Leder – Av direktør Svein Frisvoll

Vi står i en periode med behov for store endringer: vi må bremse oppvarmingen av kloden vår, vi må håndtere villere og mer ekstremt vær, og vi må utvikle og legge om til en ressursbruk som ikke utpiner naturen og forringer bærekraften vi er avhengig av. Som om ikke dette er nok, står vi i store samfunnsendringer som påvirker mulighetene vi har til å klare omveltningene. Det at Europas befolkning blir eldre, folketallsveksten avtar, utsiktene til vedvarende lav økonomisk vekst og manglende rettferdighet i fordeling av verdiskapingen kan undergrave den sosiale legitimiteten våre samfunn bygger på.

Endring er aldri nøytralt og uten konsekvenser. Noen taper på endringene, andre vinner. Noen kan miste livsgrunnlag og næringsgrunnlag. For andre oppstår nye muligheter. Noen områder stagnerer, mens andre blir sentra for ny utvikling. Over hele Europa øker forskjellen i oppfatninger av framtidsutsikter, holdninger, verdier og gjensidig forståelse.

Norge står ikke utenfor disse endringene. Revitalisering av tradisjonelle motsetninger mellom by og land og mellom sentrum og periferi understreker dette. Men også økt konfliktnivå mellom bygdenes næringsliv og ressursbase og det nye moralske konsumet illustrerer at omveltningene har en ny dimensjon: det rurale oppfattes ikke nødvendigvis som det rene og naturlige – som mønsterbruket med oppskriften på det naturlige og det bærekraftige. I stedet dannes det nå en oppfatning av at det er byen og bysamfunn som er den bærekraftige løsningen. Nyord og trender som ikke-kvotepliktig sektor, kjøttskam, vegansk kosthold, negative holdninger til dyr som produksjonsdyr, og forventninger om snarlig industriell bio-syntetisk matproduksjon uten produksjonsdyr er vitnesbyrd om at omveltningene vi står i har en rural dimensjon. Eksempelvis skal en betydelig andel av Norges reduksjoner i klimagassutslipp skje i to av distrikts-Norges bærebjelker: landbruket og samferdselssektoren (50% kutt innen 2030).

Vår tids store utfordringer har alle en rural dimensjon som skjærer gjennom sektorer og sosiale lag av befolkningen. Skal vi klare å håndtere utfordringene på en bærekraftig og samtidig rettferdig måte, kan ikke den rurale dimensjonen forbigås. Forskningsbasert kunnskap, samfunnsvitenskapelige analyser som fanger inn og forklarer endringer, muligheter og konsekvenser langs den rurale dimensjonen, er grunnleggende hvis vi skal takle de store utfordringene i vår tid og for generasjoner som kommer.

Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning bidrar til denne kunnskapsoppbyggingen. For å kunne gjøre det, må vi hente forsknings- og utredningsfinansiering, nasjonalt og internasjonalt. Våre dyktige forskere og utredere lykkes bra med dette og henter 80 prosent av inntektene våre i sterk internasjonal konkurranse. Ny kunnskap må formidles om den skal komme til nytte i omveltningenes tid. Da er det godt å se at 2018 ble et historisk godt publiserings- og formidlingsår for Ruralis.