Rapport
Sammendrag PDFBestill

Denne evalueringen er gjennomført på oppdrag av Værnesregionen. Mandatet for evalueringen har vært å evaluere dagens modell for styring og ledelse i Værnesregionen. Evalueringen finner at Værnesregionsamarbeidets modell for styring og ledelse preges av styrings- og ledelsesutfordringer på både politisk og administrativt nivå. Utfordringene skriver seg i stor grad fra det formelle styringsverktøyet (lov, særlov og samarbeidsavtaler). Evalueringen identifiserer seks områder hvor Værnesregionsamarbeidet har behov for endring og anbefaler konkrete tiltak, herunder ny modell for organisering av det interkommunale samarbeidet.


Rapport
Sammendrag PDFBestill

Rapporten presenterer resultatene fra en kvantitativ undersøkelse blant norske fiskere og fiskebåteiere. Tradisjonelt har kystens sysselsettingssystem blitt beskrevet som et tett nettverk av fiskere, deres familier og lokalsamfunnet, bestående av lokal fiskeindustri, de lokale skolene mm. Våre funn viser at kystens sysselsettingssystem er i endring. Selv om det i 2015 fortsatt er et sterkt element av nettverksrekruttering til fiske gjennom familien, lokalsamfunnet, og de faglige nettverkene, strekker nettverkene i økende grad utenfor lokalsamfunnene. Få båteiere rapporterte om rekrutteringsproblemer, og få ser behovet for å rekruttere utenlandsk arbeidskraft. I 2007 var det indikasjoner på at fiskeriene i noen grad konkurrerte med olje- og gassnæringa om arbeidskraft. I dag synes dette ikke å være tilfelle. Denne studien har også vist at norske fiskere er optimistiske med hensyn til utviklinga i fiskeriene i årene som kommer, og at et stort flertall er positive til å anbefale andre å jobbe i fiskerinæringa. Alt i alt tegner rapporten et positivt bilde på fiskerinæringa.


Rapport
Sammendrag PDFBestill

Forskningsprosjektet AGROPRO, finansiert av Norges forskningsråd, NMBU og NIBIO har som formål å bidra til økt bærekraftig landbruksproduksjon. Denne rapporten er et av resultatene i en tverrvitenskapelig arbeidspakke i AGROPRO. Rapporten presenterer arbeidet med utviklinger av scenarier for økt, bærekraftig landbruksproduksjon i Norge. I rapporten presenteres scenarioer, men også bakgrunnen for scenarioene, og prosessen som har ført fram til scenarioenes nåværende utforming. Videre presenteres noen landbrukspolitiske betraktninger knyttet til scenarioenes ulike utfordringer. Arbeidet med scenarioene har vært motivert av ønske om å reflektere over fremtiden for norsk landbruk, men like viktig har det vært å reflektere og skape diskusjon om ulike valg for norsk landbruk i dag. Scenarioene er i så måte et verktøy for refleksjon om den pågående landbruksdebatten. Vi har hatt en intensjon om å skape samtaler og diskusjoner på tvers av fag og disipliner internt i Agroproprosjektet. Det har vi lyktes med. Vi ønsker også å bidra til den offentlige debatten om landbrukets utvikling. Om vi lykkes med det gjenstår å se. De tre scenarioene vi har kommet fram til er et produksjonsorientert, et arealressursorientert og et markedsorientert scenario for norsk landbruk 20 til 30 år fram i tid. I utformingen av scenarioene har vi forsøkt å unngå et «business as usual» scenario. Heller ikke ville vi ha scenarioer som enten var positive eller negative. Vi ønsket å utvikle scenarioer som reflekterte kompleksiteten i tematikken, og som både hadde gode og negative sider. Vi har derfor startet med mål og utfordringer landbruket har i dag, og så utviklet de tre scenarioene med utgangspunkt i ulike vektlegginger og tilnærminger knyttet til disse. Scenarioene er ikke ønskesituasjoner. Scenarioene står også i fare for å svikte der man skulle kunne tenke seg at de var gode: Produksjonsscenarioet kan ende opp med redusert produksjon fordi et stadig økende fokus på arbeidsproduktivitet innebærer at mye marginalt areal går ut av drift. Ressursscenarioet, som i utgangspunktet var et bærekraftsalternativ, klarer ikke å opprettholde drift av arealene fordi sosial bærekraft ble ofret for miljømessig bærekraft. Det markedsbaserte scenarioet vil ikke kunne forsyne forbrukerne fordi markedet ikke alene vil betale det norsk mat koster. Kanskje?


Rapport
Sammendrag PDFBestill

Kommunereformen kan forstås gjennomført for å oppnå fire intensjoner: Forbedre evnen til å tåle økonomiske svingninger uten at det går utover tilbud, kvalitet og kapasitet, forbedre kvaliteten på små kommuner, styrke kommunen som arena for lokalt folkestyre og styrke kommunen i rollen som samfunnsutvikler. Reformen skiller mellom kommuner som er «frivillige små» og kommuner som er «ufrivillige små». En logisk følge av dette er at kommunereformens intensjoner også må gjelde kommunene hvor geografien stenger for muligheten til å ta del i en ny inndeling med «større, mer robuste kommuner». I denne rapporten gjennomgås hva som må til for at disse intensjonene også kan sies å gjelde kommuner som er «ufrivillig små».


Rapport
Sammendrag PDFBestill

Rapporten er basert på resultatene fra et forprosjekt gjennomført i seks distriktskommuner i Midt-Norge 2015/2016. Formålet med forprosjektet var å undersøke hvordan kommuner og frivillig sektor samarbeider innen eldreomsorg, og hva det er som fremmer og styrker samarbeid og hva det er som hemmer samarbeid. Vi har undersøkt hvordan frivillig sektor bidrar innen eldreomsorgen og hvilke utfordringer frivillig sektor har. Rapporten baserer seg på intervju med totalt 23 personer i seks distriktskommuner, 12 representanter for kommunenes eldreomsorg og 11 representanter for frivillig sektor. I tillegg har vi undersøkt holdninger til og deltakelse i frivillig arbeid, basert på data fra «Lokalsamfunnsundersøkelsen», en landsdekkende spørreundersøkelse som Norsk senter for bygdeforskning gjennomfører jevnlig.


Rapport
Sammendrag PDFBestill

Trender i norsk landbruk (Trendundersøkelsen) er en postal spørreundersøkelse blant norske gårdbrukere som gjennomføres av Norsk senter for bygdeforskning hvert annet år. Undersøkelsen er blitt gjennomført i 2002, 2004, 2006, 2008, 2010, 2012, 2014 og nå i 2016. Årets undersøkelse er dermed den åttende i rekken. Målet er å få etablert en kvantitativ database som gir informasjon om utviklingen innen landbruket over tid. En fylkesvis datainnsamling i Rogaland, på oppdrag fra Fylkesmannen i Rogaland, er den andre i rekken. Den ble først gjennomført i 2010. I dette notatet presenterer vi resultatene fra den fylkesvise datainnsamlingen i Rogaland for 2016 i form av frekvenstabeller og figurer. Disse gir en oversikt over hvordan deltakerne i undersøkelsen fordeler seg på de ulike svarkategoriene for hvert spørsmål.


Rapport
Sammendrag PDFBestill

Trender i norsk landbruk (Trendundersøkelsen) er en postal spørreundersøkelse blant norske gårdbrukere som gjennomføres av Norsk senter for bygdeforskning hvert annet år. Undersøkelsen er blitt gjennomført i 2002, 2004, 2006, 2008, 2010, 2012, 2014 og nå i 2016. Årets undersøkelse er dermed den åttende i rekken. Målet er å få etablert en kvantitativ database som gir informasjon om utviklingen innen landbruket over tid. En fylkesvis datainnsamling i Møre og Romsdal, på oppdrag fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal, er den tredje i rekken. Den ble først gjennomført i 2008 og deretter i 2012. I dette notatet presenterer vi resultatene fra den fylkesvise datainnsamlingen i Møre og Romsdal for 2016 i form av frekvenstabeller og figurer. Disse gir en oversikt over hvordan deltakerne i undersøkelsen fordeler seg på de ulike svarkategoriene for hvert spørsmål.


Rapport
Sammendrag PDFBestill

Trender i norsk landbruk (Trendundersøkelsen) er en postal spørreundersøkelse blant norske gårdbrukere som gjennomføres av Norsk senter for bygdeforskning hvert annet år. Undersøkelsen er blitt gjennomført i 2002, 2004, 2006, 2008, 2010, 2012, 2014 og nå i 2016. Årets undersøkelse er dermed den åttende i rekken. Målet er å få etablert en kvantitativ database som gir informasjon om utviklingen innen landbruket over tid. I denne rapporten presenteres resultatene fra Trender i norsk landbruk 2016. Det er i all hovedsak gjort i form av ukommenterte frekvenstabeller. Disse gir en oversikt over hvordan deltakerne i undersøkelsen fordeler seg på de ulike svarkategoriene for hvert spørsmål.


Rapport
Sammendrag PDFBestill

Denne rapporten er skrevet som en del av prosjektet «Fôrproduksjon og landbrukspolitikk», finansiert av Nortura SA og Tine SA. Hensikten med rapporten er å komme med innspill til en kunnskapsbasert debatt om virkemidler og strategier for hvordan man kan forholde seg til noen av de utfordringene norsk landbruk står overfor – spesielt knytta til grovfôrbaserte husdyrproduksjoner, men også den regionale arbeidsdelinga i norsk landbruk. Datamaterialet, ideene, og resonnementene som presenteres er imidlertid sprunget ut av en rekke avsluttede og pågående forskningsprosjekter jeg og kolleger ved Norsk senter for bygdeforskning har jobbet med, og som berører strukturutviklingen og produksjonsutfordringene i norsk landbruk. I arbeidet med dette prosjektet har jeg hatt stor nytte og glede av gode og til dels heftige diskusjoner med mange gode kolleger ved Bygdeforskning. Magnar Forbord, Harald Lein, Hilde Bjørkhaug, Egil Petter Stræte og Reidar Almås har vært viktige sparringspartnere. Spesielt viktig har arbeidet i prosjektet AGROPRO vært, der teamet ved Bygdeforskning har vært Magnar Forbord, Bjørn Egil Flø, og Renate Marie Butli Hårstad. Synspunktene, og eventuelle feil og mangler, er det likevel bare jeg som skal stå til rette for. Rapporten presenterer et på mange måter utypisk forskningsarbeid i den forstand at det er en betydelig andel egne synspunkter i analysene. Jeg bygger på solide data, og jeg vil mene at resonnementene er valide, men det er helt klart gjort verdimessige og politiske avveininger i analysene. Disse er det gjort rede for. Uansett, innretningen innebærer at denne rapporten dermed er både et innspill til og et bidrag i den pågående debatten om utviklingen av norsk landbruk.


Rapport
Sammendrag PDFBestill

Denne rapporten om tilflytting fra by til bygd er basert på en masteroppgave i sosiologi levert ved NTNU høsten 2015. Rapporten er en kvalitativ analyse av det private stedsutviklingsprosjektet Bygda 2.0 på Stokkøya i Åfjord kommune i Sør-Trøndelag. Tidligere forskning viser at flere bygdeutviklingsprosjekt spiller på en tradisjonell rural idyll og i stor grad henvender seg til tilbakeflyttende småbarnsfamilier. Bygda 2.0 representerer et alternativ til dette. De ønsker å kombinere det beste fra byen og det beste fra bygda i rurale omgivelser, blant annet ved å bygge relativt små boliger i en fortettet bebyggelse som skal legge til rette for naboskap. Bygda 2.0 retter seg hovedsakelig mot tilflyttere, og for å belyse ideene som ligger til grunn for utviklingen er innflyttere i området intervjuet om sine ønsker og erfaringer med å flytte fra by til bygd. Rapporten viser at begrepene livsfaseflytting og livsstilflytting er forklarende for tilflytternes flyttemotiv, men at flyttingen ikke kan betraktes som en flukt fra byen. Dette gjør at et kontraurbaniseringsperspektiv ikke fremstår som dekkende. Modernitetsteoriene til Bauman og Giddens danner den teoretiske rammen for studien. Begrepene identitet, fellesskap og mobilitet er relevante. Richard Floridas teori om den kreative klasse belyser også hvorfor noen steder fremstår som mer attraktive enn andre. Gjennom å diskutere ideene bak Bygda 2.0 i lys av tilflytternes erfaringer, tidligere forskning og teori, konkluderer rapporten med at alternativ bostedsplanlegging kan gjøre bygda mer attraktiv som bosted for tilflyttere fra byen.