Artikkel
Sammendrag

Many countries have included agriculture as one of the sectors where they intend to obtain significant greenhouse gas emission reductions. In Norway, the dairy-beef sector, in particular, has been targeted for considerable emission cuts. Despite publicly expressed interest within the agricultural sector for reducing emissions, significant measures have yet to be implemented. In this paper, we draw on qualitative data from Norway when examining the extent the wider agri-food network around farmers promotes or restrains the transition toward low-emission agricultural production. A qualitative analysis based on interviews with key stakeholders from various parts of the agri-food network of dairy-beef indicates that, if it is up to the dairy-beef system itself, it will develop in the direction of continued increased production volumes and increased efficiency in production, combined with moderate measures to reduce emissions. There is an obvious reluctance to stimulate the consumer demand toward other products or meat products with reduced emissions because such a solution would complicate full exploitation of existing agricultural resources and hence could bring considerable negative economic consequences. Another factor limiting the scope and drive towards a low-carbon production is that the effects of various potential climate measures do not appear as unambiguous. Our study indicates that the dairy-beef sector will likely not reach the goal of reduced emissions from its own initiatives. Rather, significant changes would probably require both push and pull support from forces outside the agricultural system. https://doi.org/10.1007/s10460-020-10134-5


Rapport
Sammendrag Last ned PDF

Byene ble kritisert i tiden etter andre verdenskrig, og en følge av dette, var nyurbanisme og en ny tenkning rundt byutvikling. Nyurbanistene hadde blant annet et sterkt fokus på det å skape sted, kontra de moderne byene mange mente var for like og dermed ikke hadde sin egen sjel og identitet. Også i Norge ble byutviklingen på denne tiden etter hvert kritisert. I Norge dominerte drabantbyene byutviklingen i og rundt de største byene i tiden etter verdenskrigen, og kritikken mot disse inneholdt også meninger om at de fleste drabantbyene ble veldig like og uten sin egen identitet. Urbane landsbyer er en retning innenfor nyurbanismen som er mye brukt internasjonalt. I for eksempel Kina og USA er begrepet mye brukt, både i forskning og rundt byutviklingsprosjekter. Urbane landsbyer er omtrent ikke brukt som begrep i Norge. Denne rapporten ser teori om urbane landsbyer og hvordan dette passer inn i en norsk kontekst. Med Verksbyen i Fredrikstad som case argumenteres det for hvorvidt urbane landsbyer er relevante, og avslutningsvis presenteres et forslag for en definisjon av en urban landsby i en norsk kontekst.


Doktoravhandling og hovedoppgaver
Sammendrag Last ned PDF

Avhandlingen «Jordvernets vilkår – mellom verdier og verdi. En empirisk studie av mening, kunnskap og makt i planlegging og politikk» er en artikkelsamling bestående av fem artikler og en innledning som binder artiklene sammen. Artiklene bygger på undersøkelser av jordvern i fire case: 1) Det historiske jordvernet i jordloven og endringer i denne, 2) jordvernet i kommuneplan Trondheim, som er avhandlingens dybdestudie, 3) jordvernets suksesshistorie Toronto som kontrastcase, og 4) jordvernet i organisasjonssfæren på nasjonalt nivå i Norge. Avhandlingen er en blanding av empiriske artikler, og en redegjørelse for hvordan vi kan tenke bredere om de prosessene som studeres.


Bok
Sammendrag

Exploring the ways in which culture, systems of value, and ethics impact agriculture, this volume addresses contemporary land questions and conditions for agricultural land management. Throughout, the editors and contributors consider a range of issues, including pressure on farmland, international and global trade relations, moral and ethical questions, and implications for governance. The focus of Finance or Food? is land use in Australia, Canada, and Norway, chosen for their commonalities as well as their differences. With reference to these specific national contexts, the contributors explore political, ecological, and ethical debates concerning food production, alternative energy, and sustainability. The volume argues that recognition of food, finance, energy, and climate crises is driving investments and reframing the strategies of development agencies. At the same time, food producers, small farmers, and pastoralists facing eviction from their land are making their presence felt in this debate, not just locally, but in national policy arenas and international fora as well. This volume investigates the many ways in which this process is occurring and draws out the cultural implications of new developments in global land use. An important intervention into a timely debate, Finance or Food? will be essential reading for both academics and policymakers.


Bok
Sammendrag

Skal bioøkonomien overta når oljen tar slutt? En slik overgang vil innebære en rekke endringer innen blant annet jordbruk, skogbruk, fiskeri, akvakultur, biovitenskap og industri. En «smart» bioøkonomi vil kreve utvikling på tvers av disse biosektorene. Å få til en overgang som også er samfunnsmessig akseptabel for befolkningen, krever kloke politiske beslutninger, og kunnskapsgrunnlaget må styrkes. Satsing på bioøkonomi reiser en rekke nye spørsmål: Hva vil det innebære i praksis at bioøkonomi får en større rolle? Hvordan styrke omstillingen til en mer biobasert økonomi? Hvilke initiativer og virkemidler må til for å gjennomføre et skifte fra olje- til biobasert økonomi? Hva skal man forstå med begrepet bioøkonomi? Etter oljen. Vår bioøkonomiske fremtid diskuterer forskjellige aspekter, muligheter og utfordringer ved en slik overgang. Boka er aktuell for studenter, aktører i næringslivet, politikere, myndigheter, organisasjoner, forskere og ikke minst den interesserte samfunnsborger. Boka er en del av prosjektet BIOSMART, finansiert av Norges forskningsråd og ledet av Ruralis - Institutt for rural- og regionalforskning.


Rapport
Sammendrag Last ned PDF

Trender i norsk landbruk er en nasjonal spørreundersøkelse blant norske gårdbrukere som gjennomføres av Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning. Undersøkelsen ble gjennomført første gang i 2002, og har siden den gang blitt sendt ut til et tilfeldig utvalg bønder hvert andre år. Dette gjør at årets undersøkelse er den tiende i rekken. Målet har vært å få etablert en kvantitativ tidsserie som gir informasjon om utviklingen innen landbruket over tid. I tillegg til strukturelle sider ved landbruket, dekker spørreundersøkelsen også sosiokulturelle tema som ofte ikke kommer frem i den registerbaserte statistikken. I denne rapporten legger vi frem de første resultatene fra spørreundersøkelsen Trender i norsk landbruk 2020, der 1170 bønder deltok. Undersøkelsen ble sendt ut i tidsrommet januar-februar, i forkant av koronakrisen, og kan på den måten gi en status av norsk landbruk før effektene av koronakrisen. Vi vil i denne rapporten se nærmere på resultater fra undersøkelsen innenfor tema som bønders økonomi og investeringsvilje, arbeidsinnvandring i landbruket, klima og landbruk, holdninger og politikk, og rovdyr.


Rapport
Sammendrag Last ned PDF

Denne rapporten er en sammenstilling av kvantitative data fra Ungdataundersøkelsen som belyser forskjeller og likheter mellom unge i distriktene og unge i resten av landet, og kvalitative data innhentet av Ungdommenes distriktspanel. Rapporten gir innsikt i hvordan ungdom i distriktene ser på blant annet sitt eget lokalmiljø, arbeidsmuligheter, utdanning, og fremtiden.


Notat
Sammendrag Last ned PDF

Dette er en rapport fra et forprosjekt som undersøkte forutsetninger og muligheter for en større satsing på å øke bruk av kornarten bygg til mat. Forprosjektet ble finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA) – utredningsmidler, tilsagn nr. 159197. Prosjektet ble gjennomført i tiden september 2019 til og med februar 2020 i tett samarbeid med aktørene Norges Bygdekvinnelag, Opplysningskontoret for brød og korn og Norske Felleskjøp.


Notat
Sammendrag Last ned PDF

Reduksjon av utslipp av klimagasser og utfasing av fossilt drivstoff er tidens store sak. Ruralis og undertegnede har arbeidet med bl.a. landbrukets bruk av flytende drivstoff en periode. I 2017 startet vi prosjektet «Ren biodiesel som drivstoff i norsk landbruk» i samarbeid med Høgskolen i Innlandet avd. Blæstad, Mære Landbruksskole, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, og drivstoff- og traktorleverandører. Innovasjon Norge og næringsaktører finansierte det nevnte prosjektet.


Notat
Sammendrag Last ned PDF

Klimaendringer, befolkningsvekst og behovet for økt matproduksjon skaper utfordringer for landbruket. En del av løsningen for landbruket er å forbedre praksis ved hjelp av miljøvennlig innovasjon. Teknologiutviklingen i landbruket skjer fort og har økende oppmerksomhet på presisjonsdyrking, digitalisering og automatisering for et mer bærekraftig landbruk. Det er et behov for å forstå hvordan utviklingen skjer, hvor langt vi er kommet, og hvordan vi skal møte teknologiutviklingen og legge til rette for den. Dette notatet beskriver innovasjonsprosesser og begreper knyttet til modenhetsmåling. Det har blitt gjennomført en kartlegging av 36 ulike teknologier og forskningsprogram rettet mot et bærekraftig norsk landbruk. Vi har utviklet et verktøy for å vurdere ny teknologi innenfor aspektene teknologisk, markedsmessig og samfunnsmessig modenhet. Gjennomgangen av teknologiene og litteratur på modenhetsvurdering av ny teknologi har resultert i modenhetstabeller og tilhørende spørsmålsbatteri som beskriver ni trinn med økende grad av modenhet.


Rapport
Sammendrag Last ned PDF

Denne rapporten undersøker innbyggernes oppfatning av innbyggermedvirkning i fire sammenslåtte kommuner: Bodø (tidligere Bodø og Skjerstad), Aure (tidligere Aure og Tustna), Kristiansund (tidligere Kristiansund og Frei) og Vindafjord (tidligere Vindafjord og Ølen). Rapporten baserer seg på en spørreundersøkelse i befolkningen i de fire sammenslåtte kommunene.


Rapport
Sammendrag Last ned PDF

Denne rapporten tar utgangspunkt i en spørreundersøkelse gjennomført blant bønder under 31 år med totalt 186 besvarelser. I tillegg er det gjennomført seks intervju av rådgivere i Tine og Nortura og syv intervju av unge bønder som har vært med i mentorordningen til Norsk Landbruksrådgivning. Rapporten analyserer hvilke forhold som spiller inn på bønders mentale helse og uhelse, samt hvordan utvalgte tiltak og aktører arbeider mot bedre mental helse blant unge bønder. Datainnsamlingen ble gjennomført i perioden 2018 til 2019 og var en del av prosjektet Mental helse blant unge bønder. Spørreundersøkelsen viser at en rekke forhold som tilfredshet med arbeidsforhold og arbeidsmiljø, og graden av faglig påfyll er viktig for unge bønders mentale helse. Funnene fra spørreundersøkelsen støttes av intervjuene med unge bønder som er med i mentorordningen. Rådgivere i Tine og Nortura erfarer at tilpasset og effektiv fagrådgiving er viktig for å sikre god drift og for å forebygge psykisk uhelse hos sysselsatte i landbruket. For å løse større psykiske utfordringer hos den enkelte bonde, er det viktig for rådgiverne å kunne koble inn profesjonelle aktører og/eller personer i omgangskretsen som kan virke støttende for bonden som har det vanskelig.


Artikkel
Sammendrag

This paper investigates transition pathways using an example from the bioeconomy: salmon farming and feed development in Norway. With a Multi-Level Perspective (MLP), the analysis shows how a crucial biological input factor, feed, was gradually developed and innovated through interactions among technologies, institutions, and landscape (external) pressures, with the industry’s ambitions of becoming more sustainable. The case story presents the start of salmon farming as an example of an incremental transformation pathway with gradual reorientations in the 1960s’, where the shift from wet feed to dry, extruded feed was a crucial technological enabler. At the start of the 1990s, strong exogenous changes, including an economic crisis of overproduction and declines in salmon prices, led to extensive institutional changes. Shifts in ownership and the introduction of feed quotas brought a substitution pathway, whereby salmon farming became a national economic project. As production recovered, however, overfishing for feed became a concern. From the late 1990s on, the sociotechnical regime followed a reconfiguration pathway with the innovation of among others plant-based feed input. Over time, using vegetarian salmon feed has had unintended consequences, particularly environmental and social problems related to soy production. While neither technologies nor transitions in themselves are sustainable, this case exhibits a shift in transition pathways and how the salmon farming industry was able to respond to different sustainability concerns over time. Yet, as the transition to soy-based salmon feed demonstrates, this development entails only a weak sustainability with a main focus on economic sustainability, which also could be the case as new innovative feed substitutions continue to evolve. This finding is line with the critique of the bioeconomy agenda for paying insufficient attention to environmental sustainability and for failing to challenge predominant structures in society.


Notat
Sammendrag Last ned PDF

Hovedrapport fra prosjektet «REN BIODIESEL SOM DRIVSTOFF I NORSK LANDBRUK» - omfatter hovedprosjektet, etablert mars 2018, og gammeltraktorprosjektet, etablert februar 2019. Prosjektets hovedkonklusjon er at fornybar biodiesel etter EN 15940-standarden fungerer teknisk og driftsmessig minst like bra som konvensjonell fossil diesel. Det er ingen kaldstartsproblematikk om vinteren, ingen tette dyser eller filtre og ingen ekstra vedlikeholdsutfordringer. Traktorbrukerne rapporterer dessuten om en klar fordel, at det er renere avgasser, som er en HMS-fordel ved bruk av den fornybare dieselen. Konkusjonen er ikke overraskende og i tråd med de hypotesene prosjektet hadde ved oppstart. Det er imidlertid helt nytt at dette kan dokumenteres gjennom 8000 registrerte driftstimer med EN-15940-diesel og et mangfold av ulike traktortyper i praktisk allsidig norsk jordbruk. I alt har 25 traktorer deltatt i prosjektet. Noe av bakgrunnen for prosjektet er at «biodiesel» har hatt et dårlig rykte som var knyttet til tidligere «biodiesel»-varianter i markedet og som gjorde at bønder så vel som maskinleverandører var negative til biodrivstoff. Dette er det ikke grunnlag for med den nye dieselen. Nå er det det fullraffinerte produktet etter EN 15940-standarden som gjelder. Det er viktig i kommunisering av prosjektresultatene at det presiseres hvilke drivstoffkvaliteter det er tale om i ulike sammenhenger.


Artikkel
Sammendrag

We model the Western Roman Empire from 500 BCE to 500 CE, aiming to understand the interdependent dynamics of army size, conquered territory and the production and debasement of coins within the empire. The relationships are represented through feed-back relationships and modelled mathematically via a dynamical system, specified as a set of ordinary differential equations. We analyze the stability of a subsystem and determine that it is neutrally stable. Based on this, we find that to prevent decline, the optimal policy was to stop debasement and reduce the army size and territory during the rule of Marcus Aurelius. Given the nature of the stability of the system and the kind of policies necessary to prevent decline, we argue that a high degree of centralized control was necessary, in line with basic tenets of structural-demographic theory.


Rapport
Sammendrag Last ned PDF

The call for sustainable development marks a major thread in almost all institutions, organizations, governments and the international community alike. In Norway, this led to the so called green shift. It includes, among other things, the development of renewable energy projects, in particular wind energy. Those projects, however, are in conflict with the reindeer pastoralism of the Sámi people, as it diminishes the exercise of their traditional way of life. As a consequence, local and indigenous communities resist the new and positively intended changes which threaten them in the name of the greater good. This raises questions of how just the green shift is, considering especially the underlying historical, cultural, sociopolitical and economic structures. Based on the concepts of environmental justice and just sustainabilities, the aim of this thesis is twofold: firstly, to elucidate the links between sustainable development, social justice and indigenous environmental activism, and secondly, to examine activists’ perspectives and experiences of sustainability and justice in regard to the Norwegian green shift. For this purpose, data were collected through both in-depth interviews mainly with people engaged in environmental issues and identifying as Sámi, and the participation and observation of several meetings. It has been shown that the informants generally evaluated the process of the green shift as contrasting with their values, knowledge, awareness, perceptions of justice and equity, identity and indigenous rights. The concept of sustainable development has been found to have lost its credibility for the activists. It fails to include not only justice at several dimensions, but also lacks different perspectives and (post) colonial and ethical considerations. Furthermore, instead of benefitting all four theoretical pillars society, culture, economy and environment alike, economy was identified as major beneficiary of the green shift. Thus, the Norwegian sustainable development is not to the same degree sustainable and just for everyone. Indigenous environmental activism is herein acting as a disturbing factor – in a positive way. This is, as it points out the weaknesses of the current discourse. This thesis outlines that what is called sustainable development and green energy by the global community, is phrased quite differently by affected indigenous communities and environmental activists.