Småbrukerne i Ukraina kan sitte med nøkkelen til fremtidens matforsyning

Ett år er gått siden Russland invaderte Ukraina. Det har vært katastrofalt for ukrainere. Samtidig har det truet matsikkerheten i store deler av verden.

Mange land er avhengige av mateksport fra Russland og Ukraina – de såkalte «verdens  brødkurver»

Krigen i Ukraina har vist hvor skjørt og upålitelig det globale eksportavhengige matsystemet er. Småbrukere i Ukraina har vist at det lokale matsystemet er fleksibelt, robust og i stand til å produsere og distribuere mat selv under de vanskeligste forhold.

Panikk og spekulasjoner

Det globaliserte matsystemet kjennetegnes av storskala industrielt landbruk og internasjonal mathandel. Det har medført at de fleste menneskelige dietter er blitt ekstremt avhengige av bare noen få grunnleggende matvarer. Tre kornsorter står for nesten halvparten av alle kalorier som konsumeres av verdens befolkning (hvete, ris og mais).

Før krigen eksporterte Ukraina og Russland 30 prosent av hveten, 60 prosent av solsikkeoljen og 20 prosent av maisen verden forbrukte. At disse to landene ikke deltar i den globale handelen, har ført til en matvarekrise.

Ukrainere omtaler småbøndene som krigens helter som risikerer livet sitt for å produsere mat til landet under krigen

Krisen ble forverret av panikk og spekulasjoner på verdens matvaremarkeder. I tillegg kom eksportrestriksjoner som en del land innførte for å opprettholde sin egen matsikkerhet. Følgelig ble hele verden møtt med matmangel og en kraftig økning i mat-, energi- og gjødselprisene. Prisene var de høyeste noensinne allerede før krigen.

To fronter

Den globale matvarekrisen har forsterket debatten om hvem som skal livnære verdens befolkning. Tilhengere av det globale matsystemet hevder at industrielt landbruk og internasjonal mathandel er i stand til å produsere og distribuere billig mat til alle. Etter deres mening bør matsikkerhet oppnås gjennom frihandel og bruk av moderne teknologier og kjemikalier i matproduksjonen.

Motstanderne legger vekt på de sosiale, økonomiske og miljømessige kostnadene ved industrielt jordbruk. De tar til orde for lokale matsystemer som er mindre avhengige av global handel, og som kan gi verden sunn, variert og miljøvennlig mat. Krigen i Ukraina har vist at lokale matsystemer er mer robuste, og at småbønder kan produsere mat når storskala industrilandbruk svikter.

I min artikkel «Food sovereignty and solidarity initiatives in rural Ukraine during the war» analyserte jeg hvordan ulike jordbruksprodusenter overlever under krigen. Det ukrainske landbrukssystemet er preget av sameksistens mellom store bedrifter som har spesialisert seg på å dyrke korn og oljevekster for eksport, og småskala private bønder som produserer poteter, grønnsaker, frukt og meieri- og kjøttprodukter til eget konsum og salg på det lokale markedet.

Krigens helter

Den russiske hærens angrep på ukrainsk jordbruk og blokaden av havnene ved Svartehavet har redusert ukrainsk mateksport betydelig. Det har ført til alvorlige økonomiske vanskeligheter, og til og med konkurser, i store landbruksbedrifter.

Småbrukere er tvert imot ikke avhengige av internasjonal handel. De jobber manuelt, bruker naturlig gjødsel og tradisjonelle frø. Maten distribueres gjennom lokale nettverk, og mennesker hjelper hverandre.

Ukrainere omtaler småbøndene som krigens helter som risikerer livet sitt for å produsere mat til landet under krigen. Mange akademikere og aktivister hevder at det er på tide å endre vårt globale matsystem til et mer robust og bærekraftig system.

Men ved å ta nødbeslutninger for å sikre matsikkerhet i møte med en global matvarekrise gjør politikerne systemet enda mer avhengig av globalt industrielt landbruk.

EU-landene har for eksempel gitt en midlertidig tillatelse til å dyrke i beskyttede områder av stor betydning for flora og fauna. Det samme gjelder bruk av tidligere forbudte kjemikalier for å øke matproduksjonen.

I Norge har politikerne satt mål for å øke selvforsyningen gjennom å øke det dyrkede arealet og oppmuntre bønder til å produsere korn til menneskemat istedenfor til dyrefôr.

Men hvis vi lar oss inspirere av suksessen til de ukrainske småbrukerne, altså støtter lokale matvaresystemer, trenger vi ikke å ofre bærekraft for matsikkerhet.

Denne kronikken ble publisert i Aftenposten den 6. mars 2023.