Rapport
Sammendrag PDFBestill

Denne rapporten er en studie av Regionale miljøprogram (RMP) og Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL), som undersøker hvorvidt programmene er tilpasset norske bønders motiver når det kommer til å gjennomføre miljøtiltak? RMP og SMIL er miljøprogram som bygger på utdeling av økonomiske insentiver i bytte mot bærekraftige driftsendringer hos bøndene. Jeg argumenterer for at myndighetens valg om å bruke økonomiske insentiver som primært virkemiddel baseres på en forutsetning om at bøndene først og fremst motiveres av egen økonomisk vinning. Med denne rapporten søker jeg å teste denne forutsetning ved å studere hvordan økonomiske forhold og andre elementer spiller inn på norske bønders sannsynlighet for å iverksette miljøtiltak fra RMP eller SMIL. Mine hovedfunn viser at bøndene påvirkes av normative og sosiale forhold i tillegg til økonomiske forhold. Effekten av de økonomiske forholdene samsvarer heller ikke med teorien om økonomisk motivasjon slik myndighetene legger den til grunn. Videre har kunnskapsrelaterte forhold mye å si for hvor sannsynlig det er at bøndene iverksetter miljøtiltak.


Rapport
Sammendrag PDFBestill

Økt bruk av snøskuter i utmarka, og i forbindelse med friluftsliv, har ført til en interessekonflikt mellom parter som har ulikt syn på hva friluftsliv er. For å forstå hva debatten og interessekonflikten om snøskuterkjøring i utmark dreier seg om har jeg gjennomført dybdeintervjuer med relevante informanter som befinner seg på ulike sider av debatten. Utgangspunktet mitt har vært Tydal kommune i Trøndelag, som var en av de første kommunene til å etablere rekreasjonsløyper for skuterkjøring etter endringen i motorferdselloven i 2015. Lovendringen innebar at kommunene fikk tillatelse til å etablere rekreasjonsløyper hvis de ønsket det. Gjennom studien har jeg funnet tre kjerner i debatten, disse dreier seg om skutermotstandernes holdninger om at skuterkjøring ikke hører hjemme i friluftslivet, snøskuterkjørernes ønske om å inkluderes i den allmenne forståelsen av friluftsliv, og til slutt bygdefolkets ønske om å selv kunne bestemme over egen utmark.


Rapport
Sammendrag PDF

Trender i norsk landbruk (Trendundersøkelsen) er en spørreundersøkelse blant norske gårdbrukere. Den gjennomføres av Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning (tidligere Norsk senter for Bygdeforskning). Undersøkelsen har vært gjennomført annethvert år siden 2002, og årets undersøkelse er den niende i rekken. Det er dermed etablert en database som gir informasjon om utviklingen innen landbruket over tid. Undersøkelsen finansieres av Ruralis som en del av deres strategiske instituttsatsing. I tillegg til den nasjonale undersøkelsen, har det blitt trukket fylkesvise ekstrautvalg, som er finansiert av de respektive fylker. For Møre og Romsdal er det tidligere gjort fylkesvise datainnsamlinger i 2008, 2012 og 2016. Formålet med Trendundersøkelsen er å bidra til den generelle kunnskapsproduksjonen om norsk landbruk. Statistisk sett er landbruket godt kartlagt, men det finnes likevel felt der man mangler gode data. Dette gjelder spesielt ulike sosiokulturelle forhold innen landbruket. Vi spør derfor blant annet om hverdagen til bonden, om familien og gårdshusholdet, om annen næringsaktivitet (bygdenæringer), samt om bondens investeringslyst og planer for framtida. Ruralis inngikk i 2017 et samarbeid med Rådhuset Vingelen, for å gjøre resultatene fra Trendundersøkelsen enda lettere tilgjengelig. Sammen leverer vi skreddersydde analyser og rapporter ut fra hvilke tema og spørsmål det er ønske om å studere nærmere. Denne rapporten baserer seg på ekstrautvalg som er gjennomført i Møre og Romsdal i 2018, med analyser av sammenhenger og utviklingstrekk på flere temaområder. Vi har belyst følgende tema: Økonomi, inntjening og investeringer, framtidstro, optimisme og rekruttering, bygdenæringer og samvirke. Rapporten er bestilt av Fylkesmannen i Møre og Romsdal.


Rapport
Sammendrag PDF

Trender i norsk landbruk (Trendundersøkelsen) er en spørreundersøkelse blant norske gårdbrukere. Den gjennomføres av Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning (tidligere Norsk senter for Bygdeforskning). Undersøkelsen har vært gjennomført annethvert år siden 2002, og årets undersøkelse er den niende i rekken. Det er dermed etablert en database som gir informasjon om utviklingen innen landbruket over tid. Undersøkelsen finansieres av Ruralis som en del av deres strategiske instituttsatsing. I tillegg har det enkelte år blitt trukket fylkesvise ekstrautvalg, som er finansiert av de respektive fylker. For Troms og Finnmark er det tidligere gjort fylkesvise datainnsamlinger i 2012. Formålet med Trendundersøkelsen er å bidra til den generelle kunnskapsproduksjonen om norsk landbruk. Statistisk sett er landbruket godt kartlagt, men det finnes likevel felt der man mangler gode data. Dette gjelder spesielt ulike sosiokulturelle forhold innen landbruket. Vi spør derfor blant annet om hverdagen til bonden, om familien og gårdshusholdet, om annen næringsaktivitet, samt om bondens investeringslyst og planer for framtida. Ruralis inngikk i 2017 et samarbeid med Rådhuset Vingelen, for å gjøre resultatene fra Trendundersøkelsen enda lettere tilgjengelig. Sammen leverer vi skreddersydde analyser og rapporter ut fra hvilke tema og spørsmål det er ønske om å studere nærmere. Denne rapporten baserer seg på ekstrautvalg som er gjennomført i Troms og Finnmark i 2018, med analyser av sammenhenger og utviklingstrekk på flere temaområder. Vi har belyst følgende tema: Økonomi, gjeld og framtidstro, ombygging og investeringsplaner, beite, grasfôring og rovdyr, kompetanse, leiejord samt bygdenæringer. Rapporten er bestilt av Fylkesmannen i Troms og Fylkesmannen i Finnmark.


Rapport
Sammendrag PDFBestill

Trender i norsk landbruk er en postal spørreundersøkelse blant norske gårdbrukere som gjennomføres av Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning. Undersøkelsen er blitt gjennomført hvert andre år siden 2002, som dermed gjør at årets undersøkelse er den niende i rekken. Målet er å få etablert en kvantitativ tidsserie som gir informasjon om utviklingen innen landbruket over tid. I tillegg til strukturelle sider ved landbruket, dekker spørreundersøkelsen også sosiokulturelle tema som ikke kommer frem i den registerbaserte statistikken. Rapporten består av fire hoveddeler: 1) Undersøkelsens formål og profil, 2) gjennomføring av undersøkelsen og metode, 3) resultater og hovedtrender fra undersøkelsen, og 4) ukommenterte frekvenstabeller med oversikt over hvordan deltakerne i undersøkelsen fordeler seg på de ulike svarkategoriene for hvert spørsmål.


Artikkel
Sammendrag

Sterk konsentrasjon av innvandrere i lukkede byområder ses som en stor utfordring for integrering i Europa og Norge. Segregering og radikalisering framholdes ofte som mulige konsekvenser av en slik utvikling. I tillegg vil en mer spredt bosetting av innvandrere gi muligheter til å bevare bosetting og å styrke distriktene. Med dette som bakteppe undersøker denne studien hvilke push- og pull-faktorer som påvirker andelen ikke-vestlige innvandrere i rurale norske kommuner. Studien benytter registerdata fra SSB og IMDi, satt sammen til et paneldatasett med observasjoner fra 2004 til 2015. Det ubalanserte datasettet ble analysert ved hjelp av en faste effekter-modell som inkluderte innbyggertall, nettotilflytting, arbeidsmarked, politisk styring, økonomisk situasjon og vedtatt bosatte flyktninger. Resultatene viser at større andel bosatte i tettsteder gir økt andel ikke-vestlige innvandrere, mens høyere innbyggertall henger sammen med lavere andel ikke-vestlige innvandrere. Det ble videre funnet en negativ sammenheng mellom sterkere kommuneøkonomi og andel ikke-vestlige innvandrere, mens kommunens budsjettprioriteringer til grunnskolesektoren og kultur ikke har noen effekt. Kommunens ordfører har ingen tydelig effekt på andel ikke-vestlige innvandrere, bortsett fra Sp-kommuner som opplever lavere andel innvandrere sammenlignet med kommuner med Ap-ordfører. https://www.idunn.no/nst/2018/02-03/goey_paa_landet_betydningen_av_lokale_trekk_for_innvandreres


Rapport
Sammendrag PDFBestill

Rapporten viser resultater fra BIOSMART sin spørreskjemaundersøkelse til virksomheter med tilknytning til bioøkonomien. Undersøkelsen kartla virksomhetenes produksjon og bruk av eller annen tilknytning til biologiske ressurser, planer for innovasjon og oppfatninger om rolle i fremtidens bioøkonomi. Analyser av undersøkelsens svar danner grunnlag for utvikling av sektorvise scenarier for bioøkonomien. I rapporten inngår også en presentasjon av BIOSMART-prosjektets perspektiv på endring.


Artikkel
Sammendrag

Agriculture is a hazardous industry, with a high frequency of injuries. As agriculture is an industry mostly consisting of small enterprises, it may be difficult to prevent injuries. In Norway, an OHS course is available for farmers. This study aims to evaluate this course. The evaluation is a prospective exploratory case study evaluation using qualitative interviews. The results suggest that there was not an increase in use and understanding of OHS systems, despite being the aim of the course. The farmers easily absorbed the practical part of the course, getting solutions and ideas for practical risk prevention at own farm. However, using systems adjusted to farm characteristics required external, face-to-face practical involvement at the farm. The study revealed that the course design was not optimal for farmers, as it addressed the farmers as managers, requiring an understanding of theory, while farmers mainly understand their occupation as practical. The course design should be reconsidered to integrate farmers’ daily practices. https://doi.org/10.1016/j.ssci.2018.05.020


Rapport
Sammendrag PDFBestill

Denne rapporten undersøker politisk organisering før og etter sammenslåing, samt ordninger for nærdemokrati og innbyggermedvirkning før og etter sammenslåing i de sju sammenslåtte kommunene: Harstad (tidligere Harstad og Bjarkøy), Bodø (tidligere Bodø og Skjærstad), Inderøy (tidligere Inderøy og Mosvik), Kristiansund (tidligere Kristiansund og Frei), Re (tidligere Ramnes og Våle) og Vindafjord (tidligere Ølen og Vindafjord). På denne bakgrunnen diskuterer og foreslår vi noen anbefalinger i forbindelse med politisk organisering og ordninger for nærdemokrati i sammenslåingsprosesser.


Artikkel
Sammendrag

I denne artikkelen sammenlignes eldres levekår og livskvalitet i bygd og by. Den undersøker hvor tilfredse de eldre er med tilgang til ulike tjenester og deres sosiale deltakelse i lokalsamfunnet. Artikkelen bygger på data fra to nasjonale undersøkelser av innbyggerne i norske kommuner. Den fokuserer på eldres levekår og ulike velferdsindikatorer; tilgang til ulike ressurser og tjenester i lokalsamfunnet, sosiale nettverk, tilhørighet og tillit, og deltakelse i lokalsamfunnet. To funn skiller seg ut. For det første er eldre i rurale kommuner mest fornøyd med kommunale helse- og omsorgstjenester sammenlignet med eldre i urbane kommuner. For det andre rapporterer eldre i rurale kommuner at de har hyppigere og tettere kontakt med sine naboer og at de i større grad deltar i frivillig arbeid enn eldre som bor i urbane kommuner. European Countryside · Vol. 10 · 2018 · No. 2 · p. 232-246


Notat
Sammendrag PDFBestill

As part of the project COOLCROWD, this report provides an overview of preliminary findings and results from WP 2.2 about socio-cultural conditions for crowdfunding in Norway. The primary objective of the project is “to explore the potential of crowdfunding for climate-friendly agricultural projects in Norway as a novel, socio-technical practice that promotes a rapid transition to a low-emission society.” Together with partners from the transport sector, COOLCROWD intends to make it possible for people to fund mitigation measures at local farms and, in this way, provide benefits to local communities as well as reduce greenhouse gas emissions. During the project period of three years, the project aims to study the level of interest amongst the Norwegian public and the interest of farmers in partaking in crowdfunding. An important purpose of the project is to develop possible business models for local climate crowdfunding in Norway, including the legal framework. This report attempts to map some of the socio-cultural opportunities and barriers that form the background of getting crowdfunding to work in Norway.


Rapport
Sammendrag PDF

Trender i norsk landbruk (Trendundersøkelsen) er en spørreundersøkelse blant norske gårdbrukere. Den gjennomføres av Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning (tidligere Norsk senter for Bygdeforskning). Undersøkelsen har vært gjennomført annethvert år siden 2002, og årets undersøkelse er den niende i rekken. Det er dermed etablert en database som gir informasjon om utviklingen innen landbruket over tid. Undersøkelsen finansieres av Ruralis som en del av deres strategiske instituttsatsing. I tillegg til den nasjonale undersøkelsen har det blitt trukket fylkesvise ekstrautvalg, som er finansiert av de respektive fylker. Denne rapporten baserer seg på ekstrautvalg som er gjennomført i Hedmark og Oppland i 2018, med analyser av sammenhenger og utviklingstrekk på flere temaområder. Følgende temaområder er blitt belyst i denne rapporten: Økonomi og investeringer, framtidstro og generasjonsskifte (rekruttering), verdiskaping og framtidig landbruksproduksjon, tilleggsnæringer og leiejord. Rapporten er bestilt av Fylkesmannen i Hedmark og Fylkesmannen i Oppland, og er utarbeidet av Rådhuset Vingelen i samarbeid med Ruralis.


Artikkel
Sammendrag

Purpose: The aim of the paper is to explore how advisors’ relational and professional competence influences inter-subjectivity and farmers’ perceptions of farm visits in a setting where advisors have formal power. Methodology: Advisors from the dairy company Tine, which is owned by farmers in collaboration, visit farmers at least once a year. The aim of the visit is to assist farmers in managing the farm and to control the production conditions in the cowshed. In a case study, we attended 10 such mandatory advisor visits and interviewed both farmers and advisors. Findings: Together with advisor style, our findings show that the power relation leaves room for advisors to define their roles widely, ranging from inspector to coach. Advisors have different perceptions of what their jobs are and when they have done a good job. These differences determine the degree of inter-subjectivity and how satisfied farmers are with visits. Furthermore, advisors’ relational and professional competencies are crucial for achieving high inter-subjectivity and satisfied farmers. Theoretical implications: This paper contributes to the theory by identifying factors that influence farmers’ perceptions of advisor visits, as well as by showing the importance of the advisor’s relational and professional competence in a setting where they have formal power. Practical implications: Partly as an outcome of this study, Tine has started a process to separate the control function from farm visits. Tine has also decided to let farmers choose advisors themselves. Originality/value: The power relation in our study differs from most consultant–client interactions in the literature. The Journal of Agricultural Education and Extension, DOI: 10.1080/1389224X.2018.1479280


Artikkel
Sammendrag

Many agricultural technology interventions that aim to improve farmers’ livelihoods focus on households as the unit of analysis and ignore gender roles that entail different benefits and costs for different household members. Agricultural projects have shown limited success where gender roles and relations were ignored and thus more gender sensitive research is needed in agricultural technology development to ensure social acceptance. In this study, we address this need by investigating the importance of gender roles and relations in the case of solar fruit drying in Mozambique. We apply a variety of gender sensitive participatory methods that enable farmers to actively take part in the technology development process. First results indicate that the costs and benefits of solar fruit drying are not shared equally between genders. Women have much less time available for using the solar fruit dryer. The data also indicate that certain steps in the solar fruit drying process are clearly gender divided. We finally discuss potential mechanisms that can be applied in agricultural technology projects that can create awareness of the risk to reproduce traditional gender roles and unequal relations in the development process of new agricultural technologies. Gender Technology and Development, 22(1), 40-58, DOI: 10.1080/09718524.2018.1444442


Artikkel
Sammendrag

Purpose: In this paper, we discuss the role of participatory research in integrated agricultural technology development using the example of a solar fruit drying project in Mozambique. Design/methodology/approach: We engage in seven participatory exercises with groups of farmers from two farmers’ associations in Inharrime district in Mozambique to identify their needs for solar fruit drying that are crucial for solar dryer technology design. We focus in the analysis on three of these exercises including a daily schedule exercise, SWOT (Strengths Weaknesses Opportunities and Threats) analysis and technology requirement exercise. Findings: Participatory research takes a dual function for integrated agricultural technology development. First, it can help to identify the technology needs of farmers and second it can enable the exchange and creation of different sets of knowledge for agricultural technology development between multiple stakeholders. Practical implications: Participatory research provides a tool for joint knowledge exchange and creation, which allows the identified technology requirements to be translated into practical technology design. Theoretical implications: This paper extends the concept of integrated research to integrated agricultural technology development and shows how participatory research is a tool that enables transdisciplinarity, which presents the most desired form of integrated research. Originality: This research is highly relevant for researchers working in an interdisciplinary environment with agricultural technology development in cross-cultural contexts. From a meta-level perspective, it provides insights for joint and integrated technology development. The Journal of Agricultural Education and Extension, doi.org/10.1080/1389224X.2018.1461662


Bok

Vi står framfor eit grunnleggande internasjonalt skifte når det gjeld mat- og landbrukspolitikk. Reidar Almås er ein nestor innan norsk landbruksforsking og i denne boka tar han til orde for å spisse den norske landbruksmodellen for å møte klimautfordringane, både på den einskilde gard, nasjonalt og internasjonalt.

Landbrukets folk må delta i klimadugnaden og sjå klimaendringane som ein sjanse til å koma på offensiven i kampen om å forme framtida. Da kjem ingen unna å tilpasse drifta til endringar i vêr og klima, samtidig som politikken må utformast slik at både bonden og forbrukaren gjer klimakloke val. Etter ein lettfatteleg gjennomgang av grunntrekka i dagens norske landbruk, skisserer forfattaren korleis jorda og skogen kan bli den nye oljen. Almås meiner at eit berekraftig landbruket må bli ein del av klimaløysinga, slik at vi kan sjå barnebarngenerasjonen i augo. Til slutt i boka kjem ein oversikt over dei lågast hengande fruktene for eit grønt skifte i landbruket. Blant desse er førsteråd for klimatiltak på gardsnivå, bruk av biokol for binding av karbon, biogass frå husdyrgjødsel og meir bruk av tre i bygg. Reidar Almås er professor emeritus i bygdesosiologi og regionalpolitikk og seniorforskar ved Ruralis – Institutt for rural- og regionalforsking, tidlegare Norsk senter for bygdeforsking, som han starta og bygde opp. Han er ein aktiv foredragshaldar og samfunnsdebattant. Boka kan kjøpast på Snøfugl forlag sine heimesider.


  • Gunn-Turid Kvam
  • Susanne von Münchhausen
  • Anna Maria Häring
  • Karlheinz Knickel
Artikkel
Sammendrag PDF

Growing small and medium-sized food enterprises (SMEs) face specific challenges, especially when they aim to maintain a higher quality of products and processes. While growing, they tend to converge either towards niche markets or mainstream commodity markets, and as a result sacrifice higher quality and value. In this article, we explore the growth of small and medium-sized enterprises and their related food supply chains, as well as the related challenges. The focus is on the management of individual businesses, the coordination and cooperation along chains and the required realignment during growth. Particular attention is paid to discontinuities and inconsistencies, and the identification of the factors that limit or enable a sustainable development of food enterprises and chains. The article is based on a case-study approach. The business logic concept, which has been developed in the context of a European research project, provides the analytical framework for the analysis of the cases. Central to the business logic concept is the idea that business goals, strategies, management and management instruments ought to be coherent. The business logic approach facilitates the examination of coherence in business and in chain management. It helps to identify the adjustments and realignment needed in times of change. Our results show that development paths vary significantly between businesses and chains, and that business growth in particular is associated with a variety of challenges. Such discontinuities and inconsistencies tend to be linked with phases of internal consolidation when management capacities, structures and processes are adapted to new requirements. Adaptations in business strategies and operational management are particularly important when food production, processing and sales aim to maintain higher product and process qualities in spite of rapid growth. Reflexive management practices and continuous learning among managers and those in responsible positions, and the related coaching, are key success factors.   Published in: International Journal of Sociology of Agriculture and Food Volume 24, issue 1 (2017), pages 37–55 ISSN: 0798-1759 Authors: Susanne von Münchhausena, Anna Maria Häringa, Gunn-Turid Kvamb and Karlheinz Knickelc Affiliation: aFaculty of Landscape Management and Nature Conservation, Eberswalde University for Sustainable Development, Eberswalde, Germany; bCentre for Rural Research, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway; cInstitute for Rural Development Research, Johann Wolfgang Goethe University, Frankfurt/Main, Germany