Forfatter: Richard Helliwell
This report outlines the outcome of a digital symposium held on 29th and 30th June 2022 to discuss and explore the potential for interconnections, synergies and disjuncture between system thinking and assemblage thinking approaches within food system research.Forfatter: Eirik Magnus Fuglestad
Klimapolitikken i norsk jordbruk handlar ofte om kva bonden kan gjera på garden sin for å redusera utslepp, og tiltaka som er føreslått, står i ein økologisk moderniseringstradisjon der teknologiar og innovative løysingar innanfor rammene av den eksisterande produksjonen er det som gjeld. Ut ifrå eigne erfaringar som odelsson argumenterer eg for at dette ikkje er vegen å gå for jordbruket, og at bøndene heller bør bli støtta i å gå over til ei drift som er tufta på det som heiter «motvekst».Forfattere: Pia Piroschka Otte, Natalia Mæhle og Rita Moseng Sivertsvik
Denne rapporten er basert på uttesting av lokal folkefinansiering av klimatiltak i landbruket for å validere forskningsfunn fra et tidligere forskningsprosjekt (COOLCROWD). Vi har gjennomført to folkefinansieringskampanjer i Norge med bønder, som viser svært ulik grad av suksess. I denne rapporten evaluerer vi resultatene av de to folkefinansieringskampanjene ved å undersøke bøndenes erfaringer og bidragsyternes motivasjon for å bidra økonomisk til prosjektene. Basert på de to pilotstudiene gir vi teoretiske og praktiske anbefalinger for videre iverksetting av folkefinansiering for klimatiltak i norsk landbruk.Forfattere: Klaus Mittenzwei, Jordan Hristov, Ignacio Perez-Dominguez og Peter Witzke
While countries have agreed in the Paris-agreement on common rules to report GHG emissions, the design of domestic climate policy regimes remains in the national domain. This may cause different carbon prices for climate gasses across countries, between a country's emission sectors, and within the same sector. Our focus is on methane, which is a major emitter from agriculture, but also linked to livestock farming which is a core activity in agriculture worldwide. We analyse the potential effects of domestic carbon pricing regimes for agriculture in a non-cooperative game theoretic setting using a global agricultural sector model. Our results indicate no ‘race to the bottom’ to apply carbon pricing regimes that result in lowest implicit carbon prices for methane. Enforcing a uniform regime can reduce additional global warming with up to 0.02 °C, but runs the risk of agreeing to lower emission cuts than a nationally determined choice would suggest. Q Open, https://doi.org/10.1093/qopen/qoad021Forfattere: Juni Rosann E. Johanssen, Gunn-Turid Kvam, Brit Logstein og Mette Vaarst
In recent years, the common dairy farming practice of early separation of dam and calf has received increased attention. Our aim was to explore how Norwegian dairy farmers with cow-calf contact (CCC) systems apply these systems in practice, and how they experience and perceive the interrelationships between cows and calves and humans within these systems. We conducted in-depth interviews with 17 farmers from 12 dairy farms and analyzed responses inductively, inspired by the grounded theory approach. The farmers in our study practiced their CCC systems differently from each other and had varying as well as common perceptions about these systems. Calves' intake of colostrum was not seen as a challenge, regardless of practice. The farmers generally perceived that any aggression shown by cows toward humans was merely an exhibition of cows' natural protective instinct. However, when the farmers had good relationships with their cows and the cows felt safe around them, the farmers could handle the calves and build good relationships with them as well. The farmers experienced the calves learning a lot from their dams. Most of the farmers' dairy housing systems were not adapted for CCC, and CCC systems could require modification in terms of placing greater emphasis on observing the animals and making adjustments in the barn and around milking. Some thought having CCC on pasture was the best and most natural, while others were reluctant to have CCC on pasture. The farmers encountered some challenges with stressed animals after later separation, but several had found methods to minimize stress. Generally, they had different opinions about workload, but agreed they spent less time on calf feeding. We found that these farmers were thriving with their CCC systems; they all described positive emotions around seeing cows and their calves together. Animal welfare and natural behavior were important to the farmers.Journal of Dairy Science, https://doi.org/10.3168/jds.2022-22999
Forfattere: Klaus Mittenzwei, Geir Wæhler Gustavsen, Kristine Grimsrud, Henrik Lindhjem og Hilde Bjørkhaug
Climate policies may have adverse geographically unequal socio-economic impacts that, if left unaddressed, may hamper their implementation. This paper examines factors explaining rural-urban perceptions of the effects of climate policy on agriculture and rural areas. The paper adds to current knowledge by jointly analysing socio-economic factors and factors describing the distinct role geographical locations play in shaping these perceptions. We conduct a novel statistical analysis utilising a large preference survey of the Norwegian adult population spatially matched at the municipality level with indexes capturing centrality and the relative importance, and, hence, vulnerability of agriculture to effects of climate change. Our analysis does not identify a principal conflict between the goals of climate policy, rural policy, and agricultural policy across geographical locations. Conflicts along the rural-urban gradient arise around the priority given to the three policy areas, and the concrete impact of climate mitigation measures on rural areas. Centrality more than agricultural properties explains the formation of resistance to policies. The policy process should therefore acknowledge rural concerns, and climate mitigation options should be more carefully designed to avoid further rural-urban polarisation.Journal of Rural Studies, Volume 100, May 2023, https://doi.org/10.1016/j.jrurstud.2023.03.009
Forfatter: Renate Marie Butli Hårstad
The lack of research in farm animal welfare governance is noticeable given how political science traditionally describes the agricultural field as politicized, i.e., subject to private and public regulations and governance. This paper shows how this issue is making its way into social and political science by using a scoping review methodology to map and analyze what exists in the research literature on farm animal welfare governance from 2000 to 2021. In evaluating drivers in farm animal governance, the literature points to increasing public concern. This is not necessarily because it changes the public's actions, but rather give legitimacy to actors to drive change in other domains such as research and the market. This review identifies retailers and animal welfare organizations as key actors in private farm animal welfare governance. Public government and political parties are perceived as “slower drivers,” thus leaving room for private governance. https://doi.org/10.1111/ropr.12554A Circular Economy (CE) is seen as a strategy to achieve sustainable development and is perceived as a substitute for the current take-make-waste linear economy. However, the sustainability potential of the CE can be limited by the occurrence of Rebound Effects (REs). This study fills multiple research gaps by determining REs at micro- and meso levels, identifying mechanisms behind REs (causal relationships between variables from implementing CE initiatives to REs), and including the interaction between different REs in a complex CE context. The results highlight the importance of the interconnectedness of REs and their mechanisms at different levels within a complex CE system and demonstrate the need for interdisciplinary research. Moreover, the findings indicate that a strong collaboration between multiple stakeholders is needed to manage the application of CE principles. This integrated approach should start with awareness raising and dissemination of knowledge about REs and its mechanisms.
Forfattere: Brit Logstein og Hilde Bjørkhaug
This article presents research carried out in Norway, among the population of livestock farmers. It analyses farmers' understanding of animal welfare, and how their different concerns about animal welfare varies across farmers' considerations about the role of the agricultural sector in Norwegian society and animal welfare regulations, material conditions at the farm level, farmers' opinion about animal rights activist groups, and in several individual characteristics. The empirical material was derived from a postal survey conducted in 2020 (n = 745); the analyses were conducted by structural equation modeling (SEM) which has its advantage in identifying latent attitudes. Informed by convention theory, the study shows that two conventions of animal welfare were most prominent among Norwegian livestock farmers. One emphasizing animals' basic health and feelings and a second animals'natural needs. These two conventions point to a potential split within the livestock farming population. Support for the convention basic health and feelings coincides with efficiency and effectiveness in Norwegian food production and farmers' contribution to feeding the Norwegian population. Support of the convention natural needs coincides with support for enhancing biodiversity and attractive landscapes as important additional values in Norwegian agriculture. The support for the convention of animals' needs to behave naturally was found to be lower than the basic health and feelings and this might slow down or hinder implementation of practices and future regulations aimed at enhancing the natural needs of farm animals, accommodation to public expectations of good animal welfare, and is potentially challenging the farmers' social license to farm animals.Journal of Rural Studies, Volume 99, April 2023, Pages 107-120 https://doi.org/10.1016/j.jrurstud.2023.03.002
Forfatter: Alexander Zahl-Thanem
The link between class origin and educational attainment have been extensively studied in numerous countries. Additionally, a growing body of research shows that place is essential for understanding educational inequalities. Rural youth have been identified as a group commonly underrepresented in higher education in several countries. However, evidence on how class origin and youths’ place of residence are intertwined in higher education participation is scarce. Based on population-wide administrative data of the Norwegian 1996-1998 birth cohorts, this chapter analyses the relationship between youths’ class origin and higher education participation along an urban-rural axis. The results confirm previous research showing that social class, gender, and place are all contributing factors affecting youths’ higher education participation. Further, the main results can be summarized as follows: (i) the relationship between class origin and higher education participation is somewhat stable along the urban-rural axis, (ii) gender inequality in higher education participation is more prominent in rural versus urban areas, disfavoring rural boys, and (iii) boys growing up in rural areas have a considerably lower probability of participating in higher education compared to their urban counterparts, even when comparing youth with the same class background. The findings suggest that place should be considered a significant factor that could affect youths’ educational careers – alongside and in combination with other well-known factors, such as class and gender. I Mariann Villa, Erik T. Valestrand og Johan Fredrik Rye (red.) Migrasjon og mobilitet - handlinger, mønstre og forståelser i norsk sammenheng.Forfattere: Sarah Harper (University of Victoria and Wildlife Conservation Society) and Danika Kleiber (WorldFish and James Cook University) with contributions from Afrina Choudhury (WorldFish and Wageningen University), Alice Joan Ferrer (University of the Philippines Visayas), Amelia Duffy-Tumasz (Temple University), Ashley Fent (Vassar College), Ayodele Oloko (University of Bremen), Carmen Pedroza (Universidad Nacional Autónoma de México), Charlotte Gough (Blue Ventures and University of Exeter), Chikondi Manyungwa-Pasani (Department of Fisheries, Malawi), Clonesha Romeo (Ministry of Agriculture, Forestry, Fisheries, Rural Transformation, Industry and Labour, Saint Vincent and the Grenadines), Cynthia McDougall (Stockholm Environment Institute), Diego Salgueiro-Otero (Universidade de Vigo), Elena Ojea (Universidade de Vigo), Gonzalo Macho (Universidade de Vigo and Fisheries Consultant), Holly M. Hapke (University of California – Irvine), Hunter Snyder (Dartmouth College), Jennifer Lee Johnson (Michigan State University), Kafayat Fakoya (Lagos State University), Kirsten Bradford (Simon Fraser University), Kumi Soejima (Setsunan University), Kyoko Kusakabe (Asian Institute of Technology), Laura Robson (Blue Ventures), Luceni Hellebrandt (Universidade Federal do Rio Grande – MARéSS), Madeleine Gustavsson (Ruralis – Institute for Rural and Regional Research, and University of Exeter), Maricela De la Torre Castro (Stockholm University), Molly Atkins (WorldFish and University of Birmingham), Nikita Gopal (ICAR – Central Institute of Fisheries Technology), Philippa J. Cohen (WorldFish and James Cook University), Tahiry Randrianjafimanana (Blue Ventures), Rindra Rasoloniriana (Blue Ventures), Sangeeta Mangubhai (Wildlife Conservation Society and Talanoa Consulting), Santiago de la Puente (University of British Columbia), Sara Fröcklin (Swedish Society for Nature Conservation and Stockholm University), Sarah Appiah (University of Ghana) and Sarah Lawless (James Cook University)
FAO, Duke University & WorldFish. 2023. Illuminating Hidden Harvests – The contributions of small-scale fisheries to sustainable development. Rome. https://doi.org/10.4060/cc4576enForfatter: Eirik M. Fuglestad
Denne artikkelen er ein refleksjon over den økonomiske situasjonen i norsk jordbruk slik den har utvikla seg sidan 1970-talet. Med dei klassiske teoriane om grunnrente som analytisk utgangspunkt går artikkelen gjennom den strukturelle utviklinga av jordbruket i denne perioden. Det peikast på to viktige utviklingstrekk som kan ha medverka til at dei verdiane som skriv seg frå den norske jordbruksjorda (det som tradisjonelt har vorte omtala som grunnrente), ikkje blir att hjå den aktive bonden: 1) at kapital erstattar eller supplerer noko av verdien naturen skapar, gjennom teknologiske investeringar og tilføring av energi, og 2) at marknaden «billiggjer» eller underbetaler maten til ein pris som ikkje reflekterer bruken av naturen (jorda), via oligobsoni i daglegvarebransjen og via verdisynet i den nyklassiske økonomien. Artikkelen ser dette som eit normativt samfunnsproblem som kan føra til fallande berekraft og til at samfunnet mistar viktige funksjonar. Som ei mogleg løysing på desse problema føreslår artikkelen at me må ta grunnleggjande diskusjonar om korleis me som samfunn verdset jorda og naturen, og at det er viktig at den økonomiske verdsetjinga baserer seg på at jordbruket er ei næring med stadeigne eigenskapar som både produserer frå unike førehald og produserer unike kvalitetar. Dette kan oppsumerast slik: 1) ei tilbakekopling mellom økologi og økonomi og 2) ei revaluering av verdi i det økonomiske systemet. Dette kan bidra til å synleggjera dei verdiane som skriv seg frå bruken av jorda, det som tradisjonelt sett har vorte sett på som grunnrente. Norsk sosiologisk tidsskrift, Vol.7, Iss.2. https://doi.org/10.18261/nost.7.2.3Forfattere: Reidun Heggem, Gudveig Gjøsund, Alexander Zahl-Thanem og Anne Margrethe Brigham
Bygder har skifta ham og distrikta har gjort opprør. Reidar Almås tar oss i denne boka med sjumilssteg gjennom 1900-talet fram til dagens bygdesamfunn. Almås nøyer seg ikkje med å beskrive og forklare, men gir også råd om korleis bygdefolk kan skape si eiga framtid, under omstende dei sjølve ikkje har valt. Det er viktig å forstå både fortida og notida for å forme fram-tida. Med ein fot i bygda og ein fot som professor og institusjonsbyggar på universitetet, tar Almås deg med på ei reise gjennom eit landskap som er sterkt forandra. Tufta på 45 år med bygde-forsking og praktisk bygdeliv, oppdaterer han oss på kva som skjer med distriktsnæringane og korleis det går med det grøne skiftet. Den skjøre balansen mellom by og land er avgjerande dersom vi skal ha tilgang til nok mat og rimeleg energi i åra som kjem. I kjølvatnet av dei mange distriktsopprøra har distrikts-politikken kome høgt på den politiske dagsordenen. For å skjøne kva som skjer, må vi skaffe oss oversikt over dei lange linjene i forholdet mellom bygd og by. Dei overordna spørsmåla vil vere: Kva har skjedd med bygdene våre, kvifor har det skjedd og kva vil og bør skje framover.
Forlag: DreyerForfattere: Brit Logstein, Aina Winsvold, Halle Arnes og Bjørn Hvaleby
Landbruks- og matdepartementet (LMD) har gitt Stiftelsen Norsk Mat oppdraget med å skaffe oversikt over arbeidsrelaterte ulykker, brann og HMS-arbeid i landbruket. Kunnskap om hvorfor og hvordan ulykker og brann skjer, er viktig for å forebygge slike hendelser på norske gårdsbruk. I januar 2022 sendte Stiftelsen Norsk Mat ut en spørreundersøkelse til alle registrerte personer i Landbruksregisteret. Nasjonalt fagkompetansesenter for landbrukshelse påtok seg oppdraget med å analysere dataene og skrive en rapport. I denne rapporten gjengir vi både de kvantitative og kvalitative svarene fra undersøkelsen. På bakgrunn av resultatene peker vi i rapporten på tiltak som bør vurderes iverksatt på henholdsvis individ- og systemnivå.Forfatter: Eirik M. Fuglestad
Den norske utmarkshistoria har døme på korleis grunnrente har vore fordelte både som rettar til bruk, og som pengeverdiar. Det mest kjende døme er forvaltninga av fossekrafta slik den kom i stand fram mot 1917. Men også bureisinga som toppa seg på 1930-talet, Fjellova av 1920 og Jordlova av 1928 kan sjåast i denne samanhengen. Dette var grunnrente delt som rettigheitar til bruk av ressursane. Meir vanleg i dag er å sjå grunnrente som ein pengeverdi som kan skattleggjast, slik som det etter no er ved vasskraft, og som regjeringa har føreslått det skal bli på vindkraft og oppdrett. Ei framtidig forvaltning av utmarka må ha deling av grunnrenteverdien frå utmarksressursane som prinsipp dersom me skal gjennomføra eit sosialt berekraftig grønt skifte, der ulikskap mellom sentrum og periferi blir bøta på. Dette bør vera grunnrente forstått både som bruksrettar til naturressursar og som pengeverdi, slik at grunnrente kan bli eit breitt verktøy som kan sørgja for at verdiane frå naturressursane i større grad kan bli att i kommunane der dei ligg. Dette kan bidra til større kjensle av rettferd i utmarkskommunar i periferien ovanfor sentrum, til betre kommuneøkonomi i utmarkskommunar, og til at me verdsett naturressursane i større grad. Tidsskriftet UTMARK, nr.1 2023I Johansen Pia Heike, Anne Tietjen, Evald Bundgård Iversen, Henrik Lauridsen Lolle and Jens Kaae Fisker (red.): Rural quality of life
