Få kjenner klimaendringer mer på kroppen enn bønder, i Norge så vel som resten av verden. Men hva kan vi forvente i fremtida?

Det spørsmålet drøftes i Ruralis’ nye rapport, som er skrevet for Utviklingsfondet. Rapporten sammenligner Norge med Malawi, og selv om landene er svær ulike, både klimamessig og sosialt, så vil endra klima trolig gi store utslag.

Her kan du lese hele rapporten. 

– Uavhengig av hvilket oppvarmingsscenario fra FN som legges til grunn, så vil jordbruksproduksjonen både i Norge og i Malawi bli påvirket av klimaendringene – om enn på ulikt vis. Framskrivningene som peker frem mot slutten av århundret viser negative klimaeffekter allerede i dag, forteller forskningsleder Maggi Brigham.

Rapporten som presenteres er skrevet av Rita Moseng Sivertsvik, Bjørn Eidem, Maggi Brigham og Jostein Brobakk.

Verste tørke på mange år

Konsekvensene av ekstremvær har vist seg i Norge de to siste årene. Sommeren 2018 opplevde Norge den verste tørken på mange tiår, som ga avlingssvikt, inntektstap og for lite fôr til husdyra.

– Sommeren 2018 har vist at vi i fremtida kan stå overfor utfordringer knytta til tørke som overgår det man tidligere har antatt, sier Brigham.

I 2017 var situasjonen motsatt, forteller hun videre.

– Store deler av Sør- og Vestlandet fikk rekordmye nedbør, og mange bønder fikk ikke gjennomført innhøsting eller sluppet dyrene sine på beite fordi det var for gjørmete.

Krever lokale tilpasninger

I Norge har klimaframskrivningene pekt på at mildere vintre og lengre vekstsesong vil kunne ha positiv effekt på jordbruksproduksjonen. Kompleksitet i hvordan økte temperaturer og endrede nedbørsmønster påvirker matproduksjon bidrar til å øke usikkerheten knyttet til klimaframskrivninger, og nyanserer bildet av at økt oppvarming vil være utelukkende positivt for norsk jordbruksproduksjon.

– Økt forekomst av tørke, ekstremnedbør og flom, har lagt en demper på optimismen, understreker Brigham.

Forskerne mener de to siste årene viser behovet for å øke fokuset på tiltak for å stå bedre rusta til å møte framtidige klimautfordringer i landbruket.

– På grunn av Norges utstrekning og store høydeforskjeller, og at det produseres mat over hele landet, forventes det til dels store regionale variasjoner i både klimarelaterte endringer og forutsetninger for å produsere mat i årene som kommer. Vi trenger langsiktige tiltak som hjelper bønder til å tilpasse produksjonen til et endret klima, og økt beredskap for å takle ekstremvær.

Spesielt sårbare i sør

Mest sårbare for økte temperaturer er vi derimot ikke i Norge, men i tropiske områder med allerede høye temperaturer. I det sørøstlige Afrika har Malawi sett en kombinasjon av tørke og flom, med kraftige fall i kornproduksjonen som resultat.

– I et land som Malawi, som domineres av små familiebruk og der jordbruket utgjør en stor del av økonomien, er sårbarheten overfor klimaendringene spesielt stor.

Denne sårbarheten forsterkes av lite utbygd infrastruktur og få ressurser til å tilpasse seg endrede dyrkingsforhold.

– Intervjuene med lokale bønder viser imidlertid at man kan oppnå mye ved relativt enkle tiltak, som for eksempel agronomisk kompetanseheving, økt fleksibilitet i hva som dyrkes og tilgang til bedre værvarsling.

Produksjonen øker – risikerer en smell

Temperatur og nedbør er to av faktorene som har størst betydning for matproduksjonen, og det man forventer vil endre seg mest i forbindelse med klimaendringene.

– Klimapanelet hevder at to graders temperaturøkning er grensen for hva naturen tåler, og økninger ut over dette kan gi ukontrollerbare, irreversible endringer, sier Brigham.

Siden 2005 har produksjonen av ris, hvete, raps og soya økt med 32 prosent. I samme perioden har veksten i folketallet vært på 14 prosent. Verdens matproduksjon har med andre ord økt mer enn befolkningen. Men dette trenger ikke å vare.

– Scenariet med mer enn 4 graders varmere snittemperaturer i verden viser at man kan forvente avlingstap på 17 prosent på globalt nivå. Scenariet for lav og middels oppvarming viser en nedgang på 5 prosent eller mer for grovkorn, ris, hvete, oljefrø innen 2050, forteller Ruralis-utreder Bjørn Eidem.

Vil du vite mer?

Ta kontakt med oss så hjelper vi deg, enten det er å komme i direkte kontakt med ansatte eller finne annen relevant informasjon.