– Hvis det blir slik at søsken som ikke blir enige, skal få dele en eiendom i to, da er vi i et vanvittig uføre. Det sier Per Skorge, generalsekretær i Norges Bondelag.

Et søskenpar fra Hjartdal kommune i Telemark får dele en gårdseiendom i to etter at Landbruksdepartementet overprøvde Landbruksdirektoratet og Fylkesmannens avslag. Avgjørelsen som ble fattet forrige uke har vekket oppsikt, blant annet hos Norges Bondelag.

– Vi synes det er veldig synd. Bondelagets syn på saken er at for at folk skal bli boende på bygda, må ressursgrunnlaget på gården knyttes opp mot den som driver eiendommen. Splitter man opp eiendommer øker mulighet til at ressursene forsvinner ut av kommunen, sier Per Skorge, generalsekretær i Norges Bondelag.

– Håpløs jordkamp på små åkerlapper

Frode Flemsæter er samfunnsgeograf i Ruralis, Institutt for rural- og regionalforskning. Han har blant annet forsket på nedbygging av dyrket mark og konflikter knyttet til arealbruk.

Han synes delen av lovverket som omhandler bosetting er riktig å legge vekt på i områder med få innbyggere.

– Jeg mener det er fornuftig at det tas hensyn til bosetting i slike saker. Det er et problem i mange kommuner at det bor få folk der, sier Flemsæter, som understreker at han ikke kjenner detaljene i saken fra Telemark, men uttaler seg på generelt grunnlag.

Forskeren mener at det kan være feil prioritering av politikere og landbruksforkjempere å ta de store kampene om landbrukseiendommer i slike saker.

Frode Flemsæter er samfunnsgeograf i Ruralis, Institutt for rural- og regionalforskning. Foto: Privat

– Det er håpløst at jordvernkampen tas på små åkerlapper i en fjelldal. Det er lett å stå imot enkeltpersoner, men så gis det heller etter mot store boligutbyggere i pressområder, sier han.

Det å veie næringsmuligheter opp mot bosetting, er en vanlig og vanskelig problemstilling i mange kommuner.

– Det er et evig dilemma for en arealforvalter. Samtidig skal forvaltningen være konsekvente i jordeiendomssaker, men i enkelttilfeller kan utfallet virke urimelig.

Flemsæter kjenner til noen tilfeller som kan sammenlignes med saken fra Hjartdal.

– Gårdeiere blir frustrerte over at de ikke får delt opp eiendommen. Det skaper ofte også sterkt engasjement i lokalsamfunnet. Generelt ønsker jo folk å bestemme over sitt eget, det setter sterke følelser i sving når man blir forhindret i å bestemme over sin egen eiendom.

Vil du vite mer?

Ta kontakt med oss så hjelper vi deg, enten det er å komme i direkte kontakt med ansatte eller finne annen relevant informasjon.