Filtrer publikasjoner

R-8/20 Muligheter og barrierer for innføring av klimatiltak på norske gårder

Rapport
Sammendrag Last ned PDF

Denne rapporten undersøker hvilke muligheter og barrierer for innføring av klimatiltak norske bønder ser i jordbruket i dag. Rapporten presenterer resultatene fra to spørsmålsbatterier i spørreundersøkelsen «Trender i norsk landbruk 2020». De statistiske analysene viser at det er en del forskjeller mellom ulike bønder og ulike gårder i hvilke tiltak de velger å gjennomføre, samt hvorfor de velger å gjennomføre ulike tiltak. Kunnskap om hvilke bønder som utfører tiltak, og hvilke faktorer de anser som viktige for gjennomføring, er nødvendig i det videre arbeidet med å legge til rette for ytterligere implementering av tiltak som skal redusere jordbrukets klimagassutslipp.

R-7/20 Dagens klimautfordringer og tidligere miljøtilpasninger i norsk jordbruk – hva kan vi lære?

Rapport
Sammendrag Last ned PDF

Rapporten viser resultater fra analyser av tidligere miljøaksjoner som involverte norsk landbruk: Mjøsaksjonen (1973-1982) og Morsa-prosjektet (om utbedring av miljøstatusen i vassdrag i tidligere Østfold fylke, fra 1999-2007). Resultatene munner ut i en serie læringspunkter. Formålet med å utarbeide læringspunkter med bakgrunn i analyse av to miljøaksjoner er å bidra til kunnskapsutvikling. I CLIMPLEMENT-prosjektet er ambisjonen å beskrive prosesser og løsninger som kan bidra til vellykket iverksetting av klimapolitiske tiltak på bruksnivå i norsk landbruk, bl.a. ved å beskrive og analysere tidligere miljøtilpasninger i jordbrukssektoren. I siste instans kan kunnskapen fra CLIMPLEMENT bidra til fremtidig politikkutforming på feltet.

R-4/20 Bonden som landskapsforvalter i et praksisfellesskap. Jordbruk, flystøy og moralske landskap

Rapport
Sammendrag Last ned PDF

Rapporten omhandler Ørlandsjordbruket og hvordan en gruppe støyberørte bønder tilpasser seg utbyggingen av ny kampflybase i nærmiljøet. Kampflybaseutbyggingen medfører at videre bosetting i nærområdet er uønsket, og samtlige beboere i det som blir definert som rød støysone blir derfor tilbudt innløsning av bolighus. Samtidig blir det forventet at landbruksvirksomheten i området videreføres. For 33 gårdsbruk innebærer dette at bøndene må ta stilling til hvorvidt de vil flytte fra gården eller ikke, samt hvordan de eventuelt kan tilpasse gårdsdrifta.

R-6/20 Endret jordbruk – spredte arealer

Rapport
Sammendrag Last ned PDF

Ressursheftet retter seg inn mot personer eller organisasjoner som ønsker å øke sin kunnskap om spredt arealgrunnlag i landbruket, effekter av dette og mulig omorganisering av arealer. Ut fra dette er målgruppen for heftet rådgivere i landbruket, landbruksmyndig-heter på ulike nivå, organisasjoner, samt bønder, eiere og andre berørte. Ressursheftet beskriver bl.a. hvordan bønder og eiere opplever problemet, hvordan en kan få oversikt over arealfordelingen i et område, effekter for økonomi, miljø og aktører (bønder, eiere m.m.), metoder for å sette temaet på dagsorden lokalt og lovgivning som virker inn.

R-5/20 Jordleie – bonde og jordeier i samspill i et marked

Rapport
Sammendrag Last ned PDF

Denne rapporten bidrar med kunnskap om bønders og jordeieres erfaringer med leiejord og deres opplevelse av leiejordsituasjonen. Dette inngår i prosjektet LANDFRAG der formålet er å bidra til mer hensiktsmessig arrondert og lokalisert jordbruksareal for å få til en effektiv og bærekraftig produksjon av mat og fôr. Rapporten er basert på intervjuer av bønder og jordeiere, samt erfaringer fra prosjektet LANDFRAG. I rapporten anbefales følgende tiltak: Informasjonskampanje for leiejordskontrakter, interessekartlegging i forbindelse med inngåelse av kontrakter, bedre leiekontrakter, bruk av jordmegler og etablering av åpne jordleieregistre.

A-4/20 Governing dual objectives within single policy mixes: an empirical analysis of large carnivore policies in six European countries

  • Katrina Rønningen
  • Auvikki de Boon
  • Camilla Sandström
  • Ugo Arbieu
  • Inger Hansen
  • Lisa Lehnen
  • Agnese Marino
  • Mari Pohja-Mykrä
  • Camilla Risvoll
  • Geir-Harald Strand
Artikkel
Sammendrag

Policy mixes (i.e. the total structure of policy processes, strategies, and instruments) are complex constructs that can quickly become incoherent, inconsistent, and incomprehensive. This is amplified when the policy mix strives to meet multiple objectives simultaneously, such as in the case of large carnivore policy mixes. Building on Rogge and Reichardt's analytical framework for the analysis of policy mixes, we compare the policy mixes of Norway, Sweden, Finland, the Netherlands, Germany (specifically Saxony and Bavaria), and Spain (specifically Castilla y León). The study shows that the large carnivore policy mixes in the case countries show signs of lacking vertical and horizontal coherence in the design of policy processes, weak consistency between objectives and designated policy instruments, and, as a consequence, lacking comprehensiveness. We conclude that creating consistent, coherent, and comprehensive policy mixes that build on multiple objectives requires stepping away from sectorized policy development, toward a holistic, systemic approach, strong collaborative structures across policy boundaries and regions, the inclusion of diverse stakeholders, and constant care and attention to address all objectives simultaneously rather than in isolation.

A-3/20 Det som teller eller det som kan telles? Rasjonalisering som maktmiddel i arealpolitikken

Artikkel
Sammendrag

Denne artikkelen er en situasjonsanalyse (Clarke, 2005; Clarke et al., 2018) av to jordvernsituasjoner i Trondheim og Toronto. I artikkelen identifiseres diskurser om jordvern i planprosessen «Kommuneplan Trondheim 2012-2024», mens Greenbeltplanen i Toronto diskuteres som en sammenlignende situasjon. Både i den norske og den canadiske situasjonen påvises diskurser på samfunnsnivå og mikronivådiskurser. I Trondheimssituasjonen beskriver artikkelen hvordan utbyggerinteresser rasjonaliserte nye boliger på matjord ved å gripe diskursen om klimagassutslipp fra transport og fortetting. Diskursen var her preget av målbare indikatorer for klimagassutslipp, som fungerte som en forenkling for å sammenligne alternativer. Jeg beskriver også lokalpolitikere som valgte å benytte kunnskap fra konsulentrapporter i stedet for utredninger fra kommunens egne planleggere, og prøver å vise at skatteinngang fra nye innbyggere som de potensielt kunne miste til nabokommunene, så ut til å veie tungt her. I Toronto viser jeg hvordan en nyliberal rasjonalisering av en rekke verdier ble brukt for å forankre jordvern, noe som også ser ut til å gi makt til videreføring av jordvernet. Norsk sosiologisk tidsskrift, 05/2020 (Volum 4), Nivå 1, Sidetall 260-274

N-5/20 Nasjonal og global tilgang på fôrråvarer til akvakultur

Notat
Sammendrag Last ned PDF

Fiskefôr er et kontroversielt tema i debatten om bærekraftig og klimaansvarlig matproduksjon. Situasjonen er at tradisjonelt fôrråstoff fra havet ikke er tilgjengelig i tilstrekkelige mengder og at mesteparten av dagens konvensjonelle fôr til havbruksnæringa kommer fra landbruksbasert produksjon. Debatten om det nevnte fôret er ofte politisk motivert, og faktakunnskap er ofte mangelvare. Samtidig er det mobilisert en sterk FoU-innsats med sikte på å utvikle nye fôrråstoff fra både land og hav som kan ha potensiale til å gi sterk økning i tilgangen på kostnadseffektivt fôr til akvakultur og havbruk. Mye av den nye fôrteknologien er imidlertid på konseptstadiet eller under utprøving. I påvente av gjennombrudd i nye fôrteknologier er det viktig å avklare fakta om økonomi, bærekraft og klimaavtrykk knyttet til konvensjonell fôrproduksjon, slik at veksten i norsk og internasjonal produksjon av marint protein ikke blir hindret unødig.

A-1/20 Locked-in or ready for climate change mitigation? Agri-food networks as structures for dairy-beef farming

Artikkel
Sammendrag

Many countries have included agriculture as one of the sectors where they intend to obtain significant greenhouse gas emission reductions. In Norway, the dairy-beef sector, in particular, has been targeted for considerable emission cuts. Despite publicly expressed interest within the agricultural sector for reducing emissions, significant measures have yet to be implemented. In this paper, we draw on qualitative data from Norway when examining the extent the wider agri-food network around farmers promotes or restrains the transition toward low-emission agricultural production. A qualitative analysis based on interviews with key stakeholders from various parts of the agri-food network of dairy-beef indicates that, if it is up to the dairy-beef system itself, it will develop in the direction of continued increased production volumes and increased efficiency in production, combined with moderate measures to reduce emissions. There is an obvious reluctance to stimulate the consumer demand toward other products or meat products with reduced emissions because such a solution would complicate full exploitation of existing agricultural resources and hence could bring considerable negative economic consequences. Another factor limiting the scope and drive towards a low-carbon production is that the effects of various potential climate measures do not appear as unambiguous. Our study indicates that the dairy-beef sector will likely not reach the goal of reduced emissions from its own initiatives. Rather, significant changes would probably require both push and pull support from forces outside the agricultural system. https://doi.org/10.1007/s10460-020-10134-5

R-3/20 Nyurbanismen og urbane landsbyer. Et geografisk perspektiv på Verksbyen i Fredrikstad

Rapport
Sammendrag Last ned PDF

Byene ble kritisert i tiden etter andre verdenskrig, og en følge av dette, var nyurbanisme og en ny tenkning rundt byutvikling. Nyurbanistene hadde blant annet et sterkt fokus på det å skape sted, kontra de moderne byene mange mente var for like og dermed ikke hadde sin egen sjel og identitet. Også i Norge ble byutviklingen på denne tiden etter hvert kritisert. I Norge dominerte drabantbyene byutviklingen i og rundt de største byene i tiden etter verdenskrigen, og kritikken mot disse inneholdt også meninger om at de fleste drabantbyene ble veldig like og uten sin egen identitet. Urbane landsbyer er en retning innenfor nyurbanismen som er mye brukt internasjonalt. I for eksempel Kina og USA er begrepet mye brukt, både i forskning og rundt byutviklingsprosjekter. Urbane landsbyer er omtrent ikke brukt som begrep i Norge. Denne rapporten ser teori om urbane landsbyer og hvordan dette passer inn i en norsk kontekst. Med Verksbyen i Fredrikstad som case argumenteres det for hvorvidt urbane landsbyer er relevante, og avslutningsvis presenteres et forslag for en definisjon av en urban landsby i en norsk kontekst.

Jordvernets vilkår – mellom verdier og verdi. En empirisk studie av mening, kunnskap og makt i planlegging og politikk

Doktoravhandling og hovedoppgaver
Sammendrag Last ned PDF

Avhandlingen «Jordvernets vilkår – mellom verdier og verdi. En empirisk studie av mening, kunnskap og makt i planlegging og politikk» er en artikkelsamling bestående av fem artikler og en innledning som binder artiklene sammen. Artiklene bygger på undersøkelser av jordvern i fire case: 1) Det historiske jordvernet i jordloven og endringer i denne, 2) jordvernet i kommuneplan Trondheim, som er avhandlingens dybdestudie, 3) jordvernets suksesshistorie Toronto som kontrastcase, og 4) jordvernet i organisasjonssfæren på nasjonalt nivå i Norge. Avhandlingen er en blanding av empiriske artikler, og en redegjørelse for hvordan vi kan tenke bredere om de prosessene som studeres.

Finance or Food?: The Role of Cultures, Values, and Ethics in Land Use Negotiations

Bok
Sammendrag

Exploring the ways in which culture, systems of value, and ethics impact agriculture, this volume addresses contemporary land questions and conditions for agricultural land management. Throughout, the editors and contributors consider a range of issues, including pressure on farmland, international and global trade relations, moral and ethical questions, and implications for governance. The focus of Finance or Food? is land use in Australia, Canada, and Norway, chosen for their commonalities as well as their differences. With reference to these specific national contexts, the contributors explore political, ecological, and ethical debates concerning food production, alternative energy, and sustainability. The volume argues that recognition of food, finance, energy, and climate crises is driving investments and reframing the strategies of development agencies. At the same time, food producers, small farmers, and pastoralists facing eviction from their land are making their presence felt in this debate, not just locally, but in national policy arenas and international fora as well. This volume investigates the many ways in which this process is occurring and draws out the cultural implications of new developments in global land use. An important intervention into a timely debate, Finance or Food? will be essential reading for both academics and policymakers.

Etter oljen. vår bioøkonomiske fremtid

Bok
Sammendrag

Skal bioøkonomien overta når oljen tar slutt? En slik overgang vil innebære en rekke endringer innen blant annet jordbruk, skogbruk, fiskeri, akvakultur, biovitenskap og industri. En «smart» bioøkonomi vil kreve utvikling på tvers av disse biosektorene. Å få til en overgang som også er samfunnsmessig akseptabel for befolkningen, krever kloke politiske beslutninger, og kunnskapsgrunnlaget må styrkes. Satsing på bioøkonomi reiser en rekke nye spørsmål: Hva vil det innebære i praksis at bioøkonomi får en større rolle? Hvordan styrke omstillingen til en mer biobasert økonomi? Hvilke initiativer og virkemidler må til for å gjennomføre et skifte fra olje- til biobasert økonomi? Hva skal man forstå med begrepet bioøkonomi? Etter oljen. Vår bioøkonomiske fremtid diskuterer forskjellige aspekter, muligheter og utfordringer ved en slik overgang. Boka er aktuell for studenter, aktører i næringslivet, politikere, myndigheter, organisasjoner, forskere og ikke minst den interesserte samfunnsborger. Boka er en del av prosjektet BIOSMART, finansiert av Norges forskningsråd og ledet av Ruralis - Institutt for rural- og regionalforskning.

R-2/20 Trender i norsk landbruk 2020

Rapport
Sammendrag Last ned PDF

Trender i norsk landbruk er en nasjonal spørreundersøkelse blant norske gårdbrukere som gjennomføres av Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning. Undersøkelsen ble gjennomført første gang i 2002, og har siden den gang blitt sendt ut til et tilfeldig utvalg bønder hvert andre år. Dette gjør at årets undersøkelse er den tiende i rekken. Målet har vært å få etablert en kvantitativ tidsserie som gir informasjon om utviklingen innen landbruket over tid. I tillegg til strukturelle sider ved landbruket, dekker spørreundersøkelsen også sosiokulturelle tema som ofte ikke kommer frem i den registerbaserte statistikken. I denne rapporten legger vi frem de første resultatene fra spørreundersøkelsen Trender i norsk landbruk 2020, der 1170 bønder deltok. Undersøkelsen ble sendt ut i tidsrommet januar-februar, i forkant av koronakrisen, og kan på den måten gi en status av norsk landbruk før effektene av koronakrisen. Vi vil i denne rapporten se nærmere på resultater fra undersøkelsen innenfor tema som bønders økonomi og investeringsvilje, arbeidsinnvandring i landbruket, klima og landbruk, holdninger og politikk, og rovdyr.

R-1/20 Innsikt fra Ungdommenes distriktspanel

Rapport
Sammendrag Last ned PDF

Denne rapporten er en sammenstilling av kvantitative data fra Ungdataundersøkelsen som belyser forskjeller og likheter mellom unge i distriktene og unge i resten av landet, og kvalitative data innhentet av Ungdommenes distriktspanel. Rapporten gir innsikt i hvordan ungdom i distriktene ser på blant annet sitt eget lokalmiljø, arbeidsmuligheter, utdanning, og fremtiden.

N-3/20 Mer bruk av bygg på norske matbord. Resultater og råd fra et forprosjekt

Notat
Sammendrag Last ned PDF

Dette er en rapport fra et forprosjekt som undersøkte forutsetninger og muligheter for en større satsing på å øke bruk av kornarten bygg til mat. Forprosjektet ble finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA) – utredningsmidler, tilsagn nr. 159197. Prosjektet ble gjennomført i tiden september 2019 til og med februar 2020 i tett samarbeid med aktørene Norges Bygdekvinnelag, Opplysningskontoret for brød og korn og Norske Felleskjøp.