Forfatter: Eirik M. Fuglestad
Denne artikkelen er ein refleksjon over den økonomiske situasjonen i norsk jordbruk slik den har utvikla seg sidan 1970-talet. Med dei klassiske teoriane om grunnrente som analytisk utgangspunkt går artikkelen gjennom den strukturelle utviklinga av jordbruket i denne perioden. Det peikast på to viktige utviklingstrekk som kan ha medverka til at dei verdiane som skriv seg frå den norske jordbruksjorda (det som tradisjonelt har vorte omtala som grunnrente), ikkje blir att hjå den aktive bonden: 1) at kapital erstattar eller supplerer noko av verdien naturen skapar, gjennom teknologiske investeringar og tilføring av energi, og 2) at marknaden «billiggjer» eller underbetaler maten til ein pris som ikkje reflekterer bruken av naturen (jorda), via oligobsoni i daglegvarebransjen og via verdisynet i den nyklassiske økonomien. Artikkelen ser dette som eit normativt samfunnsproblem som kan føra til fallande berekraft og til at samfunnet mistar viktige funksjonar. Som ei mogleg løysing på desse problema føreslår artikkelen at me må ta grunnleggjande diskusjonar om korleis me som samfunn verdset jorda og naturen, og at det er viktig at den økonomiske verdsetjinga baserer seg på at jordbruket er ei næring med stadeigne eigenskapar som både produserer frå unike førehald og produserer unike kvalitetar. Dette kan oppsumerast slik: 1) ei tilbakekopling mellom økologi og økonomi og 2) ei revaluering av verdi i det økonomiske systemet. Dette kan bidra til å synleggjera dei verdiane som skriv seg frå bruken av jorda, det som tradisjonelt sett har vorte sett på som grunnrente. Norsk sosiologisk tidsskrift, Vol.7, Iss.2. https://doi.org/10.18261/nost.7.2.3- Alexander Zahl-Thanem
- Anne Margrethe (Maggi) Brigham
- Reidun Heggem
- Gudveig Gjøsund
Forfattere: Reidun Heggem, Gudveig Gjøsund, Alexander Zahl-Thanem og Anne Margrethe Brigham
Bygder har skifta ham og distrikta har gjort opprør. Reidar Almås tar oss i denne boka med sjumilssteg gjennom 1900-talet fram til dagens bygdesamfunn. Almås nøyer seg ikkje med å beskrive og forklare, men gir også råd om korleis bygdefolk kan skape si eiga framtid, under omstende dei sjølve ikkje har valt. Det er viktig å forstå både fortida og notida for å forme fram-tida. Med ein fot i bygda og ein fot som professor og institusjonsbyggar på universitetet, tar Almås deg med på ei reise gjennom eit landskap som er sterkt forandra. Tufta på 45 år med bygde-forsking og praktisk bygdeliv, oppdaterer han oss på kva som skjer med distriktsnæringane og korleis det går med det grøne skiftet. Den skjøre balansen mellom by og land er avgjerande dersom vi skal ha tilgang til nok mat og rimeleg energi i åra som kjem. I kjølvatnet av dei mange distriktsopprøra har distrikts-politikken kome høgt på den politiske dagsordenen. For å skjøne kva som skjer, må vi skaffe oss oversikt over dei lange linjene i forholdet mellom bygd og by. Dei overordna spørsmåla vil vere: Kva har skjedd med bygdene våre, kvifor har det skjedd og kva vil og bør skje framover.
- Brit Logstein
- Aina Winsvold
- Halle Arnes
- Bjørn Hvaleby
Forfattere: Brit Logstein, Aina Winsvold, Halle Arnes og Bjørn Hvaleby
Landbruks- og matdepartementet (LMD) har gitt Stiftelsen Norsk Mat oppdraget med å skaffe oversikt over arbeidsrelaterte ulykker, brann og HMS-arbeid i landbruket. Kunnskap om hvorfor og hvordan ulykker og brann skjer, er viktig for å forebygge slike hendelser på norske gårdsbruk. I januar 2022 sendte Stiftelsen Norsk Mat ut en spørreundersøkelse til alle registrerte personer i Landbruksregisteret. Nasjonalt fagkompetansesenter for landbrukshelse påtok seg oppdraget med å analysere dataene og skrive en rapport. I denne rapporten gjengir vi både de kvantitative og kvalitative svarene fra undersøkelsen. På bakgrunn av resultatene peker vi i rapporten på tiltak som bør vurderes iverksatt på henholdsvis individ- og systemnivå.Forfatter: Eirik M. Fuglestad
Den norske utmarkshistoria har døme på korleis grunnrente har vore fordelte både som rettar til bruk, og som pengeverdiar. Det mest kjende døme er forvaltninga av fossekrafta slik den kom i stand fram mot 1917. Men også bureisinga som toppa seg på 1930-talet, Fjellova av 1920 og Jordlova av 1928 kan sjåast i denne samanhengen. Dette var grunnrente delt som rettigheitar til bruk av ressursane. Meir vanleg i dag er å sjå grunnrente som ein pengeverdi som kan skattleggjast, slik som det etter no er ved vasskraft, og som regjeringa har føreslått det skal bli på vindkraft og oppdrett. Ei framtidig forvaltning av utmarka må ha deling av grunnrenteverdien frå utmarksressursane som prinsipp dersom me skal gjennomføra eit sosialt berekraftig grønt skifte, der ulikskap mellom sentrum og periferi blir bøta på. Dette bør vera grunnrente forstått både som bruksrettar til naturressursar og som pengeverdi, slik at grunnrente kan bli eit breitt verktøy som kan sørgja for at verdiane frå naturressursane i større grad kan bli att i kommunane der dei ligg. Dette kan bidra til større kjensle av rettferd i utmarkskommunar i periferien ovanfor sentrum, til betre kommuneøkonomi i utmarkskommunar, og til at me verdsett naturressursane i større grad. Tidsskriftet UTMARK, nr.1 2023I Johansen Pia Heike, Anne Tietjen, Evald Bundgård Iversen, Henrik Lauridsen Lolle and Jens Kaae Fisker (red.): Rural quality of life
- Egil Petter Stræte
- Lee-Ann Sutherland
- Anda Adamsone-Fiskovica
- Boelie Elzen
- Alexandros Koutsouris
- Catherine Laurent
- Pierre Labarthe
Forfattere: Lee-Ann Sutherland, Anda Adamsone-Fiskovica, Boelie Elzen, Alexandros Koutsouris, Catherine Laurent, Egil Petter Stræte og Pierre Labarthe
The establishment of effective national agricultural knowledge and innovation systems (AKIS) became a European policy imperative in the 2010s, lodged in a political ideology which emphasised the importance of innovation to economic growth. We argue that the recent deployment of the AKIS concept in EU policy presents important opportunities for the agricultural sector and associated academic research but has significant weaknesses in terms of the scale of analysis (over emphasis on national levels) and disconnection from academic thinking on innovation processes. In this paper we progress the AKIS approach by utilising assemblage theory. We argue that assemblage concepts – in line with other ‘more-than-human’ approaches - offer mechanisms for recognising and integrating the role of non-human actants in innovation processes. Inclusion of these actants highlight the co-constructed nature of farm knowledge and associated transition processes. Assemblage concepts of historicity and rupture demonstrate how the path dependencies of farming are embedded in the material conditions of production, and the learning processes which occur when path dependencies are interrupted. We illustrate these contentions with empirical case studies of the ‘microAKIS’ – self-assembled farmer knowledge networks and associated processes - characterising four innovations across Europe: the introduction of a new commodity (avocado) in Greece, mainstreaming of robotic milking in Norway, retro-innovation of direct marketing in Latvia, and outsourcing of (dehumanised) farm labour in France. Journal of Rural Studies, Volume 97- Mads Dahl Gjefsen (sluttet februar 2023)
- Rob Burton
- Richard Helliwell
- Klaus Mittenzwei
- Sissel Rønning
- Christian A. Klöckner
- Hugh Campbell
- Gary Polhill
- Nick Roxburgh
- Kenneth Vilhelmsen
Forfattere: Mads Dahl Gjefsen, Rob Burton, Sissel Rønning, Christian A. Klöckner, Richard Helliwell, Klaus Mittenzwei, Hugh Campbell, Gary Polhill, Nick Roxburgh, Kenneth Vilhelmsen
When Protein2.0 was funded in 2018 there were 30 startups working on cultivated proteins investing sums of money ranging between tens of thousands and a few hundreds of thousands of U.S. dollars. Now, as we approach the end of 2022, there are hundreds of startups engaged in the development of meat and milk proteins (including some worth over a billion US dollars) and a growing commercial support infrastructure.Forfattere: Maja Farstad og Renate Marie Butli Hårstad
Agriculture is one sector under pressure when it comes to mitigation of climate change. To overcome the economic barriers preventing greenhouse gas (GHG) mitigation measures from being implemented, this paper explores whether crowdfunding could be a feasible solution to this problem. The paper theoretically and empirically explores sociocultural barriers and enablers for crowdfunding aimed at agricultural GHG mitigation measures in Norway. The empirical analysis is based on focus-group interviews with farmers as potential fund-seekers and citizens as potential backers. The data are analysed in light of certain cultural characteristics previously identified as typical for Norway. Our findings indicate that, while these cultural characteristics manifest themselves in a crowdfunding context, they are not all-embracing. Our analysis points to opportunities for successful crowdfunding for GHG mitigation measures in agriculture given the right premises and including the right motivated people.Geografisk Tidsskrift-Danish Journal of Geography, Volume 122, 2022 - Issue 2, https://doi.org/10.1080/00167223.2022.2152972
- Klaus Mittenzwei
- Geir Wæhler Gustavsen
Forfattere: Geir Wæhler Gustavsen og Klaus Mittenzwei
The demand for meat products is rising globally. A potential substitute for meat is synthetic meat, meat produce d in the laboratory. Synthetic meat is not in the market yet due to high production costs and regulatory issues, but it will probably be available during the next decade. If cheap and popular it may crowd out the demand and production of farmed meat and herby affect farmers income. In this study we have used data from a choice experiment in Norway to construct price and income elasticities for synthetic meat with three different assumptions. The data shows that half of the population does not accept synthetic meat. They will not buy it whatever the price. The own-price elasticities were estimated to be in the interval [-0.47,-0.08] and the cross-price elasticities were in the interval [0.09,0.40]. The income elasticities were all close to 0. If these elasticities were valid in a situation in which synthetic meat is available on the market, we could infer that the market for synthetic meat is limited. Proceedings in System Dynamics and Innovation in Food Networks 2022, DOI: https://doi.org/10.18461/pfsd.2022.2204- Aina Winsvold
- Manisha Bhardwaj
- Denice Lodnert
- Mattia Olsson
- Svein Eilertsen
- Petter Kjellander
- Andreas Seiler
Relaterte ansatte: Maja Farstad, Magnar Forbord, Klaus Mittenzwei, Jostein Brobakk, Rob Burton, Eirik M. Fuglestad, Brit Logstein, Anders M. Melås og Pia P. Otte
Det er enighet på nasjonalt nivå om at utslippene i norsk jordbruk må reduseres. Blant bønder synes det først og fremst å være driftsmessige fordeler ved klimatiltakene som motiverer til iverksetting, mens eventuelle utslippsreduksjoner gjerne anses som en tilleggsgevinst. Videre har vi sett at forhold på den enkelte gård, slik som lokalisering, økonomisk situasjon og utsikter for videreføring av drift, er faktorer som påvirker bøndenes mulighet for å gjennomføre klimatiltak. Tydeligere informasjon om, dokumentasjon av og kommunikasjon rundt bruksrelaterte fordeler ved aktuelle tiltak samt justeringer av bøndenes rammebetingelser vil være hensiktsmessige grep for å øke iverksettingen av klimatiltak på norske gårdsbruk. Samtidig antyder økonomisk modellering at det vil være kostbart å nå ønsket nivå av utslippsreduksjon i jordbrukssektoren samlet sett, gjennom tiltak på gårdsnivå.Norsk Geografisk Tidsskrift - Norwegian Journal of Geography, Volume 76, 2022 - Issue 5, Pages 286-299, https://doi.org/10.1080/00291951.2022.2156920
Forfattere: Magnar Forbord, Maja Farstad, Jostein Brobakk, Rob Burton, Lennart Kokemohr, Brit Logstein, Anders M. Melås, Klaus Mittenzwei, Pia Otte
Jordbruket er avhengig av klimaet – og bidrar til klimaet. De senere årene har det vist seg at jordbruket, sammen med de fleste andre sektorer i samfunnet, bidrar til høyere klimagassutslipp (CO2, N20, CH4) enn det som er ønskelig.- Sunniva Midthaug Solnør
- Katrina Rønningen
- Pia Piroschka Otte
- Kristian Borch
- Karl Sperling
- Jørn Thomassen
- Bård G. Stokke
Forfattere: Sunniva Midthaug Solnør, Katrina Rønningen, Pia Piroschka Otte, Kristian Borch, Karl Sperling, Jørn Thomassen, Bård G. Stokke
Fornybar energi er et av de sterkeste konfliktområdene i den norske klima- og miljødebatten. Ferske studier i vindkraftutbygging peker på manglende transparens i tildeling av konsesjoner, lisenser og prosesser, og demokratiske svakheter. Fordeling av goder og ulemper fra utnytting av naturressurser for fornybar energi har også blitt et sentralt tema.Forfatter: Sunniva Midthaug Solnør
Rapporten tar for seg opplevelsen av demokrati og medbestemmelse relatert til lokal utbygging av vindkraft i et mindre bygdesamfunn. Analysen viser at bygdesamfunnet ikke følte seg informert eller hørt i prosessen med utbyggingen av vindkraft på stedet, selv om de så ut til ha en sterk vilje til å medvirke i prosessen. Et annet viktig funn er den polariseringen i et lite lokalsamfunn som store utbygginger kan medføre. Studien kan bidra til økt kunnskap om prosesshåndtering og menneskers opplevelse av miljøendring.- Brit Logstein
- Anna Kristine Sokki Bongo
- Johan Martin Stenfjell
Varresvuohta, birás ja oaggásvuohta ællosujton. Guoradallama båhtusa ællobarggijs
Healsoe, byjrese jih tjirkeme båatsosne. Maam lea goerehtimmie båatsoeburrijste gaavneme
Dearvvašvuohta, biras ja sihkkarvuohta boazodoalus. Bohtosat boazobargiid jearahallamis
Forfattere: Anna Kristine Sokki Bongo, Johan Martin Stenfjell og Brit Logstein Denne rapporten, utarbeidet av ansatte i Norsk Landbruksrådgiving, Nasjonalt fagkompetansesenter for landbrukshelse og Ruralis, presenterer funn fra en spørreundersøkelse gjennomført blant reindriftsutøvere i 2020. Det var 311 personer som deltok, og undersøkelsen er innom tema som ulykker, ulykkesforsløp, holdning til helse, miljø og sikkerhet, og til slutt hva reindriftsutøvere opplever som belastende i sin arbeidshverdag. Analysene viser at 43 % av reindriftsutøverne som deltok i undersøkelsen har opplevd en ulykke med personskade i løpet av siste fem år. På tross av høye ulykkestall, er dette en næring som er positive til tiltak som kan bedre helse, miljø og sikkerhet. Frustrasjoner som reindriftsutøvere opplever og som blir presentert i rapporten, bør tas på alvor.Forfattere: Rob Burton og Pia P. Otte
Family farms go through cyclical stages of development and contraction as a result of the overlapping of business goals and generational changes. This ‘farm family life-cycle’ results in periods within which farm families are highly innovative and farmers willing to invest, and other periods where innovativeness and investment are highly unlikely. Within the climate change mitigation literature, innovativeness and willingness to invest have been identified as key drivers of adoption – yet the possible connection between farm family life-cycle and mitigation has yet to be explored. In this paper we address this issue through a survey of 465 farmers in Norway. We first defined life-cycle stages on the basis of theory and then employed a cluster analysis to deductively sort farmers into stages (‘early-stage developers’, ‘commercial developers’, ‘commercial disengagers’ and ‘semi-retired withdrawers’). Testing these clusters against mitigation intention, and other climate change response data, we found significant differences across a range of measures and a progressive trend of declining mitigation intention throughout the life-cycle stages. We conclude that, while our evidence supports the existence of a relationship, additional research is required and, to facilitate this, suggest how future studies might further these investigations towards the goal of developing life-cycle stage related policies for agriculture.Journal of Rural Studies, Volume 96, December 2022, Pages 270-281, https://doi.org/10.1016/j.jrurstud.2022.10.006