Faglig snakka: Bonden som fôrprodusent til lakseoppdrett

Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger. Saken ble publisert i spalten Faglig snakka i Nationen den 9.4.2024.

Husdyr i jordbruket bruker omtrent like mye kraftfôr som det brukes i fiskeoppdrett, om lag 2 millioner tonn til hver. I tillegg kommer grovfôret som drøvtyggerne spiser. Importandelen er imidlertid forskjellig. Til fiskeoppdrett importeres 92 prosent av fôret, mens andelen importert fôr til husdyr er 16 prosent totalt, og 46 prosent av kraftfôret.

Regjeringa setter som mål at i 2034 skal importen ned til 75 prosent for fiskeoppdrett og ned til 30 prosent for kraftfôr til husdyr på land.

Mye av diskusjonen om å øke norskandelen av fôr er knyttet til import av soya. Soyaandelen i fôret har gått ned de siste årene, til under seks prosent i kraftfôret til husdyr og om lag 19 prosent i oppdrettsfôret, målt i volum. Om lag to tredeler av soyaen som importeres går til oppdrettsfisk. Laksen har gjennomgått en kraftig endring i kostholdet og har fått en diett bestående av 73 prosent plantebasert fôr.

Tallene viser at fôrproblematikken handler om mer enn soyaimport. Laksens kostendringer viser at relasjonen mellom jordbruksarealer og fiskeoppdrett er sterk, dog brukes ingen norske arealer til fiskefôr i dag, men dette kan endre seg.

Det jobbes fra mange hold nå med å finne nye ingredienser til fôr. Det vurderes nye marine ressurser, om nytt kan produseres på jordbruksareal, eller om det kan produseres mer eller mindre arealuavhengig. Det kan bli økt konkurranse mellom grønn og blå sektor om biomasse og arealer, men også mer samarbeid om de utfordringene som ligger i å framskaffe mer norskbasert fôr.

Hvordan stiller forbrukere og produsenter seg til nye ingredienser i fôret? I et prosjekt om bærekraftig fôrproduksjon, SusFeed, hvor Norges forskningsråd er hovedfinansiør, er det gjennomført et par undersøkelser om dette.

Maja Farstad og Marita Uglem Remøy, kolleger fra Ruralis, har gjort en undersøkelse blant innbyggere om holdninger til fôr. Innbyggerne er forbrukere i denne sammenhengen. Undersøkelsen viser at kunnskapen om fôr generelt og særlig om mulige nye ingredienser er svak blant de som har svart.