Report
Summary

Denne rapporten undersøker hvilke muligheter og barrierer for innføring av klimatiltak norske bønder ser i jordbruket i dag. Rapporten presenterer resultatene fra to spørsmålsbatterier i spørreundersøkelsen «Trender i norsk landbruk 2020». De statistiske analysene viser at det er en del forskjeller mellom ulike bønder og ulike gårder i hvilke tiltak de velger å gjennomføre, samt hvorfor de velger å gjennomføre ulike tiltak. Kunnskap om hvilke bønder som utfører tiltak, og hvilke faktorer de anser som viktige for gjennomføring, er nødvendig i det videre arbeidet med å legge til rette for ytterligere implementering av tiltak som skal redusere jordbrukets klimagassutslipp.


Report
Summary Download PDF

Rapporten viser resultater fra analyser av tidligere miljøaksjoner som involverte norsk landbruk: Mjøsaksjonen (1973-1982) og Morsa-prosjektet (om utbedring av miljøstatusen i vassdrag i tidligere Østfold fylke, fra 1999-2007). Resultatene munner ut i en serie læringspunkter. Formålet med å utarbeide læringspunkter med bakgrunn i analyse av to miljøaksjoner er å bidra til kunnskapsutvikling. I CLIMPLEMENT-prosjektet er ambisjonen å beskrive prosesser og løsninger som kan bidra til vellykket iverksetting av klimapolitiske tiltak på bruksnivå i norsk landbruk, bl.a. ved å beskrive og analysere tidligere miljøtilpasninger i jordbrukssektoren. I siste instans kan kunnskapen fra CLIMPLEMENT bidra til fremtidig politikkutforming på feltet.


Report
Summary Download PDF

Ressursheftet retter seg inn mot personer eller organisasjoner som ønsker å øke sin kunnskap om spredt arealgrunnlag i landbruket, effekter av dette og mulig omorganisering av arealer. Ut fra dette er målgruppen for heftet rådgivere i landbruket, landbruksmyndig-heter på ulike nivå, organisasjoner, samt bønder, eiere og andre berørte. Ressursheftet beskriver bl.a. hvordan bønder og eiere opplever problemet, hvordan en kan få oversikt over arealfordelingen i et område, effekter for økonomi, miljø og aktører (bønder, eiere m.m.), metoder for å sette temaet på dagsorden lokalt og lovgivning som virker inn.


Report
Summary Download PDF

The purpose of this report is to present new knowledge about farmers' and landowners' experiences with rented farmland and their impression of the rented land situation in Norwegian agriculture. The objective is for such knowledge to form the basis for more appropriate local reallocation of agricultural land to achieve an efficient and sustainable production of food and feed. This has been a main goal for the LANDFRAG project of which this report is a part.


  • Katrina Rønningen
  • Auvikki de Boon
  • Camilla Sandström
  • Ugo Arbieu
  • Inger Hansen
  • Lisa Lehnen
  • Agnese Marino
  • Mari Pohja-Mykrä
  • Camilla Risvoll
  • Geir-Harald Strand
Article
Summary

Policy mixes (i.e. the total structure of policy processes, strategies, and instruments) are complex constructs that can quickly become incoherent, inconsistent, and incomprehensive. This is amplified when the policy mix strives to meet multiple objectives simultaneously, such as in the case of large carnivore policy mixes. Building on Rogge and Reichardt's analytical framework for the analysis of policy mixes, we compare the policy mixes of Norway, Sweden, Finland, the Netherlands, Germany (specifically Saxony and Bavaria), and Spain (specifically Castilla y León). The study shows that the large carnivore policy mixes in the case countries show signs of lacking vertical and horizontal coherence in the design of policy processes, weak consistency between objectives and designated policy instruments, and, as a consequence, lacking comprehensiveness. We conclude that creating consistent, coherent, and comprehensive policy mixes that build on multiple objectives requires stepping away from sectorized policy development, toward a holistic, systemic approach, strong collaborative structures across policy boundaries and regions, the inclusion of diverse stakeholders, and constant care and attention to address all objectives simultaneously rather than in isolation.


Article
Summary

The article does a situational analysis (Clarke, 2005; Clarke et al., 2018) of two farmland preservation situations in Trondheim and Toronto. The article identifies discourses on farmland preservation in the planning process «Municipal Plan Trondheim 2012-2024», while the Toronto Greenbelt Plan is discussed as a comparative situation. Both in the Norwegian and Canadian situations discourses are demonstrated at the community level, and micro-level discourses. In the Trondheim situation, the article describes how developer interests rationalized new housing on farmland by seizing the discourse on greenhouse gas emissions from transport and city densification. The discourse was characterized by measurable indicators of greenhouse gas emissions, which served as simplification for comparing alternatives. I also describe how local politicians chose to use knowledge from consultancy reports instead of knowledge from reports from the municipality’s own planners, and how tax input from new residents that they could potentially lose to the neighboring municipalities seemed to weigh heavily here. In the Toronto situation, I show how a neoliberal rationalization of a number of values was used to legitimize farmland preservation, which also seems to empower continued preservation. Norsk sosiologisk tidsskrift, 05/2020 (Volum 4), Nivå 1, p. 260-274


Article
Summary

Many countries have included agriculture as one of the sectors where they intend to obtain significant greenhouse gas emission reductions. In Norway, the dairy-beef sector, in particular, has been targeted for considerable emission cuts. Despite publicly expressed interest within the agricultural sector for reducing emissions, significant measures have yet to be implemented. In this paper, we draw on qualitative data from Norway when examining the extent the wider agri-food network around farmers promotes or restrains the transition toward low-emission agricultural production. A qualitative analysis based on interviews with key stakeholders from various parts of the agri-food network of dairy-beef indicates that, if it is up to the dairy-beef system itself, it will develop in the direction of continued increased production volumes and increased efficiency in production, combined with moderate measures to reduce emissions. There is an obvious reluctance to stimulate the consumer demand toward other products or meat products with reduced emissions because such a solution would complicate full exploitation of existing agricultural resources and hence could bring considerable negative economic consequences. Another factor limiting the scope and drive towards a low-carbon production is that the effects of various potential climate measures do not appear as unambiguous. Our study indicates that the dairy-beef sector will likely not reach the goal of reduced emissions from its own initiatives. Rather, significant changes would probably require both push and pull support from forces outside the agricultural system. https://doi.org/10.1007/s10460-020-10134-5


Doktoravhandling og hovedoppgaver
Summary Download PDF

The thesis “Farmland preservation – Between values and value: An empirical study of meaning, knowledge, and power in planning and politics” is a collection of five articles and an introduction that binds them together. The articles are based on studies of farmland preservation in four cases: 1) farmland preservation historically in the Land Act; 2) farmland preservation in the Trondheim land-use plan, which comprises the in-depth study of the thesis; 3) the Greenbelt success story in Toronto as a contrasting case; and 4) farmland preservation in the organizational sphere at the national level in Norway. The dissertation is ablend of empirical articles and an account of how we can think more broadly about the processes being studied.


Book
Summary

Exploring the ways in which culture, systems of value, and ethics impact agriculture, this volume addresses contemporary land questions and conditions for agricultural land management. Throughout, the editors and contributors consider a range of issues, including pressure on farmland, international and global trade relations, moral and ethical questions, and implications for governance. The focus of Finance or Food? is land use in Australia, Canada, and Norway, chosen for their commonalities as well as their differences. With reference to these specific national contexts, the contributors explore political, ecological, and ethical debates concerning food production, alternative energy, and sustainability. The volume argues that recognition of food, finance, energy, and climate crises is driving investments and reframing the strategies of development agencies. At the same time, food producers, small farmers, and pastoralists facing eviction from their land are making their presence felt in this debate, not just locally, but in national policy arenas and international fora as well. This volume investigates the many ways in which this process is occurring and draws out the cultural implications of new developments in global land use. An important intervention into a timely debate, Finance or Food? will be essential reading for both academics and policymakers.


Book
Summary

Skal bioøkonomien overta når oljen tar slutt? En slik overgang vil innebære en rekke endringer innen blant annet jordbruk, skogbruk, fiskeri, akvakultur, biovitenskap og industri. En «smart» bioøkonomi vil kreve utvikling på tvers av disse biosektorene. Å få til en overgang som også er samfunnsmessig akseptabel for befolkningen, krever kloke politiske beslutninger, og kunnskapsgrunnlaget må styrkes. Satsing på bioøkonomi reiser en rekke nye spørsmål: Hva vil det innebære i praksis at bioøkonomi får en større rolle? Hvordan styrke omstillingen til en mer biobasert økonomi? Hvilke initiativer og virkemidler må til for å gjennomføre et skifte fra olje- til biobasert økonomi? Hva skal man forstå med begrepet bioøkonomi? Etter oljen. Vår bioøkonomiske fremtid diskuterer forskjellige aspekter, muligheter og utfordringer ved en slik overgang. Boka er aktuell for studenter, aktører i næringslivet, politikere, myndigheter, organisasjoner, forskere og ikke minst den interesserte samfunnsborger. Boka er en del av prosjektet BIOSMART, finansiert av Norges forskningsråd og ledet av Ruralis - Institutt for rural- og regionalforskning.


Report
Summary Download PDF

This report is a compilation of quantitative data from the Ungdata Survey that highlights differences and similarities between young people in rural areas and young people in the rest of the country, and qualitative data obtained from the Youth District Panel. The report provides insights into how youth in rural areas look at their own local environment, work opportunities, education, and the future.


Note
Summary Download PDF

Utredningen omfatter drivstofforbruk i primærlandbruket, og rapporten dekker i praksis drivhusnæring, jordbruk og skogbruk. Vi har definert begrepet primærnæring som alt som foregår med utgangspunkt i gårdsbruket og som er nødvendig for å ta vare på primærproduktet som leveres. Når vi bruker begrepet landbruksdiesel referer det til landbrukets andel av såkalt anleggsdiesel som betegner et offentlig avgiftsregime hvor dieselen er fritatt for bl.a. veibruksavgift og innblandingskrav. Utredningen har basert seg på ulikemetoder. Der offentlig statistikk fra SSB tilgjengelig er denne brukt. Vi har også støttet oss på tall fra Budsjettnemnda for jordbruket. Men siden disse tallene er laget med sikte på forhandlinger i jordbruksoppgjøret og ikke alltid anvendbare for vårt formål. Prosjektet har laget egn beregninger etter dialog med de ulike bransjene. Vi har hatt godt samarbeid med NLR og Felleskjøpet Agri, Norske Felleskjøp o.a. om beregningene som er gjort for energi til korntørking. Tine, Nortura, Norsk Skogeierforbund og Maskinentreprenørens Forening har bidratt med viktige nøkkeltall i sine sektorer. Norsk Gartnerforbund har vært helt avgjørende som bidragsyter til beskrivelsen av veksthusnæringa. Hovedkonklusjonene i prosjektet er at det er mulig å erstatte dagens forbruk av fossil landbruksdiesel i jordbruk og skogbruk med fornybar EN15940-diesel. På kort sikt er det mulig å fase ut ca. 166 mill. liter fossil diesel og redusere klimagassutslipp med ca. 365 tusen tonn CO2. På lenger sikt er det mulig å fase ut hele dagens utslipp fra landbruksdiesel som utgjør vel 443 tusen tonn CO2. Staten legger i dag avgift på landbruksdieselen. I et mulig utfasingsforløp med jevn utfasing over 10 år vil reduksjonen på 1825 tusen tonn CO2 koste samlet kr 4 milliarder kr, hvor bonden med dagens avgifter betaler ca. 2,9 milliarder kr og Staten betaler 1,1 milliarder kr. Totalt blir det er pris på ca. kr 2100 pr tonn CO2. For Staten blir prisen i dette utfasingseksemplet ca. kr 603 pr tonn CO2 kuttet. Dersom det langsiktige prisgapet mellom den gamle og nye dieselen blir tre kroner, vil prisen pr tonn CO2 kuttet bli ca. kr 1286 etter utfasingsperioden. Dersom prisgapet blir to kroner vil prisen pr tonn CO2 kuttet bli ca. kr 857. Kostnadsberegningene viser at det er viktig å utvikle markedet for fornybar biodiesel av toppkvaliteten EN15940. Utviklingen av markedet må omfatte volum, kapasitet og skalafordeler, konkurranse mellom flere tilbydere, og ikke minst overgang til skogsavfall og biorester fra andre produksjoner i bioøkonomien som råstoff for bioråoljen som skal bli til EN15940.


Note
Summary Download PDF

Klimaendringer, befolkningsvekst og behovet for økt matproduksjon skaper utfordringer for landbruket. En del av løsningen for landbruket er å forbedre praksis ved hjelp av miljøvennlig innovasjon. Teknologiutviklingen i landbruket skjer fort og har økende oppmerksomhet på presisjonsdyrking, digitalisering og automatisering for et mer bærekraftig landbruk. Det er et behov for å forstå hvordan utviklingen skjer, hvor langt vi er kommet, og hvordan vi skal møte teknologiutviklingen og legge til rette for den. Dette notatet beskriver innovasjonsprosesser og begreper knyttet til modenhetsmåling. Det har blitt gjennomført en kartlegging av 36 ulike teknologier og forskningsprogram rettet mot et bærekraftig norsk landbruk. Vi har utviklet et verktøy for å vurdere ny teknologi innenfor aspektene teknologisk, markedsmessig og samfunnsmessig modenhet. Gjennomgangen av teknologiene og litteratur på modenhetsvurdering av ny teknologi har resultert i modenhetstabeller og tilhørende spørsmålsbatteri som beskriver ni trinn med økende grad av modenhet.


Report
Summary Download PDF

Denne rapporten tar utgangspunkt i en spørreundersøkelse gjennomført blant bønder under 31 år med totalt 186 besvarelser. I tillegg er det gjennomført seks intervju av rådgivere i Tine og Nortura og syv intervju av unge bønder som har vært involvert i Bondelagets mentorordning. Rapporten analyserer hvilke forhold som spiller inn på bønders mentale helse og uhelse, samt hvordan utvalgte tiltak og aktører arbeider mot bedre mental helse blant unge bønder. Datainnsamlingen ble gjennomført i perioden 2018 til 2019 og var en del av prosjektet Mental helse blant unge bønder. Spørreundersøkelsen viser at en rekke forhold som tilfredshet med arbeidsforhold og arbeidsmiljø, og graden av faglig påfyll er viktig for unge bønders mentale helse. Funnene fra spørreundersøkelsen støttes av intervjuene med unge bønder i mentorordningen. Intervju med rådgivere i Tine og Nortura viser at rådgiverne arbeider aktivt med mental helse, men at dette arbeidet begrenses av tid og praksis og kunne derfor hatt et tydeligere fokus.


Article
Summary

This paper investigates transition pathways using an example from the bioeconomy: salmon farming and feed development in Norway. With a Multi-Level Perspective (MLP), the analysis shows how a crucial biological input factor, feed, was gradually developed and innovated through interactions among technologies, institutions, and landscape (external) pressures, with the industry’s ambitions of becoming more sustainable. The case story presents the start of salmon farming as an example of an incremental transformation pathway with gradual reorientations in the 1960s’, where the shift from wet feed to dry, extruded feed was a crucial technological enabler. At the start of the 1990s, strong exogenous changes, including an economic crisis of overproduction and declines in salmon prices, led to extensive institutional changes. Shifts in ownership and the introduction of feed quotas brought a substitution pathway, whereby salmon farming became a national economic project. As production recovered, however, overfishing for feed became a concern. From the late 1990s on, the sociotechnical regime followed a reconfiguration pathway with the innovation of among others plant-based feed input. Over time, using vegetarian salmon feed has had unintended consequences, particularly environmental and social problems related to soy production. While neither technologies nor transitions in themselves are sustainable, this case exhibits a shift in transition pathways and how the salmon farming industry was able to respond to different sustainability concerns over time. Yet, as the transition to soy-based salmon feed demonstrates, this development entails only a weak sustainability with a main focus on economic sustainability, which also could be the case as new innovative feed substitutions continue to evolve. This finding is line with the critique of the bioeconomy agenda for paying insufficient attention to environmental sustainability and for failing to challenge predominant structures in society.


Article
Summary

We model the Western Roman Empire from 500 BCE to 500 CE, aiming to understand the interdependent dynamics of army size, conquered territory and the production and debasement of coins within the empire. The relationships are represented through feed-back relationships and modelled mathematically via a dynamical system, specified as a set of ordinary differential equations. We analyze the stability of a subsystem and determine that it is neutrally stable. Based on this, we find that to prevent decline, the optimal policy was to stop debasement and reduce the army size and territory during the rule of Marcus Aurelius. Given the nature of the stability of the system and the kind of policies necessary to prevent decline, we argue that a high degree of centralized control was necessary, in line with basic tenets of structural-demographic theory.