Trender i norsk landbruk er en postal spørreundersøkelse blant norske gårdbrukere som gjennomføres av Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning. Undersøkelsen er blitt gjennomført hvert andre år siden 2002, som dermed gjør at årets undersøkelse er den niende i rekken. Målet er å få etablert en kvantitativ tidsserie som gir informasjon om utviklingen innen landbruket over tid. I tillegg til strukturelle sider ved landbruket, dekker spørreundersøkelsen også sosiokulturelle tema som ikke kommer frem i den registerbaserte statistikken. Rapporten består av fire hoveddeler: 1) Undersøkelsens formål og profil, 2) gjennomføring av undersøkelsen og metode, 3) resultater og hovedtrender fra undersøkelsen, og 4) ukommenterte frekvenstabeller med oversikt over hvordan deltakerne i undersøkelsen fordeler seg på de ulike svarkategoriene for hvert spørsmål.
- Fredrik Kampevoll
- Pål E. Martinussen
High concentrations of immigrants in segregated city areas represent a major challenge to integration in Europe and Norway. Segregation and radicalization is typically considered as possible consequences of such a development. In addition, a better geographical diversification of immigrants would also lead to a more favorable development in rural areas. With this as backdrop, the paper examines push and pull factors within rural municipalities for non-western immigrants. The study used register data from SSB and IMDi, which were used to build a panel data set with observations from 2004 to 2015. The unbalanced data set was analyzed using a fixed effects model that included net immigration, labour market, political governance, financial situation and the number of immigrants granted residence. The results show that a larger share of the population in densely populated areas is related to a higher percentage of non-western immigrants, while a higher population relates to a lower share of non-western immigrants. We found a negative relationship between the municipalities’ financial situation and the concentration of non-western immigrants, but there seems to be no connection between non-western immigrants and higher spending on primary school and culture. Municipalities with a mayor from Senterpartiet experienced a decreased percentage of non-western immigrants, compared to municipalities with mayors from Arbeiderpartiet. At the same time, we saw no significant relationship between the share of non-western immigrants and mayors from the other parties compared to mayors from Arbeiderpartiet. https://www.idunn.no/nst/2018/02-03/goey_paa_landet_betydningen_av_lokale_trekk_for_innvandreres
Rapporten viser resultater fra BIOSMART sin spørreskjemaundersøkelse til virksomheter med tilknytning til bioøkonomien. Undersøkelsen kartla virksomhetenes produksjon og bruk av eller annen tilknytning til biologiske ressurser, planer for innovasjon og oppfatninger om rolle i fremtidens bioøkonomi. Analyser av undersøkelsens svar danner grunnlag for utvikling av sektorvise scenarier for bioøkonomien. I rapporten inngår også en presentasjon av BIOSMART-prosjektets perspektiv på endring.
- Gro Follo
- Kari Anne Holte
Agriculture is a hazardous industry, with a high frequency of injuries. As agriculture is an industry mostly consisting of small enterprises, it may be difficult to prevent injuries. In Norway, an OHS course is available for farmers. This study aims to evaluate this course. The evaluation is a prospective exploratory case study evaluation using qualitative interviews. The results suggest that there was not an increase in use and understanding of OHS systems, despite being the aim of the course. The farmers easily absorbed the practical part of the course, getting solutions and ideas for practical risk prevention at own farm. However, using systems adjusted to farm characteristics required external, face-to-face practical involvement at the farm. The study revealed that the course design was not optimal for farmers, as it addressed the farmers as managers, requiring an understanding of theory, while farmers mainly understand their occupation as practical. The course design should be reconsidered to integrate farmers’ daily practices. https://doi.org/10.1016/j.ssci.2018.05.020
Denne rapporten undersøker politisk organisering før og etter sammenslåing, samt ordninger for nærdemokrati og innbyggermedvirkning før og etter sammenslåing i de sju sammenslåtte kommunene: Harstad (tidligere Harstad og Bjarkøy), Bodø (tidligere Bodø og Skjærstad), Inderøy (tidligere Inderøy og Mosvik), Kristiansund (tidligere Kristiansund og Frei), Re (tidligere Ramnes og Våle) og Vindafjord (tidligere Ølen og Vindafjord). På denne bakgrunnen diskuterer og foreslår vi noen anbefalinger i forbindelse med politisk organisering og ordninger for nærdemokrati i sammenslåingsprosesser.
This paper, based on data from two recent national surveys of the residents of municipalities in Norway, compares rural and urban elderly people’s degree of satisfaction with locally available services and their reported involvement with others in the community. It focuses in particular on their living conditions and indicators of well-being, including their access to home care and medical services and their degree of participation and trust in local social networks. Two findings stand out. First, contrary to common expectations, rural residents are at least as satisfied with their home care and medical services as their urban counterparts are. This parity reflects Norway's policy of subsidizing social welfare services in sparsely populated areas. Second, in keeping with common expectations, they report more frequent social contacts with their neighbours and greater participation in voluntary work than urban residents do. European Countryside · Vol. 10 · 2018 · No. 2 · p. 232-246
I Stefan Krebs, Gabriele Schabacher & Heike Weber (red.) Kulturen des Reparierens Dinge – Wissen – Praktiken. Bielefeld: Transcript Verlag, s. 121-140
As part of the project COOLCROWD, this report provides an overview of preliminary findings and results from WP 2.2 about socio-cultural conditions for crowdfunding in Norway. The primary objective of the project is “to explore the potential of crowdfunding for climate-friendly agricultural projects in Norway as a novel, socio-technical practice that promotes a rapid transition to a low-emission society.” Together with partners from the transport sector, COOLCROWD intends to make it possible for people to fund mitigation measures at local farms and, in this way, provide benefits to local communities as well as reduce greenhouse gas emissions. During the project period of three years, the project aims to study the level of interest amongst the Norwegian public and the interest of farmers in partaking in crowdfunding. An important purpose of the project is to develop possible business models for local climate crowdfunding in Norway, including the legal framework. This report attempts to map some of the socio-cultural opportunities and barriers that form the background of getting crowdfunding to work in Norway.
- Egil Petter Stræte
- Gunn-Turid Kvam
- Bjørn Gunnar Hansen
Purpose: The aim of the paper is to explore how advisors’ relational and professional competence influences inter-subjectivity and farmers’ perceptions of farm visits in a setting where advisors have formal power. Methodology: Advisors from the dairy company Tine, which is owned by farmers in collaboration, visit farmers at least once a year. The aim of the visit is to assist farmers in managing the farm and to control the production conditions in the cowshed. In a case study, we attended 10 such mandatory advisor visits and interviewed both farmers and advisors. Findings: Together with advisor style, our findings show that the power relation leaves room for advisors to define their roles widely, ranging from inspector to coach. Advisors have different perceptions of what their jobs are and when they have done a good job. These differences determine the degree of inter-subjectivity and how satisfied farmers are with visits. Furthermore, advisors’ relational and professional competencies are crucial for achieving high inter-subjectivity and satisfied farmers. Theoretical implications: This paper contributes to the theory by identifying factors that influence farmers’ perceptions of advisor visits, as well as by showing the importance of the advisor’s relational and professional competence in a setting where they have formal power. Practical implications: Partly as an outcome of this study, Tine has started a process to separate the control function from farm visits. Tine has also decided to let farmers choose advisors themselves. Originality/value: The power relation in our study differs from most consultant–client interactions in the literature. The Journal of Agricultural Education and Extension, DOI: 10.1080/1389224X.2018.1479280
- Pia Piroschka Otte
- Lucas Daniel Tivan
- Randi Phinney
- Ricardo Bernardo
- Henrik Davidsson
Many agricultural technology interventions that aim to improve farmers’ livelihoods focus on households as the unit of analysis and ignore gender roles that entail different benefits and costs for different household members. Agricultural projects have shown limited success where gender roles and relations were ignored and thus more gender sensitive research is needed in agricultural technology development to ensure social acceptance. In this study, we address this need by investigating the importance of gender roles and relations in the case of solar fruit drying in Mozambique. We apply a variety of gender sensitive participatory methods that enable farmers to actively take part in the technology development process. First results indicate that the costs and benefits of solar fruit drying are not shared equally between genders. Women have much less time available for using the solar fruit dryer. The data also indicate that certain steps in the solar fruit drying process are clearly gender divided. We finally discuss potential mechanisms that can be applied in agricultural technology projects that can create awareness of the risk to reproduce traditional gender roles and unequal relations in the development process of new agricultural technologies. Gender Technology and Development, 22(1), 40-58, DOI: 10.1080/09718524.2018.1444442
- Pia Piroschka Otte
- Ricardo Bernardo
- Randi Phinney
- Henrik Davidsson
- Lucas Daniel Tivana
Purpose: In this paper, we discuss the role of participatory research in integrated agricultural technology development using the example of a solar fruit drying project in Mozambique. Design/methodology/approach: We engage in seven participatory exercises with groups of farmers from two farmers’ associations in Inharrime district in Mozambique to identify their needs for solar fruit drying that are crucial for solar dryer technology design. We focus in the analysis on three of these exercises including a daily schedule exercise, SWOT (Strengths Weaknesses Opportunities and Threats) analysis and technology requirement exercise. Findings: Participatory research takes a dual function for integrated agricultural technology development. First, it can help to identify the technology needs of farmers and second it can enable the exchange and creation of different sets of knowledge for agricultural technology development between multiple stakeholders. Practical implications: Participatory research provides a tool for joint knowledge exchange and creation, which allows the identified technology requirements to be translated into practical technology design. Theoretical implications: This paper extends the concept of integrated research to integrated agricultural technology development and shows how participatory research is a tool that enables transdisciplinarity, which presents the most desired form of integrated research. Originality: This research is highly relevant for researchers working in an interdisciplinary environment with agricultural technology development in cross-cultural contexts. From a meta-level perspective, it provides insights for joint and integrated technology development. The Journal of Agricultural Education and Extension, doi.org/10.1080/1389224X.2018.1461662
Vi står framfor eit grunnleggande internasjonalt skifte når det gjeld mat- og landbrukspolitikk. Reidar Almås er ein nestor innan norsk landbruksforsking og i denne boka tar han til orde for å spisse den norske landbruksmodellen for å møte klimautfordringane, både på den einskilde gard, nasjonalt og internasjonalt.
Landbrukets folk må delta i klimadugnaden og sjå klimaendringane som ein sjanse til å koma på offensiven i kampen om å forme framtida. Da kjem ingen unna å tilpasse drifta til endringar i vêr og klima, samtidig som politikken må utformast slik at både bonden og forbrukaren gjer klimakloke val. Etter ein lettfatteleg gjennomgang av grunntrekka i dagens norske landbruk, skisserer forfattaren korleis jorda og skogen kan bli den nye oljen. Almås meiner at eit berekraftig landbruket må bli ein del av klimaløysinga, slik at vi kan sjå barnebarngenerasjonen i augo. Til slutt i boka kjem ein oversikt over dei lågast hengande fruktene for eit grønt skifte i landbruket. Blant desse er førsteråd for klimatiltak på gardsnivå, bruk av biokol for binding av karbon, biogass frå husdyrgjødsel og meir bruk av tre i bygg. Reidar Almås er professor emeritus i bygdesosiologi og regionalpolitikk og seniorforskar ved Ruralis – Institutt for rural- og regionalforsking, tidlegare Norsk senter for bygdeforsking, som han starta og bygde opp. Han er ein aktiv foredragshaldar og samfunnsdebattant. Boka kan kjøpast på Snøfugl forlag sine heimesider.- Egil Petter Stræte
- Renate Marie Butli Hårstad
- Gunn-Turid Kvam
- Eystein Ystad
- Anders Mørch
- Roger Klev
- Margrete Haugum
Rapporten gir en oversikt over norsk og internasjonal forskning på tema knyttet til rådgiving, kunnskap og innovasjon i jordbruket. Oversikten omfatter også en kort gjennomgang av de mest aktuelle faglige perspektiver som brukes i dag. Rapporten avsluttes med å peke på utfordringer forfatterne mener man har i det norske kunnskaps- og innovasjonssystemet.
Basert på en spørreundersøkelse blant lokalbefolkningen i kommunene rundt Dovrefjell og Sunndalsfjella (n=815), finner vi at lokalbefolkningen verdsetter fjellområdet høyt. Dovrefjell og Sunndalsfjella byr på friluftsliv og naturopplevelser, samtidig som det fremstår som et aktuelt samtaletema i hverdagen. Det er med andre ord tydelig at fjellområdet bidrar til å berike lokalsamfunnene. Villreinen verdsettes svært høyt, og mange ser også ut til å akseptere å måtte tilpasse seg villreinen med tanke på vern og tilrettelegging. I forbindelse med forvaltningen har lokalbefolkningen høyest tillit til lokale fjellstyrer, og tendensen er at en lokal forvaltning av fjellområdet fremstår som viktig. Dette betyr ikke nødvendigvis at de mener at sentrale myndigheter ikke skal ha en rolle i forvaltningen.
Prosjektet matsikkerhet og internasjonale markeder ble startet i mars 2017 og avsluttet i slutten av november samme år. Oppdragsgivere har vært: Norske Felleskjøp SA, Nortura SA, Felleskjøpet Agri SA, Felleskjøpet Rogaland Agder SA, Denofa AS, Tine SA, Norkorn og Norges Bondelag. Prosjektstyringsgruppen har bestått av - Lars Fredrik Stuve, for Norske Felleskjøp og Felleskjøpet Agri - Jakob Simonhjell, for Nortura - Geir Inge Auklend, for Felleskjøpet Rogaland Agder - Stig Drillestad, for Denofa - Bjørn Strøm, for Tine - Frode Toven, for Norkorn - Elin Marie Stabbetorp, for Norges Bondelag Bjørn Eidem er prosjektleder ved RURALIS Utredning i Oslo. Han er utdannet siviløkonom fra NHH med bl.a. økonomisk geografi, samfunnsplanlegging og internasjonal økonomi i fagkretsen. Han har UDs aspirantkurs og har hatt en rekke stillinger i Utenrikstjenesten, bl.a. deltatt i jordbruks-forhandlinger i WTO og med EU. Eidem har arbeidet med rammebetingelser for produksjon og handel med mat i NHO, Dagligvareleverandørenes Forening (DLF) og som norsk landbruksråd i Brussel. Han var også styreleder for Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning (NILF). Arbeidet med utredningen har i tid falt sammen med at forfatteren var norske myndigheters kandidat til stillingen som eksekutivdirektør for Det internasjonale kornrådet (IGC) i London. Som ledd i arbeidet med kandidaturet har forfatteren samarbeidet tett med Landbruksdirektoratet, som på sin side har gitt verdifull støtte og tilgang IGC-data som en del av søknadsprosessen.
Rapporten presenterer resultatene fra en evaluering av de fylkesvise bygdeutviklingsmidlene basert på datamaterialet Trender i norsk landbruk fra 2016. Fylkesvise investerings- og bygdeutviklingsmidler (BU-midler) er et sett med virkemidler som skal støtte investeringer innen tradisjonelt landbruk og andre landbruksbaserte næringer for å påvirke bønder til å gjøre investeringer i overenstemmelse med målene i landbrukspolitikken. Hovedfunnene er at BU-midlene virker etter sin hensikt og bidrar positivt til flere av målene for virkemiddelet. Effekten er spesielt god for målene tilknyttet alternative næringer basert på landbrukets ressurser, men også positive for mer tradisjonelle næringer. I tillegg finner evalueringen tydelige sammenhenger mellom BU-midlenes mål og strukturelle og sosiokulturelle forhold blant mottakerne av støtten.
Rapporten presenterer funn fra en studie av 59 dokument vedrørende oppsøkende virksomhet rettet mot skogeiere. Dokumentene omfatter det geografiske området fra og med Vest-Agder til og med Troms. Det anbefales at man fortsetter med pådriving slik den er realisert i Nord-Trøndelag de siste årene, og at man profesjonaliserer pådriverrollen. I rapporten er pådriving forstått som skogeierrettet oppsøkende virksomhet med mål om økt aktivitet i skogen. Det argumenteres for at det er gunstig om pådriving blir etablert som et permanent system, og den foreslåtte betegnelsen for ordningen er «Aktivitetsfremmende pådrivertjeneste».
Denne rapporten oppsummerer prosjektet «Budsjettstøtte og oppnåelse av politiske mål for landbruket» som har pågått fra våren 2016 til 30. november 2017. Formålet med prosjektet har vært å styrke beslutningsgrunnlaget i utforming og forvaltning av landbrukspolitiske virkemidler ved å framskaffe kunnskap om hvordan budsjettstøtten bidrar til å oppfylle landbrukspolitiske mål.