Filter publications

A-17/20 Rural communities and schools – Valuing and reproducing local culture

Article
Summary

School closures are frequently and widely discussed and provoke debates both at the local community level and in national arenas. Our study was inspired by the local resistance to school closures in Norwegian rural areas, asking how local inhabitants cope with threats of school closure. The study is based on seven group interviews with parents, grandparents, and teachers in four rural communities which have experienced recurring threats of school closure. In this article we explore how they argued to keep their schools open and how this links with valuing and reproducing local communities and cultures. The teachers and parents reported on extended school-community activities involving local populations and next of kin across generations. Through the school the inhabitants possess resources enabling them to deal with the activities and ceremonies that belong to life in general, and which frame and give integrity to their lives in the local community. When introducing village activities at school and school activities in the village, multi-generational learning and socialisation become part of the rural community's viability and continuity. The school imports and transfers knowledge related to the curriculum (natural science, math, history, geography) through practical events and exercises. These practices and activities potentially also inspire and create new generations of hunters, fishermen and mountain hikers giving them a sense of belonging to and being affiliated with the local community. The gendered aspects of rural life and how this is reflected in the teachers' practices and local inhabitants' participation in school activities became evident when analysing practices toward hunting and fishing. Whether the school-community-nature practices preserve or explode traditional gender ideologies is to be researched further. Journal of Rural Studies, Volume 80, Pages 626-633

A-10/19 Local Ambivalence to Diverse Mobilities – The Case of a Norwegian Rural Village

Article
Summary

In Norway, immigration and tourism have recently become important drivers of diversity in rural communities. While rural migration mostly has been studied from the migrants’ perspective, this paper examines how long‐term residents in a Norwegian rural mountain resort characterised by seasonal tourism and labour immigration experience the flux of diverse migrants and how this affects them and the local community. The paper is based on 12 interviews with men and women who are long‐term community residents. A major narrative of the locals is that of the village and its inhabitants as accustomed to mobility, a local knowledge acquired through decades of tourism and in‐migration. But there are also narratives of ambivalence and contradictions and of the place as saturated by mobilities. The paper explores how locals adjust to and avoid these mobilities. Sociologia Ruralis. 10.1111/soru.12263

B-1/16 Lokalsamfunn

Book
Summary

I denne vitenskapelige antologien formidler en rekke samfunnsforskere forskningsbasert kunnskap om lokalsamfunn, hva et lokalsamfunn kan være og hvilken rolle det spiller. Lokalsamfunn representerer både endring og stabilitet og kapitlene presenterer ulike tematiske innfallsvinkler til lokalsamfunn som fenomen. Sentrale spørsmål i boken handler om hva et lokalsamfunn er, og hvilken rolle fellesskap, identitet, kultur og lokal utvikling spiller i dag. Hvilken betydning har organisasjoner og institusjoner når det kommer til å skape og reprodusere lokalsamfunn, og hvordan påvirkes lokalsamfunn av fenomener som globalisering og mobilitet? Boken har som mål å kunne tilby oppdatert kunnskap og innsikt på feltet. Boken har 21 kapitler skrevet av forskere fra ulike fag, blant annet sosiologi, geografi, antropologi og samfunnsplanlegging. I likhet med lokalsamfunnene den beskriver, representerer boken mangfold og variasjon, både i metode, teori og tematikk. Boken henvender seg til studenter og forskere innenfor samfunnsvitenskapelige fag, fagpersoner innen samfunnsplanlegging og forvaltning og til alle som er opptatt av og interessert i spørsmål som berører lokalsamfunn i bygd og by. Oslo: Cappelen Damm Akademisk

R-05/10 Små samfunn tar sats. Sluttrapport fra følgeevalueringen av Regjeringens småsamfunnssatsing

Report
Summary Download PDFOrder printed publication

Norsk senter for bygdeforskning har følgeevaluert Kommunal- og regionaldepartementets (KRD) Småsamfunnssatsing. En hovedkonklusjon er at Småsamfunnssatsingen virker. Det begrunner vi med satsingens betydning for mobilisering og engasjement i lokalt utviklingsarbeid. Den har vært et supplement til ordinære støtteordninger og forvaltningsapparat. I tillegg har satsingen bidratt til styrket motivasjon i lokalt utviklingsarbeid og bedre synliggjøring av det arbeidet som gjøres lokalt. Satsinger av denne typen har et forbedringspotensial særlig knyttet til utfordringene i de lokale prosjektene, som svak forankring, mangel på forpliktende avtaler mellom aktører, stor frivillig innsats, prosjektlederensomhet, manglende læringsoverføring og usikkerhet for videre drift. Til senere satsinger anbefaler vi inngåelse av avtaler og klare ansvarsforhold mellom deltakende parter, gjennomføring av målrettede samlinger med forpliktende deltagelse,bevissthet rundt og strategier i forhold til differensiert prosjektportefølje, krav til støttende organisering rundt prosjektleder, innføring av mentorordning og partnerskap mellom sektorer i offentlig forvaltning, opprettelse av ressursbank for ildsjeler, tydeliggjøring og styrking av KRDs rolle i forhold til småsamfunn, og en veileder i lokal samfunnsutvikling.

R-02/10 Hatten av! En analyse av prosjektlederrollen i lokale samfunnsutviklingsprosjekter

Report
Summary Download PDFOrder printed publication

Rapporten er basert på en kartlegging og analyse av prosjektlederrollen i prosjekter i Småsamfunnssatsingen (KRD) i BLEST-programmet (KRD/Husbanken). Datamaterialet består av en spørreundersøkelse til prosjektledere og fylkeskontakter, og intervjusamtaler med prosjektledere, prosjekteiere og fylkeskontakter. Prosjektlederes rolle og kompetanse, hvordan prosjektlederrollen utøves, hva som er vellykket prosjektledelse og hvorvidt prosjektledelse i lokalsamfunnsutvikling er en spesiell type prosjektledelse er utgangspunkt for analysen. Viktige funn er forekomsten av prosjektlederensomhet og prosjektlederrollen som et omfattende mangesysleri der både erfaringsbakgrunn, høy utdannelse og prosjektlederkompetanse er stikkord.

A-7/10 Dreaming of a smallholding

Article
Summary Order printed publication

Sociologia Ruralis. Vol 50(3)225-241, DOI: 10.1111/j.1467-9523.2010.00513.x The article examines a phenomenon associated with the rural idyll – the dream of becoming the owner of a smallholding in the countryside. Much research and policy concern in Norway have focused upon rural–urban migration trends and the consequences of the urbanisation process on the sustainability of rural communities. Less attention has been given to the counter trend, that is, urban dwellers searching for a better quality of life in the countryside. The article is based on data from a Norwegian national survey and analyses a question measuring respondents' interest in buying a smallholding. The analysis involves an estimation of a regression model to determine which demographic, socioeconomic and attitudinal variables influence people's interest in buying a smallholding. Further, we were interested in their plans for the smallholding (farming, residence, second home) and the kind of influences these potential new smallholding owners might have on rural communities. Three categories of potential smallholders are identified: aspiring farmers, country-life lovers and recreation seekers. The results indicate that those who live in urban areas are more interested in buying a smallholding than those already living in rural areas.

P-1/07 The Dream of a Small-holding

Paper
Summary Download PDFOrder printed publication

Paper to the XXII ESRS Congress 20-24 August 2007 in Wageningen, The Netherlands Rural areas have undergone significant demographic, social and cultural changes throughout the last 50-60 years, and much research and policy interest has focussed upon rural-urban migration trends and the consequences of the urbanisation process for the sustainability of rural areas. In Norway, less attention has been given to the counter-trend, that is, urban people searching for a better quality of life in the countryside. Associating certain values with rural places – like a safe and clean environment, healthy lifestyles and strong community cohesion – might help to strengthen the attractiveness of the countryside for urban dwellers. For instance, in a Norwegian national survey, six out of ten people agreed with the statement that ‘life in the countryside is more fulfilling than urban life’. Further, 27 percent of respondents reported that they are interested in buying a small-holding in the countryside. While the majority of those surveyed expressed a wish to operate and/or live on the holding, a group of people also aspired to buy a small-holding as a second home. This paper explores the characterisitcs of the different groups who are interested in buying a small-holding and discusses the implications and potential for a future source of revitalisation for rural areas.

R-01/05 Bygda som bustad

Report
Summary Download PDFOrder printed publication

Rapporten er ei doktoravhandling i sosiologi ved Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet. Avhandlinga utgjer fem artiklar, samt innleiings- og metodekapittel. Artiklane er kvar for seg sjølvstendige arbeid som omhandlar sider ved bygda som bustad. Bakgrunnen for analysane er korleis bygd og bygdeliv er opplevd blant eit utval personar som har gått mot flyttestraumen; inn- og tilbakeflyttarar til bygdene. Avhandlinga viser korleis forholdet til og opplevinga av bygd og by endrar seg gjennom livsløpet, delvis i kontrast til kvarandre – men og på ein komplementær måte. Ideen om det trygge lokalsamfunnet med familienettverk, slektskap og oversikt er viktig for bygdebusettinga, samtidig som behovet for tryggleik endrar seg med livsfase. Opplevinga av bygda som trygg og god, i eit samfunn der alle kjenner alle, har likskap med førestellingar som er samla i det akademiske omgrepet ’rural idyll’. Samtidig representerer den moderne bygda levemåtar som ikkje skil seg stort frå det øvrige samfunnet. Med unntak av betydeleg høgare nabokontakt i bygdene, er det relativt mykje likskap i sosial kontakt mellom områdetypar. Sosial kontakt er likevel ei viktig side ved opplevinga av den trygge bygda. Avhandlinga viser og at bøndene i den moderne bygda får ein ’minoritetsstatus’. Det særeigne ved bonden sin levemåte representerer både eit ytre press på eiga livsform, og andre føringar på det å velje bygda som bustad.