Filtrer publikasjoner

Jordvernets vilkår – mellom verdier og verdi. En empirisk studie av mening, kunnskap og makt i planlegging og politikk

Doktoravhandling og hovedoppgaver
Sammendrag Last ned PDF

Avhandlingen «Jordvernets vilkår – mellom verdier og verdi. En empirisk studie av mening, kunnskap og makt i planlegging og politikk» er en artikkelsamling bestående av fem artikler og en innledning som binder artiklene sammen. Artiklene bygger på undersøkelser av jordvern i fire case: 1) Det historiske jordvernet i jordloven og endringer i denne, 2) jordvernet i kommuneplan Trondheim, som er avhandlingens dybdestudie, 3) jordvernets suksesshistorie Toronto som kontrastcase, og 4) jordvernet i organisasjonssfæren på nasjonalt nivå i Norge. Avhandlingen er en blanding av empiriske artikler, og en redegjørelse for hvordan vi kan tenke bredere om de prosessene som studeres.

Finance or Food?: The Role of Cultures, Values, and Ethics in Land Use Negotiations

Bok
Sammendrag

Exploring the ways in which culture, systems of value, and ethics impact agriculture, this volume addresses contemporary land questions and conditions for agricultural land management. Throughout, the editors and contributors consider a range of issues, including pressure on farmland, international and global trade relations, moral and ethical questions, and implications for governance. The focus of Finance or Food? is land use in Australia, Canada, and Norway, chosen for their commonalities as well as their differences. With reference to these specific national contexts, the contributors explore political, ecological, and ethical debates concerning food production, alternative energy, and sustainability. The volume argues that recognition of food, finance, energy, and climate crises is driving investments and reframing the strategies of development agencies. At the same time, food producers, small farmers, and pastoralists facing eviction from their land are making their presence felt in this debate, not just locally, but in national policy arenas and international fora as well. This volume investigates the many ways in which this process is occurring and draws out the cultural implications of new developments in global land use. An important intervention into a timely debate, Finance or Food? will be essential reading for both academics and policymakers.

Etter oljen. vår bioøkonomiske fremtid

Bok
Sammendrag

Skal bioøkonomien overta når oljen tar slutt? En slik overgang vil innebære en rekke endringer innen blant annet jordbruk, skogbruk, fiskeri, akvakultur, biovitenskap og industri. En «smart» bioøkonomi vil kreve utvikling på tvers av disse biosektorene. Å få til en overgang som også er samfunnsmessig akseptabel for befolkningen, krever kloke politiske beslutninger, og kunnskapsgrunnlaget må styrkes. Satsing på bioøkonomi reiser en rekke nye spørsmål: Hva vil det innebære i praksis at bioøkonomi får en større rolle? Hvordan styrke omstillingen til en mer biobasert økonomi? Hvilke initiativer og virkemidler må til for å gjennomføre et skifte fra olje- til biobasert økonomi? Hva skal man forstå med begrepet bioøkonomi? Etter oljen. Vår bioøkonomiske fremtid diskuterer forskjellige aspekter, muligheter og utfordringer ved en slik overgang. Boka er aktuell for studenter, aktører i næringslivet, politikere, myndigheter, organisasjoner, forskere og ikke minst den interesserte samfunnsborger. Boka er en del av prosjektet BIOSMART, finansiert av Norges forskningsråd og ledet av Ruralis - Institutt for rural- og regionalforskning.

R-2/20 Trender i norsk landbruk 2020

Rapport
Sammendrag Last ned PDF

Trender i norsk landbruk er en nasjonal spørreundersøkelse blant norske gårdbrukere som gjennomføres av Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning. Undersøkelsen ble gjennomført første gang i 2002, og har siden den gang blitt sendt ut til et tilfeldig utvalg bønder hvert andre år. Dette gjør at årets undersøkelse er den tiende i rekken. Målet har vært å få etablert en kvantitativ tidsserie som gir informasjon om utviklingen innen landbruket over tid. I tillegg til strukturelle sider ved landbruket, dekker spørreundersøkelsen også sosiokulturelle tema som ofte ikke kommer frem i den registerbaserte statistikken. I denne rapporten legger vi frem de første resultatene fra spørreundersøkelsen Trender i norsk landbruk 2020, der 1170 bønder deltok. Undersøkelsen ble sendt ut i tidsrommet januar-februar, i forkant av koronakrisen, og kan på den måten gi en status av norsk landbruk før effektene av koronakrisen. Vi vil i denne rapporten se nærmere på resultater fra undersøkelsen innenfor tema som bønders økonomi og investeringsvilje, arbeidsinnvandring i landbruket, klima og landbruk, holdninger og politikk, og rovdyr.

R-1/20 Innsikt fra Ungdommenes distriktspanel

Rapport
Sammendrag Last ned PDF

Denne rapporten er en sammenstilling av kvantitative data fra Ungdataundersøkelsen som belyser forskjeller og likheter mellom unge i distriktene og unge i resten av landet, og kvalitative data innhentet av Ungdommenes distriktspanel. Rapporten gir innsikt i hvordan ungdom i distriktene ser på blant annet sitt eget lokalmiljø, arbeidsmuligheter, utdanning, og fremtiden.

N-3/20 Mer bruk av bygg på norske matbord. Resultater og råd fra et forprosjekt

Notat
Sammendrag Last ned PDF

Dette er en rapport fra et forprosjekt som undersøkte forutsetninger og muligheter for en større satsing på å øke bruk av kornarten bygg til mat. Forprosjektet ble finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA) – utredningsmidler, tilsagn nr. 159197. Prosjektet ble gjennomført i tiden september 2019 til og med februar 2020 i tett samarbeid med aktørene Norges Bygdekvinnelag, Opplysningskontoret for brød og korn og Norske Felleskjøp.

N-2/20 Årsforbruk av biodiesel og annet flytende drivstoff i norsk landbruk. Med skisse til utfasing av fossilt drivstoff innen ti år

Notat
Sammendrag Last ned PDF

Reduksjon av utslipp av klimagasser og utfasing av fossilt drivstoff er tidens store sak. Ruralis og undertegnede har arbeidet med bl.a. landbrukets bruk av flytende drivstoff en periode. I 2017 startet vi prosjektet «Ren biodiesel som drivstoff i norsk landbruk» i samarbeid med Høgskolen i Innlandet avd. Blæstad, Mære Landbruksskole, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, og drivstoff- og traktorleverandører. Innovasjon Norge og næringsaktører finansierte det nevnte prosjektet.

N-1/20 Smart teknologi i landbruket – kartlegging og modenhetsvurdering

Notat
Sammendrag Last ned PDF

Klimaendringer, befolkningsvekst og behovet for økt matproduksjon skaper utfordringer for landbruket. En del av løsningen for landbruket er å forbedre praksis ved hjelp av miljøvennlig innovasjon. Teknologiutviklingen i landbruket skjer fort og har økende oppmerksomhet på presisjonsdyrking, digitalisering og automatisering for et mer bærekraftig landbruk. Det er et behov for å forstå hvordan utviklingen skjer, hvor langt vi er kommet, og hvordan vi skal møte teknologiutviklingen og legge til rette for den. Dette notatet beskriver innovasjonsprosesser og begreper knyttet til modenhetsmåling. Det har blitt gjennomført en kartlegging av 36 ulike teknologier og forskningsprogram rettet mot et bærekraftig norsk landbruk. Vi har utviklet et verktøy for å vurdere ny teknologi innenfor aspektene teknologisk, markedsmessig og samfunnsmessig modenhet. Gjennomgangen av teknologiene og litteratur på modenhetsvurdering av ny teknologi har resultert i modenhetstabeller og tilhørende spørsmålsbatteri som beskriver ni trinn med økende grad av modenhet.

R-3/19 Innbyggermedvirkning i sammenslåtte kommuner

Rapport
Sammendrag Last ned PDF

Denne rapporten undersøker innbyggernes oppfatning av innbyggermedvirkning i fire sammenslåtte kommuner: Bodø (tidligere Bodø og Skjerstad), Aure (tidligere Aure og Tustna), Kristiansund (tidligere Kristiansund og Frei) og Vindafjord (tidligere Vindafjord og Ølen). Rapporten baserer seg på en spørreundersøkelse i befolkningen i de fire sammenslåtte kommunene.

R-11/19 Mental helse blant unge bønder

Rapport
Sammendrag Last ned PDF

Denne rapporten tar utgangspunkt i en spørreundersøkelse gjennomført blant bønder under 31 år med totalt 186 besvarelser. I tillegg er det gjennomført seks intervju av rådgivere i Tine og Nortura og syv intervju av unge bønder som har vært med i mentorordningen til Norsk Landbruksrådgivning. Rapporten analyserer hvilke forhold som spiller inn på bønders mentale helse og uhelse, samt hvordan utvalgte tiltak og aktører arbeider mot bedre mental helse blant unge bønder. Datainnsamlingen ble gjennomført i perioden 2018 til 2019 og var en del av prosjektet Mental helse blant unge bønder. Spørreundersøkelsen viser at en rekke forhold som tilfredshet med arbeidsforhold og arbeidsmiljø, og graden av faglig påfyll er viktig for unge bønders mentale helse. Funnene fra spørreundersøkelsen støttes av intervjuene med unge bønder som er med i mentorordningen. Rådgivere i Tine og Nortura erfarer at tilpasset og effektiv fagrådgiving er viktig for å sikre god drift og for å forebygge psykisk uhelse hos sysselsatte i landbruket. For å løse større psykiske utfordringer hos den enkelte bonde, er det viktig for rådgiverne å kunne koble inn profesjonelle aktører og/eller personer i omgangskretsen som kan virke støttende for bonden som har det vanskelig.

A-13/19 The Weak Sustainability of the Salmon Feed Transition in Norway – A Bioeconomic Case Study

Artikkel
Sammendrag

This paper investigates transition pathways using an example from the bioeconomy: salmon farming and feed development in Norway. With a Multi-Level Perspective (MLP), the analysis shows how a crucial biological input factor, feed, was gradually developed and innovated through interactions among technologies, institutions, and landscape (external) pressures, with the industry’s ambitions of becoming more sustainable. The case story presents the start of salmon farming as an example of an incremental transformation pathway with gradual reorientations in the 1960s’, where the shift from wet feed to dry, extruded feed was a crucial technological enabler. At the start of the 1990s, strong exogenous changes, including an economic crisis of overproduction and declines in salmon prices, led to extensive institutional changes. Shifts in ownership and the introduction of feed quotas brought a substitution pathway, whereby salmon farming became a national economic project. As production recovered, however, overfishing for feed became a concern. From the late 1990s on, the sociotechnical regime followed a reconfiguration pathway with the innovation of among others plant-based feed input. Over time, using vegetarian salmon feed has had unintended consequences, particularly environmental and social problems related to soy production. While neither technologies nor transitions in themselves are sustainable, this case exhibits a shift in transition pathways and how the salmon farming industry was able to respond to different sustainability concerns over time. Yet, as the transition to soy-based salmon feed demonstrates, this development entails only a weak sustainability with a main focus on economic sustainability, which also could be the case as new innovative feed substitutions continue to evolve. This finding is line with the critique of the bioeconomy agenda for paying insufficient attention to environmental sustainability and for failing to challenge predominant structures in society.

N-3/19 Hovedrapport fra prosjekt «REN BIODIESEL SOM DRIVSTOFF I NORSK LANDBRUK»

Notat
Sammendrag Last ned PDF

Hovedrapport fra prosjektet «REN BIODIESEL SOM DRIVSTOFF I NORSK LANDBRUK» - omfatter hovedprosjektet, etablert mars 2018, og gammeltraktorprosjektet, etablert februar 2019. Prosjektets hovedkonklusjon er at fornybar biodiesel etter EN 15940-standarden fungerer teknisk og driftsmessig minst like bra som konvensjonell fossil diesel. Det er ingen kaldstartsproblematikk om vinteren, ingen tette dyser eller filtre og ingen ekstra vedlikeholdsutfordringer. Traktorbrukerne rapporterer dessuten om en klar fordel, at det er renere avgasser, som er en HMS-fordel ved bruk av den fornybare dieselen. Konkusjonen er ikke overraskende og i tråd med de hypotesene prosjektet hadde ved oppstart. Det er imidlertid helt nytt at dette kan dokumenteres gjennom 8000 registrerte driftstimer med EN-15940-diesel og et mangfold av ulike traktortyper i praktisk allsidig norsk jordbruk. I alt har 25 traktorer deltatt i prosjektet. Noe av bakgrunnen for prosjektet er at «biodiesel» har hatt et dårlig rykte som var knyttet til tidligere «biodiesel»-varianter i markedet og som gjorde at bønder så vel som maskinleverandører var negative til biodrivstoff. Dette er det ikke grunnlag for med den nye dieselen. Nå er det det fullraffinerte produktet etter EN 15940-standarden som gjelder. Det er viktig i kommunisering av prosjektresultatene at det presiseres hvilke drivstoffkvaliteter det er tale om i ulike sammenhenger.

A-12/19 The Growth and Decline of the Western Roman Empire: Quantifying the Dynamics of Army Size, Territory, and Coinage

Artikkel
Sammendrag

We model the Western Roman Empire from 500 BCE to 500 CE, aiming to understand the interdependent dynamics of army size, conquered territory and the production and debasement of coins within the empire. The relationships are represented through feed-back relationships and modelled mathematically via a dynamical system, specified as a set of ordinary differential equations. We analyze the stability of a subsystem and determine that it is neutrally stable. Based on this, we find that to prevent decline, the optimal policy was to stop debasement and reduce the army size and territory during the rule of Marcus Aurelius. Given the nature of the stability of the system and the kind of policies necessary to prevent decline, we argue that a high degree of centralized control was necessary, in line with basic tenets of structural-demographic theory.

R-6/19 Sustainable Development – New Solution or Old Sorrows? Indigenous Voices on the Frontlines towards Environmental Justice in Norway

Rapport
Sammendrag Last ned PDF

The call for sustainable development marks a major thread in almost all institutions, organizations, governments and the international community alike. In Norway, this led to the so called green shift. It includes, among other things, the development of renewable energy projects, in particular wind energy. Those projects, however, are in conflict with the reindeer pastoralism of the Sámi people, as it diminishes the exercise of their traditional way of life. As a consequence, local and indigenous communities resist the new and positively intended changes which threaten them in the name of the greater good. This raises questions of how just the green shift is, considering especially the underlying historical, cultural, sociopolitical and economic structures. Based on the concepts of environmental justice and just sustainabilities, the aim of this thesis is twofold: firstly, to elucidate the links between sustainable development, social justice and indigenous environmental activism, and secondly, to examine activists’ perspectives and experiences of sustainability and justice in regard to the Norwegian green shift. For this purpose, data were collected through both in-depth interviews mainly with people engaged in environmental issues and identifying as Sámi, and the participation and observation of several meetings. It has been shown that the informants generally evaluated the process of the green shift as contrasting with their values, knowledge, awareness, perceptions of justice and equity, identity and indigenous rights. The concept of sustainable development has been found to have lost its credibility for the activists. It fails to include not only justice at several dimensions, but also lacks different perspectives and (post) colonial and ethical considerations. Furthermore, instead of benefitting all four theoretical pillars society, culture, economy and environment alike, economy was identified as major beneficiary of the green shift. Thus, the Norwegian sustainable development is not to the same degree sustainable and just for everyone. Indigenous environmental activism is herein acting as a disturbing factor – in a positive way. This is, as it points out the weaknesses of the current discourse. This thesis outlines that what is called sustainable development and green energy by the global community, is phrased quite differently by affected indigenous communities and environmental activists.

A-11/19 The Role of Social Capital in Agricultural and Rural Development: Lessons Learnt from Case Studies in Seven Countries

Artikkel
Sammendrag

The importance of social capital for agricultural and rural development is explored in this paper through the analysis of seven comprehensive case studies that have been carried out in the framework of the European RETHINK research programme. The case studies are based on rather different initiatives at the interface between agricultural and rural development in Germany, Spain, Italy, Lithuania, Latvia, Denmark and Israel. The case studies represent a broad spectrum of socio‐economic and agricultural contexts and focus on the role of social capital for development. We explore how social capital materialises in the context of rural areas, and what nuances it acquires in different rural environments. The case studies are used to better understand, and to illustrate, different expressions of social capital in different situations. Within the broad notion of social capital, we pay particular attention to trust, cooperation, sense of community, and culture and tradition. All four dimensions play a critical role in agricultural and rural development as they affect how people relate to each other, organise themselves and interact for development. Sociologia Ruralis. DOI: 10.1111/soru.12218

A-10/19 Local Ambivalence to Diverse Mobilities – The Case of a Norwegian Rural Village

Artikkel
Sammendrag

In Norway, immigration and tourism have recently become important drivers of diversity in rural communities. While rural migration mostly has been studied from the migrants’ perspective, this paper examines how long‐term residents in a Norwegian rural mountain resort characterised by seasonal tourism and labour immigration experience the flux of diverse migrants and how this affects them and the local community. The paper is based on 12 interviews with men and women who are long‐term community residents. A major narrative of the locals is that of the village and its inhabitants as accustomed to mobility, a local knowledge acquired through decades of tourism and in‐migration. But there are also narratives of ambivalence and contradictions and of the place as saturated by mobilities. The paper explores how locals adjust to and avoid these mobilities. Sociologia Ruralis. 10.1111/soru.12263

A-9/19 The potential impact of synthetic animal protein on livestock production: The new “war against agriculture”?

Artikkel
Sammendrag

The rise of organic chemistry in the 1800s quickly lead to the realisation that products previously derived from plants and animals could be derived synthetically from alternative organic sources. Although it slowly became clear that there were limitations to this technology, the goal of producing animal protein synthetically has remained a tantalising prospect for scientists, with new hopes being rekindled throughout the years as new knowledge emerged or technologies developed. The demonstration of synthetic meat (also termed in vitro meat) in 2013 revived this dream and, with the refinement of protein synthesis technologies, 31 start-ups are now working to become the first company to market synthetic animal protein. The potentially transformative nature of this technology make it essential to understand its potential to disrupt conventional agriculture at an early stage. This paper addresses this issue by examining historical substitutions that have lead to the decline or even decimation of agricultural industries, namely: alizarin (madder), indigotin (indigo) and vanillin (vanilla). Following an outlining of the historical cases themselves, it identifies substitution product complexity, ease of synthesis, compatibility with industrial processes, and contamination of the natural product as four key issues that affect the substitution transition. Analysis of the specific synthetic animal protein case suggests that, while there are many additional issues that could affect any transition, three aspects are key: development of transferrable technologies in the medical sector, potential environmental advantages, and a lack of consumer resistance to its “unnatural” nature. Finally, the paper argues that rather than a complete substitution (e.g. alizarin & indigo) a furcated market (e.g. vanillin) with various classes of protein production is likely to emerge – within which industrial livestock production will struggle to compete against cheap synthetic alternatives. Journal of Rural Studies, Volume 68, Pages 33-45