Årsberetning 2025
Stiftelsen Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning er et selvstendig forskningsinstitutt lokalisert ved NTNU på Campus Dragvoll i Trondheim og i Oslo. Ruralis har som samfunnsoppdrag å bidra til sunn samfunnsutvikling gjennom unik kunnskap om rurale og regionale forhold. Samfunnsoppdraget vårt skal nås ved at vi gjennom samfunnsvitenskapelig forskning og forskningsbasert utredningsarbeid av høy kvalitet, gir kunnskap og idéer for allmenheten, privat næringsliv, offentlig virksomhet og FoU-sektoren. All vår forsknings- og utadrettede aktivitet bygger på instituttets verdier: betydningsfull, unik og solid.
Strategiplan 2025-2027
Stiftelsens hovedformål er å utføre forskning av høy kvalitet som har betydning for små steder på følgende områder: næringsutvikling og bioøkonomi, klima og ressursforvaltning og lokal- distriktsutvikling. Stiftelsen skal være et nasjonalt og internasjonalt knutepunkt for ruralstudier og drive førsteklasses forskningsformidling. Stiftelsen skal være en attraktiv arbeidsgiver som driver en profesjonell, effektiv og lærende organisasjon med solid økonomi. Ruralis sitt samfunnsoppdrag er å bidra med kunnskap for en bærekraftig samfunnsutvikling gjennom unik kunnskap om rurale og regionale forhold.
Instituttets forskningsstrategi er å videreutvikle instituttets posisjon som et internasjonalt ledende samfunnsvitenskapelig forsknings- og utviklingsmiljø innenfor rurale studier på følgende områder:
- Næringsutvikling og bioøkonomi
- Klima og ressursforvaltning
- Lokal- og distriktsutvikling
Videre har stiftelsen som strategi å ta i bruk en effektiv forskningsformidling som gir forskningen økt synlighet og betydning.
Faglig aktivitet i 2025
Faglig aktivitet og produksjon varierer fra år til år. Faglig har 2025 vært preget av arbeid i allerede finansierte prosjekter, samt etablering av nye prosjekter. Ruralis har også i 2025 hatt utstrakt forskningssamarbeid med nasjonale- og internasjonale forskningspartnere. For et forskningsinstitutt er det å årlig sikre ny prosjektfinansiering en avgjørende forutsetning for faglig aktivitet. I 2025 mottok Ruralis melding om innvilget prosjektfinansiering for 26 nye prosjekt. 20 av disse nye prosjektene var oppdrag for nasjonale og internasjonale oppdragsgivere. 1 var finansieringstilslag fra Forskningsrådet, men henholdsvis 3 og 1 var finansieringstilslag fra internasjonale finansieringspartnerskap og Horisont Europa. Oppdragsprosjekter har i hovedsak betydelig mindre budsjettramme og gjennomføringstid enn bidragsprosjekt.
Vi gikk inn i 2026 med en ubalanse i prosjektporteføljen vår. Det er flere Forskningsrådsprosjekter som avsluttes i 2025 og 2026 enn det er nye prosjekt med finansiering fra Forskningsrådet som etableres. Også når det gjelder EU-finansiering fikk instituttet tilslag på færre prosjekter enn de som avsluttes i 2025.
Nye større prosjekter i 2025 med Ruralis som prosjekteier[1]
| Tema | Finansieringskilde | |
| Matmakt | MatMakt: Korleis maktforholda i det norske matsystemet påverkar berekraftsutviklinga på tvers av mat, miljø, klima og folkehelse
|
NFR |
| IBU-evaluering | Evaluering av midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midler)
|
Innovasjon Norge |
| EVANORD | Evaluering av satsingen Bærekraftig matproduksjon og verdiskaping i nord
|
Troms fylkeskommune |
[1] Prosjekter med et årsbudsjett til Ruralis på minimum 800 000 kroner
Publiseringsaktiviteten varierer med forskningsprosjektenes syklus og sammensetning av prosjektporteføljen. Målt i publikasjonspoeng er 2025 på et lavere nivå enn normalt for Ruralis. Publikasjonene som gir publikasjonspoeng, er i all hovedsak skrevet på engelsk for internasjonale lesere. Av de 20 vitenskapelige poenggivende bidrag som Ruralis-forskere publiserte i 2025, er bare ett bidrag publisert på norsk i norske vitenskapelige tidsskrift.
Ruralis publiserte i 2025 14 brukerrettede forskningsrapporter, inkludert de som er utgitt i ekstern serie og egen notatserie. Av disse er 9 publisert på norsk, mens 5 er på engelsk.
Ruralis har i 2025 341 treff i mediedatabase over norskspråklige medier. I tillegg kommer allmenformidling i ikke-norskspråklige medier. Forskere fra Ruralis deltok i 2025 med 16 vitenskapelige bidrag på konferanser. Ruralis sine forskere har holdt 53 foredrag, møteinnledninger og faglige innlegg, publisert 18 kronikker og debattinnlegg, samt bidratt med undervisning, veilednings- og sensorarbeid i Norge.
PhD-finansiering er et viktig tiltak i Ruralis sin strategi for utvikling av forskertalenter. To PhD-kandidater fra Ruralis disputerte i 2025 ved NTNU. En avhandling var leveranse på et Forskningsrådsfinansiert prosjekt om dyrevelferd. Den andre avhandlingen ble finansiert av Ruralis sin grunnbevilgning. Begge kandidatene ble rekruttert til Ruralis som forskningsassistenter, de arbeidet som fast ansatte forskere ved Ruralis før arbeidet med avhandlingen tok til. Begge fortsetter som forskere ved Ruralis etter avlagt doktorgrad.
Ruralis har satset målrettet på å oppnå deltakelse i forskningsprosjekter i EU, og i 2025 deltok vi i tre forskningsprosjekter i Horisont 2020/Horisont Europa:
- GrassCeiling (Gender Equality in Rural and Agricultural Innovation Systems). Prosjektet skal utvikle en kontekst hvor kvinner kan drive sosio-økologiske endringer for å gjøre rurale områder sterkere. Avsluttes i 2025.
- LAMASUS (Land use and management modelling for sustainable governance). Prosjektet skal bidra med kunnskap og implementeringen som hjelper EU til å nå målsettingene om klimanøytralitet i Green Deal. Avsluttes i 2026.
- EmpowerUS (Socio-economic empowerment of coastal communities as users of the sea to ensure sustainable coastal development). Prosjektet skal muliggjøre endring og transisjon mot bærekraftige, inkluderende og resilient utvikling i kystsamfunn. Avsluttes i 2025.
Forskere ved Ruralis har arrangert 5 åpne faglige seminarer/workshoper i 2025:
- Lokal forankring av fornybar energiutbygging på Småkraftdagane i Bergen, v/ Katrina Rønningen og Kristian Borch
- Makt til bærekraft: Veien fra prat til handling. Arendalsuka v/ Rita Sivertsvik og Egil Petter Stræte
- Faglig kveldsarrangement om bærekraftig fôr, Arendalsuka v/Rita Sivertsvik og Egil Petter Stræte
- Trenger vi et «Innovasjon Norge» for kommune, Arendalsuka v/KS, INNOFF og Svein Frisvoll
- Hvordan defineres egentlig god dyrevelferd i landbruket? Faglig formidlingsseminar på Litteraturhuset i Oslo v/ Gunn-Turid Kvam
I tillegg var Ruralis medarrangør sammen KS og INNOFF av debatten Trenger vi et Innovasjon Norge for kommunene? Debatt på KS sin debattscene under Arendalsuka.
Katrina Rønningen ble oppnevnt som internasjonalt medlem av Kungliga Skogs- og landbruksakademin i Sverige.
Ruralis har høy aktivitet knyttet til formidling av forskningen, men for enkelte formidlingskategorier er aktiviteten i 2025 lavere, andre høyrere, enn i 2024. Aktivitet med nedgang er brukerrettede rapporter 15 (mot 18 i 2024), inkludert de som er utgitt i ekstern serie og egen notatserie. Av disse er 10 publisert på norsk, mens 5 er på engelsk. Forskere fra Ruralis deltok i 2025 med 16 (mot 22 i 2024) vitenskapelige bidrag på konferanser. Ruralis sine forskere har holdt 54 foredrag, møteinnledninger og faglige innlegg, publiserte 18 (mot 41) i 2024 kronikker og debattinnlegg, samt bidratt med undervisning, veilednings- og sensorarbeid i Norge. Instituttets forskere har også stilt opp som fagfeller i internasjonale tidsskrift.
Formidling
| Vitenskapelig formidling (fagfellevurderte publikasjoner, poenggivende) | 20 |
| Rapporter og notater | 15 |
| Konferanser (paper, poster) | 16 |
| Åpne faglige seminarer, arrangert av Ruralis | 5 |
| Kronikker | 18 |
| Foredrag, møteinnledninger, faglige innlegg | 54 |
| Allmenhet (media), treff i medieovervåking | 341 |
Viktige organisatoriske hendelser i 2025
Ruralis er et attraktivt forskningsinstitutt. Ruralis mottok i rekrutteringsprosesser i 2025 søknader fra svært mange erfarne og godt kvalifiserte forskere. Vi ansatte tre nye forskere ved Trondheimskontoret, en ny forsker ved Oslokontoret og en ny forskningsassistent ved Trondheimskontoret.
Ruralis har en aktiv oppfølging av strategiplanen (2025-2027). Av tiltak som har vært prioritert i 2025 har vært å utvikle og implementere retningslinjer for bruk av KI i Ruralis sin forskning: Trafikklys for bruk av KI i forskning og retningslinjer for bruk av fullversjon av Copilot. Viktige tiltak i Ruralis sin bærekraftstrategi har også blitt gjennomført i 2025. Vi har utvidet utskiftingstiden på både instituttets PC-park fra 3 til 5 år, og utskiftingstakten på mobiltelefoner for ansatte fra 3 år til 5 år. Instituttet har også inngått en ny samarbeidsavtale med NTNU.
Ruralis gjennomfører som del av sitt systematiske arbeid for å gi opplæring i forskningsetiske normer (jf. forskningsetikkloven), tre til fire årlige forskningsetikktimer for alle ansatte. Dette har instituttet gjort siden 2019. Tema for forskningsetikktimene i 2025 har vært: (1) Plagiat, (2) Generativ KI og de forskningsetiske normene (ekstern innleder), (3) Opplæring i Ruralis sine retningslinjer og trafikklys for bruk av KI i forskning, og (4) Ett år med nye etiske retningslinjer – status og diskusjon.
Investering i faglig utvikling
Ruralis fikk utbetalt 9,51 millioner kroner i basisbevilgning for 2025. Midlene anvendes i tråd med retningslinjene for grunnbevilgningen. Det har gjort oss i bedre stand til å strategisk utvikle instituttets forskningskompetanse og nettverk, og bygge ny kunnskap gjennom å initiere egenfinansiert forskning. Ruralis har i 2025 brukt 300 000 kroner av utbetalte Retur-EU midler.
Strategiske instituttsatsinger
I tillegg til faste løpende strategisk begrunnede tidsseriedataprosjekter som Trender i norsk landbruk og Lokalsamfunnsundersøkelsen, har Ruralis i 2025 tre pågående Strategiske instituttprosjekt:
SIP 1: Spatial inequalities and mobilities in Norway (PhD-prosjekt) (2020-2025).
Budsjett: Budsjett for prosjektperioden: 3 650 000 kr.
Hovedformål: Bidra til forskningsstiftelsens formål om å ta vare på og utvikle teoretiske og metodiske bidrag til flerfaglige bygdestudier, styrke instituttets kompetanse på bruk av registerdata og kvantitative analyser.
Strategisk relevans: Alle aktivitetene i prosjektet bidrar til instituttets faglige utvikling av instituttet gjennom å (1) bygge vitenskapelig bidrag til den internasjonale kunnskapsallmenningen, (2) bygge og videreutvikle instituttets kvantitative forskningskompetanse og (3) gjennom å posisjonere og styrke instituttets forskningsportefølje på områder allmennheten forventer at Ruralis har oppdatert empirisk forskning (distrikts- og bygdeutvikling) og videreutvikle forskertalenter.
SIP 2: Rural Reawakening (2023-2026)
Budsjett: Budsjett for prosjektperioden: 1 441 000
Hovedformål: Bidra til forskningsstiftelsens formål om å ta vare på og utvikle teoretiske og metodiske bidrag til flerfaglige bygdestudier. Prosjektet undersøker om rural misnøye i Norge ligner den økende rurale misnøyen i Europa og hvorfor den Norske rurale misnøyen ikke ser ut til å få den samme ytre høyre dreiningen som kan observeres i andre Europeiske land.
Strategisk relevans: Alle aktivitetene i prosjektet bidrar til instituttets faglige utvikling gjennom å bygge vitenskapelig bidrag til den internasjonale kunnskapsallmenningen, bygge og videreutvikle forskningskompetanse i kvalitative bygdestudier. Prosjektet sammenfaller med et nytt forskningsfokus i europeiske ruralstudier og posisjonere slik instituttets forskningsportefølje på områder vi forventer økt internasjonalt forskningssamarbeid på i årene som kommer.
SIP 3: SkillsRoads: analyzing mismatches between skills and regional economic development plans (2023-2025)
Budsjett: Budsjett for prosjektperioden: 1 361 015,-
Hovedformål: Bidra til forskningsstiftelsens formål om å ta vare på og utvikle grunnleggende teoretiske og metodiske flerfaglige bygdestudier, samt å styrke Ruralis sin kompetanse på bruk av registerdata og kvantitative analyser. Prosjektet bidrar med en faglig nyvinning i instituttets forskningsportefølje gjennom å undersøke regional utvikling med metoder og teoretiske perspektiv fra økonomisk geografi.
Strategisk relevans: Prosjektet skulle styrke instituttets kvantitative regionale forskning. Hovedforsker sluttet ved Ruralis i 2025. Det pågår sampubliseringsaktivitet mellom våre kvantitative forskere og hovedforsker i dette prosjektet.
Forprosjekter/ idéutviklingsprosjekter m.m.
I 2025 har instituttet satt i gang to forprosjekter finansiert av grunnbevilgningen. Det første forprosjektet var finansiering til å utvikle prosjektforslag til et nytt PhD-prosjekt med oppstart som strategisk instituttprosjekt i 2026. Det andre var finansiering til å utvikle prosjektforslag sentrert rundt nyrekrutterte forskere ved Trondheimskontoret med oppstart i 2026. Begge forprosjektene endte med prosjektbeskrivelser som Ruralis sin ledelse besluttet å etablere som strategiske instituttprosjekt med oppstart i 2026. Ruralis sin ledelse besluttet også å skrive det planlagte PhD-prosjektet inn som in-kind finansiering i sentersøknaden som Ruralis var med på til utlysningen Senter for bærekraftig areal- og naturbruk. Denne sentersøknaden var en av de fire som ble finansiert i 2026. Samlet kostnad for disse to forprosjektene var i 2025 346 000 kroner.
Begge forprosjektene bidrar til instituttets faglige utvikling av instituttet gjennom å forberede forskning innenfor ett av instituttets tre prioriterte forskningsområder, og slik posisjonere og styrke instituttets forskningsportefølje og videreutvikle forskertalenter.
Egenandel i forskningsprosjekter
Ruralis har i 2025 benyttet grunnbevilgning som egenandel i tre bidragsfinansierte forskningsprosjekter:
Food security, food sovereignty and collective action during the war in Ukraine. Ukrainian and global perspectives (2023-2025)
Prosjektet er finansiert av det svenske forskningsrådet FORMAS og er ledet av Sveriges landbruksuniversitet. Ruralis deltar i prosjektets arbeid med å analysere hvordan ulike jordbruksproduksjonsmodeller i Ukraina påvirkes av krigen. Prosjektet bidrar til kunnskapsallmenningen med kunnskap om matsikkerhet og ulike jordbruksproduksjonsmodellers evne til å produsere og levere mat i kriser som krig.
Strategisk relevans: Alle aktivitetene i prosjektet bidrar til instituttets faglige utvikling gjennom å bygge vitenskapelig bidrag til den internasjonale kunnskapsallmenningen, bygge og videreutvikle forskningskompetanse på matsystemer, og gjennom dette posisjonere instituttet i et internasjonalt forskningsnettverk på forskning på matsystemer.
ClimateCropping: Climate Smart Management for Resilient European Cropping System (2023-2026)
Prosjektet er et EJP-finansiert forskningsprosjekt ledet av University College, Dublin. Prosjektet ClimateCropping skal bidra med kunnskap om hvilken effekt ulike praksiser for jordbearbeiding har på klima, miljø og samfunn. Prosjektet hadde i utgangspunktet ingen aktivitet planlagt i Norge. Finansieringen fra Ruralis styrker prosjektets relevans for norsk jordbruk gjennom å utvide prosjektet med en norsk del.
Strategisk relevans: Alle aktivitetene i prosjektet bidrar til instituttets faglige utvikling gjennom å bygge vitenskapelig bidrag til den internasjonale kunnskapsallmenningen, bygge og videreutvikle forskningskompetanse på jordbrukets rolle i håndteringen av menneskeskapt klimaendring, samt øke relevansen som internasjonal klimahåndteringsforskning har for det norske jordbruket.
UrgentMine: Urgency and pressures in critical mineral extraction – Potentials and pitfalls for just mining in Norway (2025-2028)
Prosjektet er et NFR-finansiert forskningsprosjekt ledet av Nordlandsforskning. Etterspørselen etter kritiske mineraler til elektrifisering og forsvarsindustrien skyter i været, og Norge har en mineralstrategi som er tydelig på at man skal øke utvinningen av mineraler her i landet. Samtidig skaper behovet for raskere mineralutvinning nye utfordringer, som store naturinngrep og lokale konflikter knyttet til naturtap, urfolksrettigheter og interessekonflikter med utmarksnæringer som landbruk og reindrift. I prosjektet undersøkes hva Norge kan gjøre for å håndtere presset for raskere mineralutvinning. Kunnskapen fra URGENTMINE skal støtte myndigheter, næringsliv og lokalsamfunn i arbeidet med å ta kunnskapsbaserte beslutninger om mineralutvinning.
Strategisk relevans: Understøtte den faglige investeringen som ble gjennomført i 2025 (rekrutteringen av nye forskere). Tematisk er dette et prosjekt som utfyller Ruralis sine utmarksperspektiv og er på et tema hvor Ruralis har forsøkt å etablere forskningsaktivitet i lang tid.
Samarbeid med brukere og forskningsmiljøer
Ruralis har et omfattende samarbeid med andre forskningsinstitutter, universiteter og høyskoler, samt brukere av forskning. Samarbeidsformene varierer fra formaliserte avtaler med institusjoner og prosjektpartnere til uformelt samarbeid i form av referansegrupper, fellesarrangement, dialogmøter, samtaler mv. Også internasjonalt er det et utstrakt samarbeid, både uformelt og formelt, i og utenfor prosjekter (gjesteforskeropphold, PhD-utenlandsopphold, faglige seminarer og faglige nettverk).
Ansatte ved Ruralis
Ruralis har 36 ansatte pr. 31.12.25, hvorav seks administrativt ansatte, 26 vitenskapelig ansatte i hovedstilling og fire forskere i bistilling. I tillegg har tre gjesteforskere avtale med Ruralis. Av de vitenskapelige ansatte i hovedstilling har 88 prosent doktorgrad, mens en person er i gang med doktorgradsutdanning ved NTNU.
Arbeidsmiljø
Sykefraværet var på 3,6 prosent i 2025 mot 2,8 prosent året før. Av dette var langtidsfraværet (over åtte uker) 1,0 prosent. Det har i 2025 ikke vært arbeidsrelatert personskade med behov for behandling på legevakt/sykehus.
Ruralis driver ikke virksomhet som bidrar med betydelig påvirkning av det ytre miljø (jf. Regnskapslovens §3-3a).
Likestilling
Av Ruralis sine 35 fast ansatte ved årsskiftet i hovedstilling, var 19 kvinner og 16 menn. Av forskerårsverkene ble 54 prosent utført av kvinner. Ledergruppen bestod av tre kvinner og en mann. Blant styrets faste medlemmer i 2025 var 56 prosent kvinner, og både styrets leder og nestleder var kvinner. Kjønnsfordelingen blant Ruralis sine Forsker 1 er 3 menn og 1 kvinne.
Økonomi
Omsetningen ved Ruralis var på 60,6 mill. kroner i 2025. Det inkluderer 17 mill. kroner til samarbeidspartnere. Basisbevilgningen (inkludert Retur-EU midler) brukt i 2025 på 9,8 mill. kroner utgjorde 16 prosent av omsetningen. Basisbevilgningen og andre prosjektbevilgninger fra Norges forskningsråd utgjorde 83 prosent av omsetningen. De øvrige prosjektinntektene, 17 prosent, kom fra næringsliv, organisasjoner og offentlig sektor i Norge og internasjonale midler. Regnskapet viser et driftsresultat på kroner -367.000 og netto finansinntekter på 1,88 mill kroner. 1,3 mill. kroner av dette er ikke realisert avkastning av fondsplassering i 2025. Resultat etter skatt er på kroner 1.543.000.
Stiftelseslovens § 18 pålegger stiftelser å utføre en forsvarlig forvaltning av stiftelsens kapital for å oppnå en tilfredsstillende avkastning for å ivareta stiftelsens formål. 2025 var tredje år hvor Ruralis i tråd med instituttets finansstrategi har midler plassert i fond. Finansstrategien skal over tid styrke stiftelsens mulighet til å ivareta stiftelsens formål. Pr 31.12.25 var beholdningen i fondene 20,9 mill. kroner. Av dette er 3,9 mill. kroner ikke-realisert avkastning.
Gode forutsetninger for fortsatt drift
Ruralis sin forskningskompetanse oppleves å være attraktiv både i et internasjonalt og nasjonalt perspektiv, så vel blant brukere som i andre forskningsmiljøer. Forskerne viser god evne til å skaffe både store og små prosjekter, som både bygger på kvalitativ og kvantitativ metodikk og som innbefatter bred interdisiplinær deltakelse fra inn- og utland. Den største risikoen for framtidig drift ved Ruralis er feilslått akkvisisjon og/eller manglende etterspørsel etter samfunnsforskning på våre kompetanseområder flere år på rad.
Ruralis har etter styrets mening svært gode forutsetninger for fortsatt drift i tråd med stiftelsens formål.
Styrets arbeid og sammensetning
Styret har avholdt 4 ordinære møter i 2025, og har i 2025 bestått av:
Oppnevnt av NMBU:
Kristine Lien Skog, Institutt for by- og regionplanlegging, NMBU (styrets leder).
Varamedlem: Knut Bjørn Stokke, Institutt for by- og regionplanlegging, NMBU
Oppnevnt av Distriktssenteret:
Hildegunn Nordtug, Distriktssenteret
Varamedlem: Ann Irene Myhr, Distriktssenteret
Oppnevnt av NTNU:
Anne Borge Johannesen, Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU (styrets nestleder fra 08.03.23)
May Thorseth, Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU
Jostein Vik, Institutt for statsvitenskap og sosiologi, NTNU
Varamedlemmer: Jesper Aagaard Petersen, prodekan SU-fakultetet, Roger Sørheim, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse
Oppnevnt av landbruksorganisasjoner:
Konrad Kongshaug, Norges bondelag
Vegard Vigdenes, Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Varamedlem: Kristin Taraldsrud Hoff, Norsk landbrukssamvirke
Valgt av ansatte blant ansatte:
Pia Otte, med Renate Marie Butli Hårstad som personlig vara.
Richard Helliwell, med Anders Mahlum Melås som personlig vara.
Styret takker ledelsen og medarbeiderne ved Ruralis for god innsats og godt utført arbeid i 2025.