnlag for med den nye dieselen. Nå er det det fullraffinerte produktet etter EN 15940-standarden som gjelder. Det er viktig i kommunisering av prosjektresultatene at det presiseres hvilke drivstoffkvaliteter det er tale om i ulike sammenhenger.
Denne delrapporten er en av flere delrapporter som kommer under prosjektet «Ren biodiesel som drivstoff i norsk landbruk», der hovedprosjektet består i å teste fullraffinert fornybar biodiesel i praktisk gårdsdrift. Rapporten fra hovedprosjektet vil foreligge ved slutten av året. Prosjektet finansieres av deltakerne i prosjektet som er Eikmaskin AS, Felleskjøpet Agri SA, Oljeselskapet ECO-1, dessuten Norges Bondelag. Innovasjon Norge er oppdragsgiver og har bevilget midler som har gjort prosjektet med delprosjekter mulig.
Oslo: Utviklingsfondet. ISBN: 978-82-91923-91-8 (digital)
Prosjektet matsikkerhet og internasjonale markeder ble startet i mars 2017 og avsluttet i slutten av november samme år. Oppdragsgivere har vært: Norske Felleskjøp SA, Nortura SA, Felleskjøpet Agri SA, Felleskjøpet Rogaland Agder SA, Denofa AS, Tine SA, Norkorn og Norges Bondelag. Prosjektstyringsgruppen har bestått av - Lars Fredrik Stuve, for Norske Felleskjøp og Felleskjøpet Agri - Jakob Simonhjell, for Nortura - Geir Inge Auklend, for Felleskjøpet Rogaland Agder - Stig Drillestad, for Denofa - Bjørn Strøm, for Tine - Frode Toven, for Norkorn - Elin Marie Stabbetorp, for Norges Bondelag Bjørn Eidem er prosjektleder ved RURALIS Utredning i Oslo. Han er utdannet siviløkonom fra NHH med bl.a. økonomisk geografi, samfunnsplanlegging og internasjonal økonomi i fagkretsen. Han har UDs aspirantkurs og har hatt en rekke stillinger i Utenrikstjenesten, bl.a. deltatt i jordbruks-forhandlinger i WTO og med EU. Eidem har arbeidet med rammebetingelser for produksjon og handel med mat i NHO, Dagligvareleverandørenes Forening (DLF) og som norsk landbruksråd i Brussel. Han var også styreleder for Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning (NILF). Arbeidet med utredningen har i tid falt sammen med at forfatteren var norske myndigheters kandidat til stillingen som eksekutivdirektør for Det internasjonale kornrådet (IGC) i London. Som ledd i arbeidet med kandidaturet har forfatteren samarbeidet tett med Landbruksdirektoratet, som på sin side har gitt verdifull støtte og tilgang IGC-data som en del av søknadsprosessen.