Regjeringen fremmet i sin politiske plattform fra Jeløya i januar 2018 et forslag om en styrt avvikling av pelsdyrnæringen, der denne nå er foreslått avviklet innen 1. februar 2025. Målet med denne utredningen har vært å undersøke og vurdere hvordan lokalsamfunn med pelsdyrfarmer vil påvirkes av regjeringens foreslåtte avvikling av pelsdyroppdrett. Vi har sett på hvorvidt og i hvilken grad avviklingen vil være kritisk for de enkelte kommunene og på de økonomiske konsekvensene for fylkene som har pelsdyroppdrett. Deretter har det blitt gjort en mer inngående analyse av fire utvalgte lokalsamfunn som tradisjonelt har hatt mange pelsdyr. Det forekommer mange ulike tall og beregninger om næringen og vi presenterer her bakgrunnen til de ulike resultatene. Vår analyse viser at i og med de svært lave prisene som er på skinn i dag vil en avvikling ha meget begrensede økonomiske konsekvenser for distrikts-Norge. Byrden vil først og fremst være tung for de 167 pelsdyroppdretterne som driver virksomhet i dag.
This article engages in the debate about the origins and nature of nationalism. The argument is a modernist one, but it qualifies this narrative by focusing on landed property rights as the basis for the emergence and development of nationalism. The argument complements Ernest Gellner's theory of nationalism by suggesting that nationalism was at first a landed agrarian phenomenon which later became ideologically functional to industrial society due to its property assumptions. A historical‐sociological comparative analysis of land rights and national development in the United States and Norway between 1770 and 1884 forms the basis of the argument. The key point is that nationalism emerged as a consequence of the emergence of the more widespread individual ownership of land, which spawned the idea of national popular sovereignty. This original connection to property rights made nationalism ideologically functional for industrial society. Studies in Ethnicity and Nationalism, vol 18 (3)
The early nineteenth century was a transitional time in western Europe; from the old feudal and imperial order, modern nation states and capitalism emerged. The Norwegian nation state emerged out of the flames of the Napoleonic Wars in 1814. But changes in landed property structures in the eighteenth century lay the ground for Norwegian nationalism in the early nineteenth century. This article explores early nineteenth century nationalism through a focus on property rights and the positive view on the odesrett – an allodial right to land – arguing that an examination of the positive view on the odelsrett can shed new light on Norwegian nationalism in the early nineteenth century. Such an examination suggests that the Norwegian property structure contributed to reinforcing certain property rights element in the Norwegian nationalism where ownership of landed property and national, popular sovereignty were closely interconnected. Journal of historical sociology. Vol 31 (3)
In the eighteenth century, before a national political movement took hold in either the United States or Norway, both countries were agrarian societies marked by widespread private land ownership. Tracing the emergence and development of national ideology in each, Eirik Magnus Fuglestad argues that land ownership became tied up with these national ideologies and was ultimately a central driver of nationalism. In this book, the United States and Norway emerge as propertied communities, shaped by historical narratives of self-government and by property regimes that linked popular sovereignty with land ownership. Covering the mid-eighteenth century through industrialization in the nineteenth century, this book lays the groundwork for understanding the rise of nationalism as an agrarian, landed phenomenon, which later became the foundation of industrial society. Published by Palgrave Macmillan
- Hilde Bjørkhaug
- Karlheinz Knickel
The six articles in this special issue explore alternative pathways of agricultural modernisation. The authors argue that such pathways, and the strategies needed to embark on them, are commonly overlooked in policy and the formal agricultural knowledge and information system which tend to concentrate on the conventional, unilinear, modernisation trajectory that involves scale-enlargement, specialisation and, more and more, digitalisation. The focus of these papers is on development strategies that can increase the resilience of farms, the agricultural and agri-food sectors and rural areas, and that can enhance the prosperity and well-being of farmers and rural communities, issues of growing importance. The papers set out what these alternative strategies might mean for the future of farming, and how we might move towards them. Four theoretical, but also practical, issues that will influence this transition play a key role here: resilience, prosperity and well-being, governance and the role of knowledge and learning. Journal of Rural Studies. Volum 59, s. 194-196. DOI: 10.1016/j.jrurstud.2017.09.018
- Hilde Bjørkhaug
- Johan Fredrik Rye
- Marie Holm Slettebak
This paper analyses the profound structural transformations that took place in Norway's horticulture industry between 1999 and 2010. The aggregate industrial outputs from the industry remained stable in this period. However, the number of horticulture farms dropped by 40.5% and the remaining farms became accordingly larger. We analyse how this development was related to changing labour strategies on Norwegian farms during this period, in part affected by labour market deregulation following the EU enlargements in 2004 and 2007. The analysis utilises Agricultural Census data covering the full population of horticulture farms in Norway in 1999 (N=5,105) and all farms in the country in 2010 (N=46,624, of which 3036 now were horticulture farms). Results suggest that the enhanced availability of inexpensive and flexible global labour is strongly associated with a stepwise proletarisation of Norwegian horticulture. Family labour is being systematically replaced by wage labour and domestic workers are being replaced by lowwage migrant workers. European Countryside. Volum 10, hefte 4. DOI: 10.2478/euco-2018-0030
A-1/19 More-than-human geographies of property: Moving towards spatial justice with response-ability
- Frode Flemsæter
- Katrina Rønningen
- Katrina M. Brown
Geoforum. https://doi.org/10.1016/j.geoforum.2018.12.012
- Pia Piroschka Otte
- Katrina Rønningen
- Sebastian Eiter
- Wendy Jane Fjellstad
I Renewable Energy and Landscape Quality, (eds.) Roth et al. S. 68-71
- Frode Flemsæter
- Katrina Rønningen
- Vegard Gundersen
- Olav Strand
This article discusses how studying rhythms can help us better understand and manage spatiotemporal tensions in social-ecological landscapes, highlighting the potential of rhythmanalysis as a tool for crossing scientific and methodological borders. The empirical material is from a study of human and non-human users and uses of the highly valued Dovrefjell mountain area in Norway, with particular attention to the much-debated Snøheim Road. We take an in-depth view of Three different, but interrelated, rhythms at Dovrefjell and discuss how intervening through rhythms can be a fruitful way to approach landscape management. By simultaneously ‘listening’ to different rhythms, this approach helps us to understand and reduce spatiotemporal tensions between social, cultural and ecological uses of a landscape. Landscape Research. https://doi.org/10.1080/01426397.2018.1535652
- Pia Piroschka Otte
- Katrina Rønningen
- Espen Moe
I Szolucha, A. (ed.) Energy, Resource Extraction and Society. Impacts and Contested Futures. Routledge 2018: 140-158.
- Rob Burton
- Katrina Rønningen
- Sølvi Wehn
- Mark Riley
- Line Johansen
- Knut Hovstad
Worldwide semi-natural habitats of high biological value are in decline. Consequently, numerous AgriEnvironment Schemes (AESs) intended to halt biodiversity loss within these habitats have been implemented. One approach has been the application of “adaptive management”, where scientific knowledge is applied alongside the traditional ecological knowledge (TEK) of stakeholders in order to establish an integrated approach that is adjusted as outcomes are assessed. In this paper we examine the effectiveness of the adaptive management approach of Norway’s Action Plan for Hay Meadows (APHM). Twenty-nine hay meadows from fourteen farms in the county of Møre og Romsdal were ecologically surveyed over a 2 year period. Interviews were also conducted with owners and land managers to explore TEK and management issues. The interdisciplinary study found that the disembedding of hay meadow management from its initial commercial purpose (in particular the loss of much of the livestock from the region) has contributed to a significant loss of TEK – which is now largely limited to knowledge of how the fields were managed recently. While, the APHM is limiting biodiversity decline by promoting traditional practices there were indications that the standardisation of management actions might negatively affect species composition in the long term. More critically, continued farm abandonment within the region means that without alternatives to management by farmers many of these meadows are likely to disappear in the next couple of decades. We conclude that adaptive management provides an effective short-term means of preserving hay meadows, but long term conservation will require a means of addressing the continued decline of local farming communities. Land Use Policy. Volum 72, s. 259-269
- Katrina Rønningen
- Sølvi Wehn
Blyttia : Norsk botanisk forenings tidsskrift Volume 75 Hefte 4, s.209-216
- Per Kristian Rørstad
Dette notatet utgjør rapportering for delprosjekt B1 i prosjektet «Ren biodiesel i norsk landbruk». Formålet med denne delen av prosjekter er iht prosjektplanen «å utrede hvordan (det) kan etableres effektive avgifter som gjør at ren biodiesel blir konkurransedyktig med konvensjonelt avgiftsfritt drivstoff i landbruket. Et aktuelt utgangspunkt for drøfting av relevante prinsipper og ordninger kan ligge i NOx-fondet, med avtalen mellom ND og Næringsorganisasjoner av 04.12.2010 og NOx-avgift for registreringspliktige fartøyer med tilhørende unntaksordninger.» Delutredningen vil videre se på virkemidlene knyttet til omsetning og bruk av drivstoff i Norge med fokus på diesel. Videre vil det gjøres enkle vurderinger av markedene for drivstoff.
Denne delrapporten er en av flere delrapporter som kommer under prosjektet «Ren biodiesel som drivstoff i norsk landbruk», der hovedprosjektet består i å teste fullraffinert fornybar biodiesel i praktisk gårdsdrift. Rapporten fra hovedprosjektet vil foreligge ved slutten av året. Prosjektet finansieres av deltakerne i prosjektet som er Eikmaskin AS, Felleskjøpet Agri SA, Oljeselskapet ECO-1, dessuten Norges Bondelag. Innovasjon Norge er oppdragsgiver og har bevilget midler som har gjort prosjektet med delprosjekter mulig.
Norsk senter for bygdeforskning har følgeevaluert Kommunal- og regionaldepartementets (KRD) Småsamfunnssatsing. En hovedkonklusjon er at Småsamfunnssatsingen virker. Det begrunner vi med satsingens betydning for mobilisering og engasjement i lokalt utviklingsarbeid. Den har vært et supplement til ordinære støtteordninger og forvaltningsapparat. I tillegg har satsingen bidratt til styrket motivasjon i lokalt utviklingsarbeid og bedre synliggjøring av det arbeidet som gjøres lokalt. Satsinger av denne typen har et forbedringspotensial særlig knyttet til utfordringene i de lokale prosjektene, som svak forankring, mangel på forpliktende avtaler mellom aktører, stor frivillig innsats, prosjektlederensomhet, manglende læringsoverføring og usikkerhet for videre drift. Til senere satsinger anbefaler vi inngåelse av avtaler og klare ansvarsforhold mellom deltakende parter, gjennomføring av målrettede samlinger med forpliktende deltagelse, bevissthet rundt og strategier i forhold til differensiert prosjektportefølje, krav til støttende organisering rundt prosjektleder, innføring av mentorordning og partnerskap mellom sektorer i offentlig forvaltning, opprettelse av ressursbank for ildsjeler, tydeliggjøring og styrking av KRDs rolle i forhold til småsamfunn, og en veileder i lokal samfunnsutvikling.
Jordstykker som ligger spredt (fragmentert) fører til mye transport for bøndene, samt økte kostnader og klimagassutslipp. Denne studien viser at om lag fire av ti bønder i Norge opplever spredt arealgrunnlag som et problem. Dess lengre avstander til arealene og dess flere brukere en leier areal av, dess større oppleves problemet. Regionalt oppleves problemet som mest markant blant bøndene i Nord-Norge. Det er også her interessen for å delta i lokale prosjekt er størst. Men også et betydelig antall bønder i Trøndelag, Vestlandet og andre bygder på Østlandet, Agder og Rogaland opplever arealoppstykking som et problem. Omtrent samme antall bønder kan tenke seg å delta i et lokalt prosjekt for å redusere arealspredningen. Også her er interessen størst blant de med mange leiekontrakter og store avstander.
Ruralis har i 2011, 2013 og i 2016 gjennomført Lokalsamfunnsundersøkelsen. Det er en spørreundersøkelse i to representative utvalg av den norske befolkningen: De som bor i det som blir definert som bygdekommuner, og de som bor i større tettsteder og byer. I Lokalsamfunnsundersøkelsen har innbyggerne blant annet blitt bedt om å beskrive sitt eget bosted, tilfredshet med og graden av tilhørighet til eget bosted, oppvekstforhold og planer for framtidig bosted, sosiale nettverk både der man bor og generelt, og hvordan man vurderer lokaldemokrati og kommunal tjenesteproduksjon. Dette gir gode muligheter til å få kunnskap om den sosiokulturelle situasjonen (levekår og trivsel) i norske bygdesamfunn og på større tettsteder og i byer og om det har skjedd endringer fra 2011 til 2016.