Årsberetning 2019

Stiftelsen Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning er et selvstendig forskningsinstitutt lokalisert ved NTNU på Campus Dragvoll i Trondheim og i Oslo. Ruralis har som visjon å være den fremste tilbyderen av frisk kunnskap om samspillet mellom mennesker, steder, verdier og ressurser. Samfunnsoppdraget vårt skal nås ved at vi gjennom fremragende samfunnsvitenskapelig forskning og forskningsbasert utviklings- og innovasjonsarbeid gir ny og nyttig kunnskap og idéer for allmenheten, privat næringsliv, offentlig virksomhet og FoU-sektoren. Målet er å bidra til å skape sosiokulturell, økonomisk og økologisk bærekraftig utvikling i bygdene og mellom bygd og by. All vår forsknings- og utadrettete aktivitet bygger på instituttets verdier: pålitelig, uavhengig, samhandlende, nysgjerrig og ambisiøs.

Strategiplan 2014-2020

Stiftelsens hovedmål er å drive relevant forskning av høy kvalitet, være et nasjonalt og internasjonalt knutepunkt for rurale studier, drive relevant forskningsformidling, være en attraktiv samarbeidspartner, ha en profesjonell organisasjon, motiverte og kompetente medarbeidere samt sikre en robust økonomi. Forskningsstrategiene er å videreutvikle vår posisjon som et internasjonalt ledende forskningsmiljø på empirinær forskning innenfor rurale studier, spesielt på områdene:

1. 1. Lokalsamfunn, bygdeliv, livskvalitet, helse og kultur
   2. Ressursforvaltning, miljø, landskap og utmark
   3. Næringsutvikling, landbruk, havbruk, foretaksøkonomi og verdikjeden for mat
   4. Kommunal- og regionalutvikling, samhandling bygder og byer, sentrum og periferi

Stiftelsen har også strategier for å styrke posisjonen på utrednings- og evalueringsoppdrag, formidling av forskningsresultater og brukermedvirkning, internasjonalisering, akkvisisjon, prosjektstyring og videreutvikling av instituttets alliansestrategi. Stiftelsen har en klar strategi om vekst i forsknings- og utredningsarbeid, og en konkret målsetning om å ha minimum 30 vitenskapelig ansatte innen 2020.

Ruralis har i strategiperioden arbeidet godt med med å utvikle de fremhevede områdene i strategiplanen. Dette arbeidet ble videreført i 2019 med sikte på å vedta ny strategiplan i 2020.

Organisatoriske nøkkelhendelser i 2019

Direktør satte i gang et arbeid med å bygge et nytt system for prosjektstyring, med fokus på systematisk opplæring og oppfølging, identifisere og synliggjøre arbeidsflyt og tilpasse/forbedre rutiner til nye formelle krav (personopplysningsloven, lov om forskningsetikk og datahåndteringsplan). Dette er et tiltak i strategien. I dette arbeidet ligger også arbeidet med å få på plass et mindre manuelt økonomistyringsystem, noe også revisor har påpekt behovet for. Arbeidet med nytt økonomisystem ble satt på vent på grunn av arbeidet med en ny  IT-avtale våren 2019. NTNUs oppsigelse av tidligere IT-avtale innebar betydelig tidsressursbruk og engangsutgifter for å få på plass et nytt IT-system , gjennomføre anbudsrunde, velge leverandør og implementere det nye systemet. Systemet ble implementert i kvartal 1 2020. Driftsavtalen med ny leverandør ser ut til å bli noe billigere enn avtalen med NTNU.  Arbeidet med å forbedre prosjektstyringssystemet og økonomistyringssystemet fortsetter i 2020.

For å styrke personalledelsen, den systematiske internkontrollen og den interne faglige utviklingen økte direktøren bruken av lederressurser i 2019. Forskningslederressursene ble økt fra to 50 % stillinger til to 70% stillinger. For å følge opp instituttets ansvar hjemlet i lov om forskningsetikk og personopplysningsloven har Ruralis arbeidet videre med å styrke og systematisere instituttets oppfølging av forskningsetikk og personvern i forskningen.

Ruralis har en klar strategi om vekst, og en konkret målsetning om å ha minimum 30 vitenskapelig ansatte innen utgangen av 2020. Det ser ut til at det er en målsettning som nås. I 2019 startet Ruralis en rekrutteringsprosess som ble avsluttet med  nyansettelser i kvartal 1 2020. Forskerstillinger ble lyst ut i Norge, i Storbritannia og i EU for øvrig. Over 104 søknader kom inn, hvorav brorparten av søkerne var kvalifiserte. 14 kandidater ble tatt inn til førstegangsintervju som ble gjennomført rett før jul, samt på nyåret 2020. Rekrutteringsarbeidet fortsetter i 2020.

Ruralis og de andre primærnæringsintituttene ble evaluert i 2018. Evalueringen konkluderte med at Ruralis var et unntak fra evalueringspanelets anbefaling om å stille strukturendringene i bero. Dette ble gjentatt i Forskningsrådets påfølgende anbefalinger til Kunnskapsdepartementet (Forskningsrådets synteserapport). I kjølvannet av disse rapportene, fikk Ruralis en konkret henvendelse om fusjon fra et institutt på samfunnsarenaen, samt sonderinger fra andre institutter om mulige fusjonsmuligheter. Styret ga administrasjonen i oppdrag å vurdere selvstendighetslinjen.

Direktør gjennomførte en åpen, grundig og inkluderende prosess med god medvirkning fra tillitsvalgte og ansatte. Prosessen analyserte styrker, svakheter, muligheter, trusler og risiko med ulike alternativer: deriblant selvstendighetsalternativet, fusjon med et annet institutt og fusjon inn i universitets- og høyskolesektoren. Styret besluttet i desember 2019 at selvstendighetslinjen gjelder, men ba administrasjonen inngå samtaler med tre aktører med tanke på å konkretisere muligheter og utfordringer for et eventuelt sammenslått Ruralis. Samtalene gjennomføres i 2020.

Som en selveiende næringsrettet stiftelse, har ikke Ruralis hatt noe fast møtepunkt med Landbruks- og matdepartementet før i 2018. I 2019 gjennomførte vi det andre årlige kontaktmøtet med Landbruks- og matdepartementet. Gjennom disse møtene oppdateres departementet om instituttets aktivitet.

Ruralis regnes som et av de ledende europeiske forskningsmiljøene innen vårt forskningsfelt. I juni 2019 arrangerte Ruralis den 28. europeiske ruralsosiologikonferansen (ESRS). Temaet for konferansen var «Rural futures in a complex world». Målet med konferansen er å skape et møtested for samfunnsvitenskapelig orienterte forskere som bedriver, eller interesserer seg for forskning i relasjon til rurale spørsmål i Europa. Et formål med konferansen er å stimulere og fremme utviklingen av ruralsosiologi fram mot neste konferanse i 2021. Å arrangere konferansen var viktig for å vedlikeholde Ruralis sin posisjon som et ledende ruralforskningsmiljø i Europa og videreutvikle Ruralis sine relasjoner med ruralsosiologer, samfunnsvitere og andre med interesse for landbruksutvikling, lokalsamfunn og miljø i Europa. Ansatte ved Ruralis la ned ca 1600 egenfinansierte arbeidstimer i forbindelse med konferansen. Konferansen ble ut over disse arbeidstimene finansiert av deltakeravgift, egenandel ekskursjoner, konferansestøtte fra Norges forskningsråd, Trøndelag fylkeskommune og Norsk landbrukssamvirke, samt et bidrag fra Torstein Erbos Gavefond.  Konferansen ble svært vellykket, med 377 deltagende forskere, over 30 arbeidsgrupper og svært positiv evalueringsscore fra deltakerne. Også faglig ble konferansen svært vellykket for Ruralis. PhD-student ved Ruralis, Heidi Vinge, vant en internasjonal konkurranse om å holde Sociologia Ruralis sin faste Keynote forelesning på konferansen, og Ruralis knyttet faglige kontakter med sentrale nye forskere på våre felt. Et konkret eksempel på dette er at vi har knyttet til oss professor Michael Carolan som ny gjesteprofessor.

For å styrke oppfølgingen av strategiområdet kommunikasjon, inngikk Ruralis en avtale med NINA om kjøp av informasjonstjenester fra deres kommunikasjonsavdeling.

Faglig nøkkelaktivitet i 2019

Med unntak av en grunnfinansiering, henter Ruralis sine inntekte i sterk konkurranse med andre. Ca 80 prosent av inntektene til Ruralis i 2019 er oppnådd i konkurranse på konkurransearenaer som Forskningsrådet, Horisont 2020 og anbudskonkurranser. Det krever høyt faglig nivå, relevante problemstillinger og stor arbeidsinnsats for å skaffe nye prosjekter. Ruralis har over tid klart seg meget bra i denne konkurransen. Ruralis fikk tilslag på 17 nye større og mindre forsknings- og utredningsprosjekter i 2019 som i alt medfører ca 15,62 millioner kroner netto til senterets egen forskning over de neste fire år.

Ruralis har satset målrettet på å oppnå deltakelse i forskningsprosjekter i EU, og vi deltar nå i fem forskningsprosjekter i Horisont 2020:

• SALSA: (Small Farms, Small Food Businesses and Sustainable Food Security)

Om små gårdsbruk sine bidrag til verdens ernærings- og matsikkerhet. Oppstart i 2016.

• AGRILINK: (Agricultural Knowledge. Linking farmers, advisors and researchers to boost innovation) Om å kople bønder, rådgivere og forskere for å forsterke innovasjonen gjennom bedre rådgiving og beslutningsstøtte til bønder. Oppstart 2017.
• PLAID: (Peer-to-Peer Learning: Accessing Innovation through Demonstration). Prosjektet skal tilgjengeliggjøre beste praksis og innovative løsninger på den enkelte gård i EU28, Sveits og Norge ved å utvikle et “virtuelt” (on-line) system for demonstrasjon og kunnskapsoverføring. Oppstart 2017, avsluttet 2019.
• LIAISON: (Better Rural Innovation: Linking Actors, Instruments and Policies through Networks) Prosjektet skal optimere interaktive innovasjonprosjekttilnærminger for å forsterke innovasjon i landbruk, skogbruk og rurale områder. Oppstart i 2018.
• FAIRSHARE (Farm Advisory digital Innovation tools Realised and Shared): Prosjektet skal støtte opp om at jordbruksrådgivere og deres organisasjoner tar i bruk digitale verktøy og tjenester på en effektiv måte for å bidra til et mer produktivt og bærekraftig jordbruk. Oppstart i 2018.

2019 ble et godt publiseringsår for Ruralis med bl.a. 14 vitenskapelige artikler, og ett kapittel i en internasjonal vitenskapelig antologi.  Ruralis publiserte også 12 brukerrettede  forskningsrapporter på norsk, inkludert de som er utgitt i  ekstern serie, og 4 notater i egen notatserie.

Ruralis har også i 2019 hatt utstrakt forskningssamarbeid med nasjonale- og internasjonale forskningspartnere.

Strategiske instituttsatsinger

Inntil 30% av basisfinansieringen skal brukes til strategisk instituttsatsing (SIS) (dette endres i 2020). Instituttet har i 2019 tre strategiske instituttsatsinger for å ytterligere forbedre instituttets vitenskapelige kvalitet gjennom å bygge relevant forskerkompetanse, styrke vår internasjonale konkurransekraft og relevans, bli en mer attraktiv samarbeidspartner nasjonalt og internasjonalt, utvikle og formidle relevant kunnskap for våre oppdragsgivere og lettere nå våre strategiske mål innen 2020.

I 2019 har følgende strategiske instituttsatsinger pågått:

Utmarka mellom primærproduksjon, ressurs for utvikling og miljøgode, hvor et hovedformål er å bidra til at Ruralis kan styrke seg som et av de ledende kompetansemiljøene i Europa på sektorovergripende utfordringer knyttet til bruk og utnyttelse av utmarksressurser. Et av målene med denne strategiske satsingen er både å få fordypet seg i temaene i satsingen og å se dette  i sammenheng for  å utvikle en mer grunnleggende kunnskap både teoretisk og anvendt. Aktivitetene i prosjektet bidrar til å befeste Ruralis sin rolle som et ledende kompetansemiljø på feltet, både i det vitenskapelige miljøet (Cost Action, vitenskapelige artikler/bokkapitler/masteroppgaver), brukere og bransje (Arena Skog, seminardeltakelse) og blant et generelt publikum (kronikker).

Sustainable Food Systems for poverty and hunger alleviation in Low Income Countries, hvor et av hovedformålene er å styrke Ruralis sin evne til å gjennomføre policy relevant forskning av høy kvalitet som vil bidra til å redusere fattigdom og sult i lavinntektsland. Foruten å gjennomføre empirisk forskning i lavinntektsland, er det en målsetting at SIS’en skal gjøre Ruralis til en attraktiv partner for fremtidige forskningsprosjekt. Alle aktivitetene i prosjektet bidrar til instituttets vekststrategi, gjennom å posisjonere og styrke instituttet på nye områder, hvor vår eksisterende kompetanse har relevans.

Agri-Impact: the Agriculture Policy Decision Support Tool, hvor et av hovedformålene er å bidra til at Ruralis er et institutt som gir teoretisk og metodisk utviklende bidrag til de tverrfaglige ruralstudiene, gjennom å utvikle instituttets kompetanse på å samarbeide tverrvitenskapelig over det epistemologiske gapet mellom samfunnsvitenskap og ‘systems engineering’. Dette gjøres gjennom tverrvitenskapelig samarbeid om å utvikle et beslutningstøtteverktøy for landbrukspolitikkens beslutningstakere. Aktivitetene i prosjektet skal bidra til å gi Ruralis styrket kompetanse på tverrvitenskapelig samhandling på tvers av fagretninger. Med ‘mission’-dreiningen i forskningsfinansieringen blir kompetanse på slik samhandling viktig i årene som kommer.

I tillegg har det i 2019 vært publiseringsaktivitet på to strategiske instituttsatsinger som formelt ble avsluttet i 2018: Rurale lokalsamfunn: mellom livskraft og utarming (RURSAM) og Landbruk i endring.

Samarbeid med brukere og forskningsmiljøer

Ruralis har et omfattende samarbeid med andre forskningsmiljø og brukere av forskning. Samarbeidsformene varierer fra formaliserte avtaler med institusjoner og prosjektpartnere til uformelt samarbeid i form av referansegrupper, fellesarrangement, dialogmøter mv. Også internasjonalt er det et utstrakt samarbeid både uformelt og formelt i og utenfor prosjekter.

Ruralis har to viktige strategiske partnerskap. Det ene er samarbeidet med NTNU, og det andre er samarbeidet med primærnæringsinstituttene NIBIO, NOFIMA og Veterinærinstituttet.

Det strategiske samarbeidet med NTNU omfatter et godt samarbeid, utveksling av vitenskapelig ansatte, rekruttering av forskere via doktorgradsutdanningen, veiledning av masterstudenter, bruk og tilgang til lokaler og infrastruktur, samt gjensidig informasjonsutveksling på alle nivå i organisasjonene. I 2019 hadde fire ansatte ved NTNU bistilling ved Ruralis.

Ansatte ved Ruralis

Ved utgangen av 2019 var det i alt 38 ansatte i faste og midlertidige stillinger på Ruralis. Av disse er fem administrative stillinger og to utrederstilinger. Resten er vitenskapelige stillinger. De admini­stra­tive stillingene utgjorde 4,­8 årsverk og forskningsaktiviteten 24 årsverk. Av de vitenskapelige ansatte har 53 prosent doktorgrad, mens fire personer er i gang med doktorgradsutdanningen ved NTNU. I løpet av 2019 var totalt åtte personer fra norske og utenlandske universiteter, høgskoler og forskningsmiljøer ansatt i bistilling ved Ruralis.

Arbeidsmiljø og likestilling

Sykefraværet var på 2,65 prosent i 2019 mot 3,29 prosent året før. Av dette var langtidsfraværet (over åtte uker) 0,34 prosent. Det har ikke vært skader eller ulykker i virksomheten i 2019. Ruralis er med i ordningen Inkluderende arbeidsliv (IA-bedrift). Ruralis driver ikke virksomhet som forurenser det ytre miljø. Av Ruralis sine 38 ansatte ved årsskiftet var 18 kvinner og 20 menn. Av forskerårsverkene ble 56 prosent utført av kvinner. Ledergruppen bestod av to kvinner og to menn i første halvår, og tre menn og en kvinne i andre halvår. Da det ikke kom kvinnelige søkere til stillingene som forskningsleder, forlenget direktør søknadsfristen og gikk til kvinnelige kandidater med oppfordring om å søke. Det kom likevel ingen søknader fra kvinnelige kandidater. Blant styrets faste medlemmer i 2019 var 67 prosent kvinner.

Økonomi

Omsetningen ved Ruralis var på 43,4 mill kroner i 2019. Det inkluderer 10 mill kroner til samarbeidspartnere. Basisbevilgningen på 8,25 mill kroner utgjorde 19 prosent av omsetningen. Basisbevilgningen og andre prosjektbevilgninger fra Norges forskningsråd utgjorde 61 prosent av omsetningen. De øvrige prosjektinntektene, 39 prosent, kom fra næringsliv, organisasjoner og offentlig sektor i Norge og internasjonale midler. Regnskapet viser et driftsresultat på kr 677.450 og netto finansinntekter på kr 330.701 Resultat etter skatt er på kr 1.002.986.

Gode forutsetninger for fortsatt drift

Ruralis sin forskningskompetanse oppleves å være attraktiv både i et internasjonalt og nasjonalt perspektiv på kort og lang sikt, så vel blant brukere som i andre forskningsmiljøer. Forskerne viser god evne til å skaffe både store og små prosjekter, som både bygger på kvalitativ og kvantitativ metodikk og som innbefatter bred interdisiplinær deltakelse fra inn- og utland. Den største risikoen for framtidig drift ved Ruralis er feilslått akkvisisjon og/eller manglende etterspørsel etter samfunnsforskning på våre kompetanseområder flere år på rad.

Korona-situasjonen som oppstod i mars 2020 har potensiale for konsekvenser på både kort og lang sikt. Mulige konsekvenser på kort sikt er økte utgifter som følge av økt sykefravær, forsinket prosjektaktivitet og lavere fakturering i prosjektene som følge av stengningen av skoler og barnehager. Mulige konsekvenser på lang sikt er at de smittebegrensende tiltakene som er innført kan gi svekket prosjektinngang som følge av dårligere søknadsprosesser, samt at forskningsbevilgningene kan bli redusert som følge av økte offentlige utgifter og svekkede offentlige inntekter som følge av koronatiltakene.

Ruralis har etter styrets mening god forutsetning for fortsatt drift.

Styrets arbeid og sammensetning

Styret har avholdt 4 ordinære møter i 2019.

Styret har i 2019 bestått av:

Oppnevnt av Norges forskningsråd:

Riche Vestby, NHO

Varamedlem: Gleny Foslie, Trøndelag Fylkeskommune (oppnevnt av KS)

Oppnevnt av NMBU:

Eva Falleth, NMBU (styrets nestleder)

Varamedlem: Katrine Broch Hauge, NMBU

Oppnevnt av NTNU:

Ann-Charlott Pedersen, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU

Johan Fredrik Rye, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU

Malin Noem Ravn, Institutt for sosialantropologi, NTNU

Varamedlemmer: Roger Sørheim, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, og Agnes Bolsø, Institutt for tverrfaglige kulturstudier

Oppnevnt av landbruksorganisasjoner:

Einar Frogner (styrets leder), Norges Bondelag

Ann Merete Furuberg, Norsk bonde og småbrukarlag

Varamedlem: Marit Skjelstad, Norsk landbrukssamvirke

Valgt av ansatte blant ansatte:

Pia Otte, med Eirik Fuglestad som personlig vara

Jostein Brobakk, med Katrina Rønningen som personlig vara

Styret takker medarbeiderne ved Ruralis for god innsats og godt utført arbeid i 2019.