Veier til beredskap: Nye perspektiver på sosioøkologisk motstandsdyktighet og hverdagslig sivil beredskap

Samtidens overlappende kriser setter totalberedskap på den politiske agendaen. Involvering av sivilaktører og lokalsamfunn anses som en viktig del av å styrke beredskap og motstandsdyktighet under kriser. Likevel er det manglende samsvar mellom overordnede nasjonale strategier for beredskap på den ene siden, og de hverdagslige forståelsene, praksisene og strategiene som utspiller seg blant ulike aktører og på tvers av forskjellige lokalsamfunn, på den andre siden.

Veier til beredskap skal derfor undersøke hvordan ulike hverdagslige beredskapspraksiser kan bidra til å utvide overordnede forståelser av sivil beredskap og motstandsdyktighet i Norge.

Dette undersøkes empirisk gjennom tre ulike caser i Trøndelag og Nord-Norge:
(1) innvandreres erfaringer og hverdagslige beredskapspraksiser, (2) strategier blant bønder og (3) tradisjonelle høstings- og selvbergingspraksiser, der særlig de to sistnevnte sine bidrag til økt matsikkerhet er i fokus.

Målet er å skape nye innsikter som bidrar til utviklingen av inkluderende beredskapspoltikk som øker lokalsamfunn sin motstandsdyktighet i møte med kriser.