LANDWELL: hvordan klimaendringer påvirker velferd fra økosystemtjenester fra landbrukets kulturlandskap i Norge

Landbrukssektoren forvalter en betydelig del av norske landbruks- og seminaturlige landskap som gir en rekke økosystemvarer og -tjenester (EG&S) for samfunnet. Disse landskapene og ressursene er viktige også for andre sektorer som turisme, rekreasjon og matindustri og bidrar samtidig til gode levekår og livskvalitet, spesielt i rurale områder.

Foto: Ruralis

Det er fortsatt lite kjent hvordan klimaendringer vil påvirke jordbrukssektorens evne til å produsere EG&S fra kultur- og seminaturlige landskap, og de generelle velferdskonsekvensene av disse påvirkningene for mennesker og tilknyttede næringer. Dette prosjektet har som mål å fylle dette hullet. Prosjektet har et bredt tverrfaglig perspektiv som kobler samfunnsvitenskap (miljø- og landbruksøkonomi, ruralsosiologi) med naturvitenskap (klimatologi, biologi, agronomi, landskapsøkologi, fysisk geografi). Tilnærmingen tar sikte på å utnytte og operasjonalisere tilgjengelig forskning og data om fysiske klimaendringseffekter på landbrukssektoren og utlede indikatorer for endring av EG&S. Dette vil danne grunnlaget for en ambisiøs og innovativ anvendelse av metoder og verktøy for pålitelig å vurdere velferdseffektene av forventede klimaendringer, og estimere både monetære og ikke-monetære verdiindikatorer på flere geografiske skalaer i Norge.

Prosjektdetaljer

Kontaktperson

Klaus Mittenzwei

Forsker 1

klaus.mittenzwei@ruralis.no

Prosjektleder

Klaus Mittenzwei

Forsker 1

klaus.mittenzwei@ruralis.no

Fagområder

Prosjektperiode

01/05/2021 - 01/10/2026

Eksternt Prosjektnr.

Prosjektnr.

6619

Samarbeidspartnere

SSB, NMBU, Menon, NINA, NIBIO

Finansiering

Norges Forskningsråd

Publikasjoner

Artikkel

2024

A-19/24 Negativ samfunnsøkonomisk effekt av nye kostråd?

Bidragsytere:
Klaus Mittenzwei
Henrik Lindhjem Ole Magnus Stokke Kristine Grimsrud

Om resultatet

Norske myndigheter presenterte nye kostråd for befolkningen på Arendalsuka 15. august i år. Sammenlignet med forrige kostråd, innebærer de nye blant annet mindre rødt kjøtt og mer plantebasert mat. Begrunnelsen er matvarenes helseeffekt, men deres virkning på miljømessig bærekraft er også omtalt. Arbeidet med de nye kostrådene har møtt motstand fra politisk hold, jordbruksnæringen og enkelte forskere helt siden en ekspertgruppe nedsatt av Nordisk Ministerråd la fram sine anbefalinger som de nye kostrådene er basert på. Hovedkritikken har vært inkludering av miljømessig bærekraft og at jordbrukets samfunnsnytte i form av miljøgoder har blitt for lite vektlagt. I denne artikkelen har vi gjennomført en første samfunnsøkonomisk grovanalyse der vi har tallfestet hvordan de nye kostrådene påvirker velferd i matsektoren, helseeffekter i befolkningen og økosystemtjenester levert av jordbruket sammenlignet med en videreføring av dagens kosthold og jordbrukspolitikk.

Samfunnsøkonomen, Utgave 4 – 2024

Kontakt oss

Ønsker du å komme i kontakt med oss?
Fyll ut skjemaet under så vil vi svare deg så fort som mulig.

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger. Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

På www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.