Jordstykker som ligger spredt (fragmentert) fører til mye transport for bøndene, samt økte kostnader og klimagassutslipp. Denne studien viser at om lag fire av ti bønder i Norge opplever spredt arealgrunnlag som et problem. Dess lengre avstander til arealene og dess flere brukere en leier areal av, dess større oppleves problemet. Regionalt oppleves problemet som mest markant blant bøndene i Nord-Norge. Det er også her interessen for å delta i lokale prosjekt er størst. Men også et betydelig antall bønder i Trøndelag, Vestlandet og andre bygder på Østlandet, Agder og Rogaland opplever arealoppstykking som et problem. Omtrent samme antall bønder kan tenke seg å delta i et lokalt prosjekt for å redusere arealspredningen. Også her er interessen størst blant de med mange leiekontrakter og store avstander.
Ruralis har i 2011, 2013 og i 2016 gjennomført Lokalsamfunnsundersøkelsen. Det er en spørreundersøkelse i to representative utvalg av den norske befolkningen: De som bor i det som blir definert som bygdekommuner, og de som bor i større tettsteder og byer. I Lokalsamfunnsundersøkelsen har innbyggerne blant annet blitt bedt om å beskrive sitt eget bosted, tilfredshet med og graden av tilhørighet til eget bosted, oppvekstforhold og planer for framtidig bosted, sosiale nettverk både der man bor og generelt, og hvordan man vurderer lokaldemokrati og kommunal tjenesteproduksjon. Dette gir gode muligheter til å få kunnskap om den sosiokulturelle situasjonen (levekår og trivsel) i norske bygdesamfunn og på større tettsteder og i byer og om det har skjedd endringer fra 2011 til 2016.
Griseholdet i Norge er inne i en krevende periode med overproduksjon. Dette skyldes effektivisering og en økning i antallet produsenter, men også utnyttelse av smutthull i konsesjonslovgivningen.
Om lag halvparten av norske sauebønder driver forholdsvis smått og kombinerer ofte saueholdet med andre aktiviteter, enten på eller utenfor gården. De største brukene tar gradvis større andeler av produksjonsvolumet på bekostning av de mellomstore brukene.
Melkeproduksjon har siden etterkrigstiden vært regnet som selve bærebjelken i det norske landbruket, men i løpet av de siste 20 årene har næringen stått over for en strukturutvikling som vil kunne endre melkeproduksjonens rolle i framtiden. Utviklingen drives frem av nasjonal politikk, teknologiske innovasjoner og nye driftsformer. Resultatet er færre og større produsenter.
Strukturen i norsk kyllingproduksjon er i endring og tall fra landbruksdirektoratet tyder på at utviklingen går i retning av færre og større kyllingprodusenter i de mest sentrale områdene, spesielt i Rogaland.
- Britt Jorid Børset Foss
Denne rapporten er en lett bearbeidet versjon av min masteroppgave i geografi ved NTNU våren 2016. Rapporten baserer seg på en kvalitativ analyse av hvordan en lokalbefolkning på et lite sted opplever stedet de bor på når stedet står overfor ulike utfordringer, og har gjennomgått ulike forsøk på å møte utfordringene. Studien er gjennomført i Hasselvika i Sør-Trøndelag, hvor representanter fra lokalbefolkningen har møtt ulike utfordringer assosiert med sentralisering og fraflytting, med en lokal mobilisering og ulike former for småskala stedsutviklingstiltak. I rapporten vektlegges innbyggernes kvalitative opplevelse av hvordan et sted bør være, og hvordan de ulike forståelsene av dette henger sammen med syn på stedets status, hvilke typer stedsutviklingstiltak som velges å gjennomføres, og hvordan stedsutviklingstiltakene som gjennomføres oppleves av befolkningen. Rapporten viser at forskjellige stedsforståelser tydeliggjøres gjennom lokalbefolkningens opplevelse av hva et sted trenger for å fungere som et vellykket sted. Stedsutviklingstiltak spiller en rolle i lokalbefolkningens stedsforståelse i hvorvidt de bidrar til å skape eller opprettholde en ønsket versjon av stedet.
Denne studien undersøker hvilke push- og pull-faktorer som påvirker andelen ikke-vestlige innvandrere i rurale norske kommuner. Push- og pull-faktorer er trekk ved et bosted som gir til-/fraflytting. Kvantitative data analyseres ved hjelp av fixed effect og OLS-analyse. Studien viser at høyere innbyggertall gir høyere andel ikke-vestlige innvandrere. Denne effekten forsvinner derimot når det kontrolleres for andre trekk ved kommunene, slik at innbyggertall ikke fremstår som en pull-faktor i seg selv. Større andel bosatte i tettsteder gir økt andel ikke-vestlige innvandrere. Funnet gjenspeiler den generelle trenden i Norge, hvor befolkningen konsentrerer seg i regionale sentrum på bekostning av spredtbygde områder. Videre viser resultatene at høyere andel ikke-vestlige innvandrere henger sammen med høyere arbeidsledighet; høyere utdanningsnivå; høyere ressursbruk på barnehage- og grunnskolesektoren; samt kommuner med ordfører fra V og SV. Videre viser resultatene at kommuner som ligger i klimasonen innland Troms/Finnmark har færre ikke-vestlige innvandrere, sammenlignet med innland Sør-Norge. Resultatene indikerer også betydelige forskjeller på push- og pull-faktorene mellom rurale og ikke-rurale kommuner.
This report is based on a case study related to work package five on the PLAID project, a European Union funded project under Horizon 2020. The project deals with demonstration activities in European agriculture. In the Norwegian context, this primarily involve field days, field walks and experimental fields. Events are commonly organised by the Norwegian Agricultural Extension Service (NLR) in cooperation with host farmers, but often also involve county officials, experts and other agricultural organizations as partners. Demonstrations provide a meeting place for farmers with different knowledge and experience, as well as advisors and experts with research-based knowledge and knowledge of local conditions. By sharing experiences, participants are able to develop a better understanding of both the theory and practice behind the activity and thus improve outcomes. Findings from two Norwegian studies in combination with those from other parts of Europe will help improve the organisation and effectiveness of demonstration activities in Norway. This case report will describe a theme day about berry production, how Norwegian berry farmers are encouraged to increase the production of berries in tunnels, extend the berry season and optimize the use of fertilizer and pesticides.
This report is based on a case study related to work package five on the PLAID project, a European Union funded project under Horizon 2020. The project deals with demonstration activities in European agriculture. In the Norwegian context, this primarily involve field days, field walks and experimental fields. Events are commonly organised by the Norwegian Agricultural Extension Service (NLR) in cooperation with host farmers, but often also involve county officials, experts and other agricultural organizations as partners. Demonstrations provide a meeting place for farmers with different knowledge and experience, as well as advisors and experts with research-based knowledge and knowledge of local conditions. By sharing experiences, participants are able to develop a better understanding of both the theory and practice behind the activity and thus improve outcomes. Findings from two Norwegian studies in combination with those from other parts of Europe will help improve the organisation and effectiveness of demonstration activities in Norway. This case report will describe a demonstration day addressing issues regarding ecological sustainability, how to maintain fertility of the ground and protect the soil from rain and erosion. In addition, the demonstration includes the principles of ecology and climate-related issues.
24.-25. september 2018 arrangerte Kommunal- og moderniseringsdepartementet Verksted for regional utvikling. Som et av flere bakgrunnsnotat, reflekterer dette notatet over følgende utfordring gitt av KMD: "Befolkningen eldes, særlig i mindre sentrale strøk. Fallende innvandring og lave fødselstall bidrar også til at arbeidskraft blir en stadig større mangelvare i mange lokalsamfunn. Samtidig gir ressurser og lokale kvaliteter mulighet for verdiskaping og vekst. Dette gir nye behov og utfordringer i distrikts-Norge, for eksempel knyttet til lokal næringsutvikling, boligmasse, transportalternativer, nye løsninger på offentlige tjenester, lokal skaperkraft, smarte lokalsamfunn m.m. Endringspress og komplekse problemstillinger stiller imidlertid krav til utviklingskompetanse i kommunene, samtidig vil kapasitet og kompetanse være en økende utfordring for mindre kommuner, med små administrasjoner og begrensede økonomiske ressurser til offensive utviklingstiltak, nye løsninger, samarbeid utover egen organisasjon eller nye arbeidsformer. Dette berører både privat sektor, sivilsamfunnet og offentlig sektor. Hvilket ansvar bør henholdsvis stat og fylkeskommune ta for de mindre sentrale kommunene? Hvilke temaer og sektorer er særlig avgjørende å støtte opp om?"
Rapporten er en del av prosjektet «Nye strategier for avl, fôring, hygiene, helse og driftsledelse i automatiske melkesystemer (AMS)». Rapporten har som formål å belyse endringene i norsk landbruk som er knyttet til den kraftige økningen i andelen bruk med melkerobot de siste 20 årene, med særlig blikk på bondens ståsted. Rapporten baserer seg på analyser av en landsdekkende spørreundersøkelse blant et representativt utvalg melkeprodusenter, som ble gjennomført av Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning i årsskiftet 2017/2018. Noen hovedtema er melkerobotens effekt på arbeidshverdag, HMS, livskvalitet, familieliv, arbeidsdeling, psykisk og fysisk helse. Denne omveltningen i norsk landbruk handler ikke bare om en endring til en mer effektiv driftsmåte, men er også en endring for gården i sin helhet, og for de menneskene som bor og/eller jobber på gården.
In December 2013, local politicians celebrated with a champagne toast as the municipality of Trondheim received permission from the Ministry of Local Government and Modernisation to develop 110 ha (272 acres) of high quality farmland for housing and business. The primary reason for this decision was the promotion of a more climate-friendly city. The land in question had been singled out as especially important for agriculture in previous planning processes. Based on documents, media texts and interviews, this article utilises situational analysis to scrutinise this puzzling political decision. It emphasises the importance of discourse in local decision making regarding scarce resources. Local interests and global issues are connected and made sense of in what Foucault (1972) called a “system of meaning”, which allows powerful economic interests and climate change mitigation measures to justify the permanent loss of farmland. As food production is invisible on the local political agenda, the re-implantation of multifunctional urban agriculture in the local food system could be a viable approach to slow further conversion of high quality farmland on the urban fringe. Journal of Rural Studies, Volume 64, November 2018, Pages 20-27
Rådgivning i landbruket – en casestudie, er en rapport som oppsummerer arbeidspakke 2 i forskningsprosjektet Kompetent bonde som har blitt ledet av Ruralis og pågått i perioden 2015 – 2018. Målet med casestudien var todelt: 1) å studere sentrale faktorer for innovasjon og endring av praksis blant bønder og 2) å studere hvilke modeller og metoder som kan bli identifisert i rådgivninga og hvordan disse fungerer. For å svare på forskningsspørsmålene har vi gjennomført casestudier av rådgivningstilbud hos fire av våre samarbeidspartnere i prosjektet: Felleskjøpet, Tine, Norsk Landbruksrådgiving og Nortura. Rapporten oppsummerer resultater fra casestudiene og gir avslutningsvis forslag til tiltak for å styrke kompetanseutvikling i landbruket.
Denne rapporten er en studie av Regionale miljøprogram (RMP) og Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL), som undersøker hvorvidt programmene er tilpasset norske bønders motiver når det kommer til å gjennomføre miljøtiltak? RMP og SMIL er miljøprogram som bygger på utdeling av økonomiske insentiver i bytte mot bærekraftige driftsendringer hos bøndene. Jeg argumenterer for at myndighetens valg om å bruke økonomiske insentiver som primært virkemiddel baseres på en forutsetning om at bøndene først og fremst motiveres av egen økonomisk vinning. Med denne rapporten søker jeg å teste denne forutsetning ved å studere hvordan økonomiske forhold og andre elementer spiller inn på norske bønders sannsynlighet for å iverksette miljøtiltak fra RMP eller SMIL. Mine hovedfunn viser at bøndene påvirkes av normative og sosiale forhold i tillegg til økonomiske forhold. Effekten av de økonomiske forholdene samsvarer heller ikke med teorien om økonomisk motivasjon slik myndighetene legger den til grunn. Videre har kunnskapsrelaterte forhold mye å si for hvor sannsynlig det er at bøndene iverksetter miljøtiltak.
Økt bruk av snøskuter i utmarka, og i forbindelse med friluftsliv, har ført til en interessekonflikt mellom parter som har ulikt syn på hva friluftsliv er. For å forstå hva debatten og interessekonflikten om snøskuterkjøring i utmark dreier seg om har jeg gjennomført dybdeintervjuer med relevante informanter som befinner seg på ulike sider av debatten. Utgangspunktet mitt har vært Tydal kommune i Trøndelag, som var en av de første kommunene til å etablere rekreasjonsløyper for skuterkjøring etter endringen i motorferdselloven i 2015. Lovendringen innebar at kommunene fikk tillatelse til å etablere rekreasjonsløyper hvis de ønsket det. Gjennom studien har jeg funnet tre kjerner i debatten, disse dreier seg om skutermotstandernes holdninger om at skuterkjøring ikke hører hjemme i friluftslivet, snøskuterkjørernes ønske om å inkluderes i den allmenne forståelsen av friluftsliv, og til slutt bygdefolkets ønske om å selv kunne bestemme over egen utmark.
Trender i norsk landbruk (Trendundersøkelsen) er en spørreundersøkelse blant norske gårdbrukere. Den gjennomføres av Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning (tidligere Norsk senter for Bygdeforskning). Undersøkelsen har vært gjennomført annethvert år siden 2002, og årets undersøkelse er den niende i rekken. Det er dermed etablert en database som gir informasjon om utviklingen innen landbruket over tid. Undersøkelsen finansieres av Ruralis som en del av deres strategiske instituttsatsing. I tillegg til den nasjonale undersøkelsen, har det blitt trukket fylkesvise ekstrautvalg, som er finansiert av de respektive fylker. For Møre og Romsdal er det tidligere gjort fylkesvise datainnsamlinger i 2008, 2012 og 2016. Formålet med Trendundersøkelsen er å bidra til den generelle kunnskapsproduksjonen om norsk landbruk. Statistisk sett er landbruket godt kartlagt, men det finnes likevel felt der man mangler gode data. Dette gjelder spesielt ulike sosiokulturelle forhold innen landbruket. Vi spør derfor blant annet om hverdagen til bonden, om familien og gårdshusholdet, om annen næringsaktivitet (bygdenæringer), samt om bondens investeringslyst og planer for framtida. Ruralis inngikk i 2017 et samarbeid med Rådhuset Vingelen, for å gjøre resultatene fra Trendundersøkelsen enda lettere tilgjengelig. Sammen leverer vi skreddersydde analyser og rapporter ut fra hvilke tema og spørsmål det er ønske om å studere nærmere. Denne rapporten baserer seg på ekstrautvalg som er gjennomført i Møre og Romsdal i 2018, med analyser av sammenhenger og utviklingstrekk på flere temaområder. Vi har belyst følgende tema: Økonomi, inntjening og investeringer, framtidstro, optimisme og rekruttering, bygdenæringer og samvirke. Rapporten er bestilt av Fylkesmannen i Møre og Romsdal.
Trender i norsk landbruk (Trendundersøkelsen) er en spørreundersøkelse blant norske gårdbrukere. Den gjennomføres av Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning (tidligere Norsk senter for Bygdeforskning). Undersøkelsen har vært gjennomført annethvert år siden 2002, og årets undersøkelse er den niende i rekken. Det er dermed etablert en database som gir informasjon om utviklingen innen landbruket over tid. Undersøkelsen finansieres av Ruralis som en del av deres strategiske instituttsatsing. I tillegg har det enkelte år blitt trukket fylkesvise ekstrautvalg, som er finansiert av de respektive fylker. For Troms og Finnmark er det tidligere gjort fylkesvise datainnsamlinger i 2012. Formålet med Trendundersøkelsen er å bidra til den generelle kunnskapsproduksjonen om norsk landbruk. Statistisk sett er landbruket godt kartlagt, men det finnes likevel felt der man mangler gode data. Dette gjelder spesielt ulike sosiokulturelle forhold innen landbruket. Vi spør derfor blant annet om hverdagen til bonden, om familien og gårdshusholdet, om annen næringsaktivitet, samt om bondens investeringslyst og planer for framtida. Ruralis inngikk i 2017 et samarbeid med Rådhuset Vingelen, for å gjøre resultatene fra Trendundersøkelsen enda lettere tilgjengelig. Sammen leverer vi skreddersydde analyser og rapporter ut fra hvilke tema og spørsmål det er ønske om å studere nærmere. Denne rapporten baserer seg på ekstrautvalg som er gjennomført i Troms og Finnmark i 2018, med analyser av sammenhenger og utviklingstrekk på flere temaområder. Vi har belyst følgende tema: Økonomi, gjeld og framtidstro, ombygging og investeringsplaner, beite, grasfôring og rovdyr, kompetanse, leiejord samt bygdenæringer. Rapporten er bestilt av Fylkesmannen i Troms og Fylkesmannen i Finnmark.